- Står støtt og samlet

Høsten har vært en spennende reise for Legeforeningens president Marit Hermansen. - Det å stå i 5 uker i samholdet som vi opplevde under streiken, ga inspirasjon og energi. 

- Står støtt og samlet
Marit Hermansen tar gjenvalg som president.
Av Tove Myrbakk

Samtidig understreker presidenten at det å ta ut folk i streik er veldig alvorlig.
  - Det rammer pasientene, og det er en belastning for alle parter i konflikten. Heldigvis har vi en samlet organisasjon som var godt forberedt. Det gjør at vi kan bruke energien på det som skjer der ute, også under streiken. Vi i sentral streikeledelse var veldig bevisst på å bruke tid på å reise ut til de streikende, og overalt var det stor streikevilje.
 En samlet fagbevegelse har støttet legestreiken, noe som var svært viktig for oss. Alle de fem hovedorganisasjonene var klare på at legeforeningen kjemper en kamp for hele fagbevegelsen, en kamp for viktige kollektive arbeidstakerrettigheter. 
  - En slik støtte forplikter?
  - Ja, det gjør det helt klart. Kampen for medbestemmelse, involvering og den norske modellen er vi sammen om. Streiken handler om noe som er større enn oss selv. Vi skal ha oppmerksomhet fremover på hva som skjer i andre sektorer, og gi vår støtte når det er behov for det.
 Til høsten er det valg av president og nytt sentralstyre, og Marit Hermansen stiller til gjenvalg for to nye år som sjef i en av landets mektigste foreninger.
Uforløst potensiale
- Det er mye å ta fatt på, og mange spennende ting er på gang i Legeforeningen. Fastlegeordningen står støtt, og vi skal hegne om den. Men vi må å se muligheter for utvikling – hvis ikke vil ordningen forvitre. Det er viktig å ta vare på det personlige ansvaret, listeansvaret. Det er det som er kjernen i ordningen. Vi har fått til et bedre samarbeid med spesialisthelsetjeneste, men internt i kommunehelsetjenesten er det fortsatt mye å gjøre. Vi jobber med et prosjekt i Legeforeningen der vi ser hvordan denne tjenesten kan ledes bedre. Legene må ta utfordringen. Om vi ikke melder oss på, er det andre som mer enn gjerne gjør det. Og det tror jeg ikke vi ønsker. Foreløpig har vi hentet inn kunnskap og sett på ulike modeller. Prosjektet skal legges frem for landsstyret til våren. 
Stort er ikke nødvendigvis best
Legeforeningen har ikke tatt stilling til kommunesammenslåing, og Hermansen har ikke tro på at gigantkommuner nødvendigvis vil gi vesentlig bedre helsetjenester enn mindre kommuner.
  - Det er ikke sånn at størst er best bestandig. Kommunereformen kan gi bedre demokratiske prosesser enn interkommunale selskaper, men det er en balansegang. Det er problematisk at kommuneoverlegen sitter utenfor linjen, og ikke får delta i viktige prosesser. Vi trenger kommuneoverlegens medisinske kompetanse inn i kommuneledelsen.
 Om 20 år tror Hermansen vi har større legekontorer enn i dag, og mer samlokalisering.
  - Men vi må passer oss for å bli for store der og. I Sverige ser vi eksempler på det. Det siste året har vi møtt sentrale svenske helsepolitikere sammen med den svenske legeforeningen. Svenskene ser til oss og ønsker seg sin egen fastlegeordning.
Vi må rekruttere bredt, også de som ønsker en annen tilknytning enn å være eier. Fleksibilitet blir viktig, og det blir nok lettere å få til på større legekontor. Men da må kommunene vise interesse og bidra om vi skal få det til. Fastlegeordningen har fungert så bra at den har blitt en hvilepute for det offentliges ansvar. Kommunene må bli bedre på å ivareta sørge-for-ansvaret de har. Her har vi et samarbeid med KS om å lage en veileder for ledelse av legetjenesten.
Mer funksjonsfordeling
- Hva med spesialisthelsetjenesten?
  - Her er det flere scenarier. Om vi ser på de globale trendene vil vi fortsatt stå overfor en voldsom medisinsk utvikling – vi kan hjelpe flere med mer. Taktskiftet vi har sett de siste årene vil bare fortsette. Prioritering blir enda viktigere. Vi er bekymret for om styringsideologien av i dag blir med videre. Vårt velferdssamfunn er bygget på at vi  har klart å fordele godene fordi vi har sterke organisasjoner på arbeidstaker og arbeidsgiversiden som samarbeider godt med myndighetene, og god økonomi på grunn av oljepengene. Det store spørsmålet er om vi går i retning av et todelt helsevesen om 20 år, eller om vi klarer å ta vare på ønsket om en god offentlig helsetjeneste for alle. Likeverd og like rettigheter er rotfestet i det norske folk. Politikerne må ta det overordnede ansvaret og bestemme seg for hvilke ambisjoner de skal ha. Om de skal ha like store ambisjoner på helse som det norske folk ønsker, må politikerne slutte å kutte med ostehøvel. Vi mener Storting og regjering i dag ikke prioriterer helse så høyt som folk vil. Det er viktigere å få gjennom en ei veistubb enn mer penger til helse. Andre samfunnssektorer vinner. Vi skal vise hva vi kunne ha fått til med høyere bevilgninger – og utfordre politikerne i valgkampen på at vi trenger mer penger til helse. Vi vil gjerne hjelpe helseministeren til å bli en budsjettvinner.
Mer regionalisering
- Hva med lokalsykehusene?
  - Vi har helt sikkert lokalsykehus også om 20 år, men de ser nok litt annerledes ut enn i dag. Demografi, økonomi, behandlingsmuligheter og tilgang på spesialister er noe av det som vil avgjøre funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Her blir det viktig at man argumenterer faglig og redelig. Jeg tror helsevesenet blir enda mer regionalisert fremover. Allerede i dag er mange offentlige tjenester og etater regionalisert. Det vil også påvirke vår måte å arbeide på i foreningen. I dag er fylkesforeningene sterke og en viktig del av medlemmenes identitet. Vi bør alltid være organisert slik at vi kan løse de utfordringene medlemmene står overfor.
 - Hvor er Legeforeningen om 20 år?
- Jeg håper og tror vi fortsatt har en sterk fagmedisinsk akse, sterke yrkesforeninger og aktive foreningsledd. Legeforeningen skal være et tungt og traust tog, men likevel et hestehode foran. Politikerne i foreningen er fortsatt de som styrer retningen lokalt, regionalt og nasjonalt. Det sikrer legitimitet. Og så har vi fortsatt et godt og profesjonelt sekretariat som tilrettelegger og følger opp det som politisk ledelse prioriterer. Vi skal vokte oss for å ese ut administrativt, som jo er det vi kritiserer sykehusene for. Vi må finne balansen.
  13. februar møter hun og resten av forhandlingsutvalget i Rikslønnsnemnda. Her skal partene legge frem sine innlegg med påstand, og så vil nemnda fastsette ny tariffavtale mellom Spekter og Akademikerne. Vi ønsker våre fremste tillitsvalgte lykke til.