Samfunnsmedisinsk kommunal beredskapsvakt har lenge vært en fanesak for LSA. Vi tror befolkningen er tjent med en formalisert vakt som kan vurdere, og eventuelt fatte vedtak, i akutte saker innen smittevern, miljøretta helse- vern eller psykisk helsevern. Fortsatt har bare Bergen, Oslo og et fåtall andre kommuner etablert beredskapsvakt. Løsningen mange steder kunne vært interkommunalt samarbeid. Legene i beredskapsordningen kunne etablert faglige nettverk for å utveksle informasjon, samt avstemme praksis. LSA sine krav har blitt systematisk avvist fra KS, selv om statlige virksomheter krever at kommunens samfunnsmedisinske ansvarlig skal kunne nås til en hver tid. I koronatiden har forventningen om tilgjengelighet skapt et uholdbart press på mange kommuneoverleger som rapporterer om 16 timers arbeidsdager, ofte uten helgefri og med utilstrekkelig sommerferieavvikling. I praksis har kommuneoverlegene håndtert meldinger fra sykehus, laboratorier, presse og fra kolleger i andre kommuner i forbindelse med smitteoppsporing på tvers av kommunegrensene. I tillegg er kommuneoverlegene en uvurderlig fagressurs og beslutningsstøtte for kommunens helsepersonell, administrasjon og politiske ledelse.
Pandemien har vist med all tydelighet hvor underbemannet og sårbar kommunal samfunnsmedisin er, spesielt etter kommunereformen. Samtidig er det nå blitt tydelig hvilken nøkkelrolle samfunnsmedisinerne har. De nye storkommunene fra 2020 hadde for en gangs skyld mulighet til å planlegge solide samfunnsmedisinske avdelinger, til en brøkdel av prisen for hva brannvern, legevakt og annen kommunal beredskap koster. Det er særdeles skuffende å erkjenne at staten, selv et halvt år inn i pandemien, ikke har sørget for å sikre samfunnsmedisinsk beredskap og bemanning i kommunene. Mye tyder på at pandemien vil prege oss et par år til. Nåværende struktur er ikke bærekraftig!
Styret i LSA jobber nå aktivt for å forbedre situasjonen. I forhandlingene om særavtalen som regulerer vilkår for leger ansatt i kommunen (SFS 2305), ble det brudd i 2019. Etter planen skulle avtalen til nemdbehandling i mars 2020, men ble utsatt pga. pandemien, og utsatt til de ordinære tarifforhandlingene som er i gang i september 2020. Det vil si at det denne gang også foreligger rett til konflikt/streik. I skrivende stund er utfallet av forhandlingene ukjent. Men det er helt nødvendig med strukturelle grep som sikrer forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap og bemanning.
LSA kjenner sine medlemmers arbeidssituasjon best. Men mange legegrupper og alle legeforeningens yrkesforeninger har satt fokus på legers arbeidsbelastning. Vaktplaner har vært uforutsigbare, og de næringsdrivende legene har opplevd usikkerhet knyttet til sin personlige økonomi. Leger må tolerere å stå for en støyt i en krisesituasjon. Men vi kan ikke godta urimelig arbeidsbelastninger over tid. Dette handler primært ikke om lønn eller andre goder for våre medlemmer. Først og fremst bør kampen handle om hva befolkningen bør kunne forvente av det offentlige Norge. Samtidig må alle leger kunne forvente forutsigbare og forsvarlige arbeidstidsordninger. Det er derfor nødvendig at legeforeningen opptrer samlet, og med styrke, overfor befolkningen og våre folkevalgte.