Ledelse som en del av undervisningen i medisinerstudiet

Uavhengig av om du skal bli UNNs neste sykehusdirektør (lykke til) eller ikke, skal vi alle lede. Små og store team. På en avdeling, en operasjonsstue, i en ambulanse eller på et legekontor.

Ledelse som en del av undervisningen i medisinerstudiet

Behandling av pasienter foregår i et samspill mellom flere ulike yrkesgrupper, men det er legen som til syvende og sist tar avgjørelsen. Nøkkelordet er samspill.

Samspill
En god lege er blant annet en lege som evner å påvirke fellesskapet på en avdeling. Slik at alle gjør oppgavene sine riktig, samtidig som de trives med å gjøre det. Altså er en god lege, en lege som kan en del om det å lede. En person som leder, uten at de andre føler at de blir styrt. En person som motiverer og samler yrkesgruppene, for at behandlingen til pasienten skal bli den beste. God ledelse er avgjørende for et godt samspill. Det norske helsevesenet har behov for leger som går frem som dyktige ledere. Vi må spille de andre gode, ved å lede teamet vårt i samme retning. Alle leger er ledere. En god lege, leder på en god måte.

Hvorfor?
For å kunne lede en gruppe mennesker må du enten ha et naturlig talent eller ha lært det. Finnes det egentlig noen som er den fødte leder? Kanskje. Men de er i fåtall. Noen ganger er vi heldige og får disse personene inn i høye stillinger i helsevesenet. Men hva med alle de som skal lede på makronivå i avdelingene eller legevakt, og som ikke er den fødte leder? Det er flertallet av oss.

Det har vist seg at leger ikke nødvendigvis er gode ledere i egenskap av å være lege. Noe historien har vist oss, også her. For at historien ikke skal gjenta seg må ledelse inn som en del av undervisningen i medisinerutdanningen. Lederegenskaper må læres. Det starter allerede i medisinerutdanningen.

Hvordan?
Ved amerikanske universiteter har man opprettet programmer hvor medisinerstudenter tar Master of Business Administration (MBA) samtidig med medisinerstudiet. Varianten kan minne om forskerlinjen. Universitetet i Bergen har valgt å innføre en lignende variant som den amerikanske modellen (MBA) for sine medisinerstudenter. I Tromsø har vi faget PROFKOM hvor det er naturlig å implementere undervisning i ledelse. Videre bør det vurderes om valgfri fordypning 1 på 2. studieår skal tilby studentene å velge ledelsesfag. Som et alternativ til dagens løsning, som kun satser på fåtallet av forskerspirene.

Den avgjørende faktor er kvaliteten på undervisningen. Hvem skal undervise i helseledelse? Miljøene for helseledelse er små. Vi må tenke nasjonalt, og kanskje til og med internasjonalt. Derfor er det naturlig å hente inn eksterne aktører når vi bygger opp en lederutdanning ved UiT.

Tiden er overmoden
Som alle andre egenskaper kommer god ledelse som et resultat av bevisstgjøring og ferdighetstrening. Universitetet i Tromsø må ta ansvar for å sikre at fremtidens helseledere har tilegnet seg gode lederferdigheter. Både for de store lederoppgavene, og de mindre på avdelingene.

Universitetet i Tromsø har ved flere anledninger vist at de tørr å prøve nye og fremtidsretta undervisningsmetoder. PROFKOM er et godt eksempel på dette. De klamrer seg ikke fast til det tradisjonelle bare fordi «det alltid har vært slik». Dette er en styrke, og en av grunnen til at undertegnende valgte å ta sin medisinerutdanning i Tromsø. Det er igjen på tide å tenke nytt og fremover. Tiden er inne for å få ledelse inn som en del av undervisningen i medisinerstudiet.

La oss sammen jobbe for vårt felles mål – at norsk medisinerutdanning også skal utdanne de dyktigste lederne i fremtidens helsevesen!

Cecilie Løkken
Styremedlem