Faglandsrådsmøtet arrangeres en gang i året og setter faget i sentrum. Faglandsrådet løfter og videreutvikler faget gjennom faglige innlegg, diskusjoner og vedtak.
– På vegene av hele fagstyret vil jeg som leder få ønske dere alle sammen hjertelig velkommen til faglandsrådsmøte her i Legeforeningens egen storstue på Soria Moria. Dette er syvende gang faglandsrådet arrangeres og legger føringer for det medisinskfaglige arbeidet i Legeforeningen, uttrykte Sagabråten fra talerstolen.
I faglandsrådet er alle de 46 fagmedisinske foreningene representert med både ferdige spesialister og leger underveis i sine utdanningsløp. Fagstyret med sine ni medlemmer er faglandsrådets utøvende organ og skal være et koordinerende organ som ivaretar det fagmedisinske interessefeltet i bred forstand, fra grunnutdanning til videre- og etterutdanning samt forskning og innovasjon.
– Fagstyret har sett frem til å møte engasjerte representanter fra de fagmedisinske foreningene for å få nye innspill og tanker, uttalte fagstyrelederen fra talerstolen.
– Vi har som mål at faglandsrådet gjennom de neste to dagene skal løfte og videreutvikle faget og legge føringer for det medisinskfaglige arbeidet i foreningen. Jeg bruker å omtale faglandsrådet som et fagmedisinsk verksted hvor vi arbeider frem det vi ønsker skal bli Legeforeningens fagpolitikk.
Et variert program
Etter tilbakemeldinger fra tidligere faglandsrådsmøter er det lagt opp mer tid til diskusjon i plenum og gruppearbeid på årets samling.
– Som tidligere år har vi bedt om innspill til tema for felles drøftinger under møtet. Vi fikk det vi må kalle voldsomt god respons. Med utgangspunkt i alle forslagene har vi pekt ut tre som vi håper og tror vil fenge. De andre forslagene er tatt vare på, og kan bli aktuelle å bruke på fremtidige faglandsråd eller i andre sammenhenger, forklarte Sagabråten.
De tre fagsakene som skal opp er spesialistutdanning, kunstig intelligens og bedre dokumentasjon.
Spesialistutdanning – Hvordan vurdere legers kompetanse?
Den faglige delen av programmet har blant annet en bolk om hvordan vurdere legers kompetanse. Kjerneelementet i kompetansebasert spesialistutdanning er den reelle kompetansevurderingen av leger i spesialisering. Utdanningsvirksomheten skal sørge for at legen får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd. I vurderingen skal det innhentes anbefalinger fra veilederen, og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen.
Men hvordan gjøres reell kompetansevurdering? Hvilke verktøy finnes for ferdighetsevaluering? Hvordan bygges læringsfremmende tilbakemeldingskultur? Og hva sikrer lik spesialistkompetansen nasjonalt?
Kunstig intelligens
Den teknologiske utviklingen øker i tempo og muligheter man ikke så for seg for noen år siden er nå klare for implementering. Kunstig intelligens er allerede tatt i bruk, også i helsetjenesten, og mulighetene er mange. Samtidig bygges veien mens man går på den, og det gir lite rom for refleksjon.
Finnes det utfordringer vi ikke helt har tenkt på? Hvem skal sørge for at utviklingen kommer pasientene og helsepersonell til gode? Og hvordan går man frem for å få dette til?
Bedre dokumentasjon og kommunikasjon
Journalnotat og epikriser blir mer omfattende, og det går ofte mye tid til å finne den viktige informasjonen om pasienten. Vi dobbeltregistrerer, dobbeltfører og trippelleser. Hva trenger vi? Hva kan vi gjøre? Hva er et godt notat? Hvordan tilgjengeliggjøre den viktigste informasjonen for våre kollegaer?. Det primære målet med digitalisering må være at det er klinisk nyttig, gir støtte til best mulig pasientbehandling og forenkler helsepersonells arbeidshverdag. Legeforeningen ønsker et brukervennlighetsløft og vil være en pådriver for dette.
Åpen post
Det hele avsluttes med to saker som presenteres av Norsk Forening for arbeidsmedisin som vil benytte muligheten til å spre kunnskap om arbeidsmedisinen til de andre spesialitetene og hvordan arbeidsmedisinerne kan bistå andre spesialiteter gjennom kjennskap til eksponeringer, påkjenninger og tilretteleggingsmuligheter. Den siste saken under åpen post blir om samhandling - et samarbeid mellom Norsk karkirurgisk forening, Norsk endokrinologisk forening, Norsk samfunnsmedisinsk forening og Norsk forening for allmennmedisin.
Gjennom disse sakene ønsker Fagstyret å legge til rette for at faglandsrådet skal være en arena hvor de fagmedisinske foreningene har mulighet til å drøfte faglige utfordringer og erfaringer som har delingsverdi. Vi satser på gode diskusjoner i grupper, og at sakene lever videre også etter faglandsrådet.
Utdeling av Legeforeningens grunnutdanningspris
Gjennom denne prisen løfter vi frem den, eller de, som medisinstudentene mener gjør en spesielt god jobb i den medisinske grunnutdanningen. Prisen deles ut for femte gang, og formålet er å stimulere til fortsatt god innsats og gode rollemodeller.
– Vi inviterer dere alle til å aktivt være med på å gjøre disse to dagene sammen gode ved å delta i debatten, hilse på gamle kjente og nye ansikt i kaffepausene – slik bygger vi solide fellesskap som gjør det lettere å løfte faget. Vi satser på gode diskusjoner i grupper, og at sakene lever videre også etter faglandsrådet, avsluttet Sagabråten i sin innledning av årets faglandsråd.