Skal gjøre det enklere for fastleger å delta i forskning

Det nye millionprosjektet PraksisNett vil gjør det lettere å få til samarbeid mellom fastleger og forskere. – Forskning kan ikke være basert på dugnad, sier prosjektleder Guri Rørtveit.

Skal gjøre det enklere for fastleger å delta i forskning
UT PÅ LABEN: Det nye forskningsnettverket PraksisNett blir et slags laboratorium, sier Guri Rørtveit.

Over lengre tid har det pågått et arbeid for å få på plass et eget forskningsnettverk for allmennmedisin i Norge. Etter en kraftig innsprøytning av midler fra Forskningsrådet og de største universitetene i Norge samt forskningsinstituttet Norce, er nå det nye prosjektet PraksisNett på trappene. Det er ikke for tidlig, i følge prosjektleder Guri Rørtveit. 

– I Norge har vi rundt fem kliniske studier i allmennpraksis årlig. I Skottland, hvor de har lignende geografi og befolkningstall, har de seksti studier, sier Rørtveit som er professor i allmennmedisin og til daglig leder Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. 

– Ikke gode nok data

Den store forskjellen på antallet studier kan i stor grad tilskrives det finnes et forskningsnettverk for allmennmedisin i Storbritannia, mener Rørtveit. Nettverk som tilrettelegger for forskning i allmennmedisin har de også i Irland, Canada og Nederland. 

– Disse landene gjør kliniske intervensjonsstudier på pasienter i en helt annen skala enn oss. De har mer forskning, med høyere kvalitet, og mer pasient-nær forskning. Forskerne kan besvare praksisnære forskningsspørsmål som vi ikke har tilstrekkelig eller gode nok data til å besvare, sier Rørtveit.

Det er flere hindre som gjør at det gjøres få kliniske studier i allmennmedisin i Norge, mener Rørtveit. 

– Kan ikke baseres på dugnad

– Fastleger får spørsmål om å delta i veldig mange forskningsprosjekter fra mange ulike forskningsmiljøer og ofte er det over hodet ikke tatt stilling til hvor vidt prosjektet faktisk er gjennomførbart, forklarer hun lett oppgitt.

Det er også sjelden lagt til rette for å gi legene noe tilbake for tiden det tar å bidra til forskningen. 

– Et av målene med dette prosjektet er å sørge for at legene kompenseres for arbeidet de legger ned. Forskning kan ikke være basert på dugnad i det lange løp, sier Rørtveit som selv er spesialist i allmennmedisin og har vært fastlege i mange år.

På forskernes side er det også en utfordring å måtte bruke tid på å finne fastleger som vil hjelpe dem.

– Målet er å få på plass et nettverk som også forenkler arbeidet til forskere som vil forske på fastlegenes pasienter. Forskeren skal kunne gjøre forskningsarbeid og ikke jobbe med å finne leger. Det skal vi i nettverket gjøre for dem, sier Rørtveit.

Lager «laboratorium»

Det nye forskningsnettverket PraksisNett vil knytte til seg 90 legepraksiser, hver med minst tre legehjemler, som vil forplikte seg til å delta i forskning mot kompensasjon. 

– Du kan sammenligne det med å ha et laboratorium. I isteden for at forskeren hver gang må ut og rekruttere nye leger til en studie, vil vi nå ha et laboratorium med leger som allerede har sagt at de vil være med på forskning, sier Rørtveit.

Forskningsnettverket vil bestå av rundt 15 årsverk. Nettverket skal gjøre det lettere for fastlegene og forskerne ved hjelp av flere grep:

·         Alle prosjekter vurderes av forskere i nettverket for gjennomførbarhet og andre forhold før de sendes til praksisene.

·         Hver praksis blir kompensert med 20 000 kroner årlig for blant annet å vurdere studier de får videresendt og forplikter seg til å delta i minst en studie i året. Hver lege lønnes i tillegg på timebasis etter salærforskriften for rekrutteringsarbeid og målinger.

·         En ny teknisk løsning vil hente ut data fra legekontorets server slik at leger og forskere får en oversikt aktuelle pasienter til studier enkelt og raskt

·         Fasilitatorer i alle helseregionene vil kunne bidra i rekrutteringen av pasienter

Vil hente ut informasjon daglig

Guri Rørtveit kan ikke få sagt tydelig nok hvor viktig teknologien er i den nye satsningen. Som en del av prosjektet skal det settes opp små hvite bokser hos alle legepraksisene som deltar. 

– Snow-boksen er en liten datamaskin som kobles til serveren. Snow-programmet kombineres med Medrave, som mange legepraksiser i Norge allerede er godt kjent med gjennom sitt kvalitetsarbeid. Hver kveld vil Snow-boksen hente data fra serveren i fem sekunder, og da bare for de dataene vi har avtalt med legepraksisen på forhånd. Man vil for eksempel få oversikt over antall pasienter og diagnoser, men ikke hvilken lege eller hvilken pasient det er snakk om, sier Rørtveit. 

Teknologien er utviklet ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og er allerede i bruk i noen allmennpraksiser, oppgir Rørtveit.

– Listene over pasienter som er aktuelle for en studie blir generert hos legen, som så kan kontakte pasientene for å rekruttere til studien, påpeker Rørtveit.

– Om pasientene takker ja til å være med i studien får forskerne tilgang til de dataene pasienten har godkjent at de skal kunne trekke ut. De vil aldri få tilgang til hele journalen.

Allerede flere interesserte

Rekrutteringen av legekontor er enda ikke kommet helt i gang, men allerede har over 40 legepraksiser meldt sin interesse. 

– Det ser vi på som et signal om at fastlegene vil ha mer forskning på sitt fagfelt, sier Rørtveit.

Hun tror også det vil være flere som setter pris på at man gjennom deltakelse i forskningsnettverket vil få gratis tilgang på verktøy som kan brukes til eget kvalitetsarbeid. 

– Legene vil selv kunne hente ut informasjon om egen praksis, for eksempel kan man se på hvor mange som får en bestemt medisin i en konkret pasientgruppe eller man kan gjøre sammenligninger internt i praksisen. Deltakelse i SKIL sine kurs vil kunne hjelpe fastlegene med mer strukturert kvalitetsarbeid, men i tillegg vil de gjennom deltakelse i forskningsnettverket ha mulighet til å undersøke problemstillinger som de selv er spesielt opptatt av. 

Prosjektperioden er fem år, men Rørtveit ser en lys framtid for forskningsnettverket:

– Dette fungerer veldig godt utenlands og jeg ser ingen grunn til å tro at det ikke vil gjøre det her også. Vi har svært godt samarbeid med nettverkene i Storbritannia, Irland og Nederland.

Skribent og foto: Julie Kalveland