Det ble besluttet i fagstyremøtet i november 2023 at bruken av Kunstig Intelligens (KI) i helsetjenesten skulle være ett av temaene på faglandsrådsmøtet 2024. Forslaget ble fremsatt av Norsk oftalmologisk forening, og gikk ut på å vinkle det mot overordnet regulering.
KI har blitt stadig mer integrert i ulike bransjer, inkludert medisin, og har potensial til å revolusjonere måten vi diagnostiserer og behandler sykdommer. I medisinske fag kan kunstig intelligens brukes til å analysere store mengder medisinske data raskt og nøyaktig. Dette kan hjelpe leger med å identifisere sykdommer tidligere, tilpasse behandlinger til individuelle pasienter og forbedre prognoser. KI kan også bidra til å forutsi sykdomsutbrudd, optimalisere sykehusdrift og redusere feil i medisinske prosedyrer. Men det er også fallgruver når det gjelder KI.
– KI som verktøy må være lovlig, etisk og sikkert. Det er viktig å være klar over at KI kan være med underbygge stereotyper og favner ikke nødvendigvis bredden. Er vi klar over det kan vi også passe på at vi bruker KI på en fornuftig måte, samtidig som vi ivaretar den kunnskapen som vi har opparbeidet oss, uttrykte Leonora Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Universitetet i Agder og styreleder i Norsk råd for digital etikk (NORDE).
Kunnskapsdeling
De siste årene har det blitt flere prosjekter der denne teknologien er brukt til forbedring av helsetilbud. Bjørn Anton Graff, utviklingsansvarlig i Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken HF, holdt innlegg om deres utvikling. Vestre Viken har brukt KI siden i fjor, og nå blir ca. hvert femtende minutt en pasient der diagnostisert med støtte fra KI.
– Det er viktig at vi lærer av hverandre og deler på den kunnskapen vi sitter med. Også de tingene som ikke fungerer. KI ikke kan brukes dersom det skal være feilfritt, men man må vurdere risiko i en helhet, understreket Graff under paneldebatten.
Tilbakemeldinger fra fagmiljøene og Helsedirektoratet at det er mange flere som ønsker å prøve seg, blant annet på forbedringsprosjekter basert på KI. Ofte er det usikkerhet knyttet til forsvarlig gjennomføring som setter en stopper for ønsket om å bidra til ytterligere utvikling. I salen kom det også frem bekymring for å bli hengende bakpå ved å bli "KI-sinkere".
– Kommuner eller foretak må tørre å rekke opp hånden og si at vi har ikke kommet så langt, men vil gjerne komme i gang, kommenterte Tone Bathen, professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.
Bjørn Anton Graff hadde en klar oppfordring til salen på slutten.
– Bli med på reisen og ta eierskap til dette her. Ikke være passive, men bli med og bidra så det kan bli så bra som mulig.