Mal til besvær

Sist ut er fagavdelingen i Helse Nord RHF som 11. oktober distribuerte via Tromsø Kommune en ny henvisningsmal for henvisning til Regionale Vurderingsenhet for Rehabiliteringsopphold (RVE). Malen finner dere i vedlegg nederst på siden . (Malen er utarbeidet av Helse-Nord uten å inkludere fastlegene.)

Det er ingen tvil om at vi som fastleger skal skrive gode henvisninger. Vurderende spesialist skal få tilstrekkelig informasjon til å gjøre en helsefaglig vurdering om hvorvidt pasienten har rett til utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten og hvilken frist som skal gjelde. Det er ingen fastleger som ønsker å gjøre en dårlig jobb, men vi har lært oss til å være rett på sak og arbeide raskt. Det er en nødvendighet for å overleve med arbeidspresset i allmennmedisin.

Som henviser forholder jeg meg til Helsedirektoratets Henvisningsveileder. Se vedlegg nedenfor. Henvisninger som er mangelfulle kan ikke returneres til henviser uten vurdering. I så fall oppmuntres vurderende spesialist til å ta kontakt med pasient eller henviser for tilleggsopplysninger. Spesialisthelsetjenesten har også anledning til å ta inn pasienten for en egen vurdering før de gjør seg opp en mening om pasienten har rett til helsehjelp. Henvisningsdetaljene RVE nå ber om er nettopp slike opplysninger man forventer at spesialisthelsetjenesten skal utrede og behandle når de har pasienten; dette er ikke forhold som skal være ferdig kartlagt ved henvisning. Helse-Nord kan ikke forvente at fastlegene skal gjøre spesialisthelsetjenesten sin jobb.

Jeg håper alle kan ta seg tid til å se vedlegg, slik at dere ser hvor urimelig dette er. I tillegg er skjemaet fullt av inkonsekvente vurderingsspørsmål som ikke tilfører henvisningen økt kvalitet. Jeg gjengir et kort utvalg:

5.2 Legemidler i bruk. Her bes det ”spesielt” om opplysninger om smertestillende. RVE skal ha oversikten over legemidler i bruk, inkludert smertestillende, eventuelle b-preparater og dosering/bruk av disse. Mener Helse-Nord at vi spesielt skal merke hvilke medisiner som er smertestillende?

5.4. Hvordan tenker Helse-Nord at vi skal skille mellom ledd- og knokler og muskulatur på den ene siden, og ”bevegelsesapparatet” på den andre siden? Man skiller i samme punkt også mellom lidelser i kretsløp/respirasjon og deres betydning for personens funksjon og såkalt ”fysisk kondisjon.” Hva er logikken her? Samme med ”sansefunksjoner” og ”smerteplager.” Smertesansen er tross alt en sans.

5.5 Hvordan skiller man mellom hvorvidt pasienten er ”delvis selvhjulpen” eller ”hjelpetrengende” ved f.eks vask og påkledning? Kan det f.eks være at hvis man bare trenger hjelp til å knyte skolissene så er man ”delvis selvhjulpen” mens man er hjelpetrengende hvis man trenger hjelp til å ta på seg skoen?

5.6 har man under vurdering av arbeid/utdanning likestilt pensjonister med uføretrygdede personer. Hvordan har det seg? Kunne det kanskje vært nyttig å vite hvilket arbeid eller hvilken utdanning pasienten har (dette er ikke inkludert i deres skjema.)

I pkt 5.7 spør man om tilstanden er vurdert av spesialist. Heldigvis er 53% av allmennlegene spesialister. Utløser dette i en spesiell hastighet eller oppmerksomhet sammenliknet med henvisninger som er skrevet av en ikke-spesialist?

Pkt 6.0 er min favoritt. Her skal henvisende lege vurdere sin (?) motivasjon for rehabilitering, og dette skal avmerkes i en 5-punktskala fra ”meget god” til ”dårlig.” Hvilken skala er dette? Prøv å fyll ut selv. Og hva endres for pasienten om man krysser i luke nummer 2 eller 3? I samme punktet skal vi ta stilling til om vi vurderer om pasienten skal få hjelp i løpet av ”kort” eller ”lang” tid – også dette på en 5-punktsskala. Hvis man da scorer midt imellom (3. punkt), altså midt mellom lang og kort tid. Hvor lang tid blir det, Helse-Nord?

Til dere som ikke kjenner allmennlegenes datasystemer, gjøres oppmerksom på at dette skjemaet fra Helse-Nord ikke kan integreres eller scannes inn i våre datasystemer. Det er ikke et skjema vi kan fylle ut eller klikke oss igjennom, hver gang må vi skrive ord for ord, på hvert enkelt punkt.

Malen slik den foreligger nå er meget omfattende som momentliste. Dette kan medføre fare for at problemstillingen som mottaker faktisk skal vurdere ikke kommer klart nok frem. De øvrige momentene i veilederen er sekundære og mange av punktene dreier seg om informasjon som kan fremskaffes senere i forløpet ved behov.

Fastlegens henvisning bygger på en konkret, individuell vurdering av den enkelte pasients helsetilstand – og henvisningen vil avspeile dette. Spesialisthelsetjenesten skal innen 10 dager fra mottatt henvisning, vurdere henvisningen slik den foreligger og enten 1) avvise grunnet ikke medisinsk indikasjon, eller 2) gi rett til medisinsk behandling og frist for dette. Så går vi gjerne i dialog med våre fysikalsk-medisinske kollegaer om hensiktsmessig innhold, oppgavefordeling og tidsbruk ved henvisning, men dette må bygge på nasjonale føringer og inkludere oss som fagfolk, ikke lokale påfunn uten forankring.

Det er provoserende at et byråkrati i Bodø som sannsynligvis ikke har sett pasienter på årevis, skal diktere hvordan jeg og mine fastlegekollegaer skal gjøre jobben vår!

Stina Michelle Kristoffersen
Styremedlem