Medlemstall Den norske legeforening (leger og studenter) 
Per 4. oktober 2019 er 31 844 leger og 4 734 medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 36 578 medlemmer. Til sammenligning var det for ett år siden totalt 35 582 medlemmer av Den norske legeforening, herav 4 717 medlemmer av Norsk medisinstudentforening (Nmf), per 1. oktober 2018, og 4 645 medlemmer per 10. oktober 2018. Nmf Norge har nå i oktober 2019 sitt høyeste medlemstall noensinne, mens medlemstallet i Nmf Utland var høyere enn nå på flere forskjellige tidspunkter i 2018.

Så langt i 2019 er det innmeldt omkring 1 550 nye medlemmer (herav ca. 1 025 medisinstudenter), ca. 135 medlemmer er avdøde (og åtte som ikke var medlemmer) og ytterligere ca. 135 er utmeldt, i tillegg til de ca. 605 utmeldte i januar/februar 2019 med virkning fra 31.12.2018 pga manglende kontingentbetaling i 2018 (jfr. Årsmeldingen).

I 1985 var 10 134 leger medlemmer av Legeforeningen. Vi har altså mer enn en tredobling av antallet legemedlemmer på disse 34 årene. Men i tillegg er medisinstudentene kommet inn som medlemmer av Legeforeningen siden 1987. Når disse regnes med i medlemstallet for 2019, har vi mer enn en firedobling av det totale antallet medlemmer siden 1982. Medlemstallet totalt er mer enn ti ganger høyere enn i 1955, og mer enn førti ganger høyere enn i 1900.

Medlemstall i de tre største yrkesforeningene
De største av Legeforeningens yrkesforeninger er Yngre legers forening med 10 538 medlemmer (+ 54 assosierte), Norsk overlegeforening med 10 341 medlemmer (+ 52 assosierte), og Allmennlegeforeningen med 7 087 medlemmer (+ 47 assosierte) per 4. oktober 2019.

For medlemstall i øvrige underforeninger, se lenger ned på siden, eller gå til 'medlemsstatistikk' for å finne meget detaljerte tabeller for hver enkelt underforening, i begynnelsen av hver måned. For en enklest mulig samlet oversikt, gå til medlemsstatistikken for Den norske legeforening, oppdatert per 1. september 2019. Her finner du oversiktstabeller for medlemstall i yrkesforeninger og lokalforeninger (krysskjørt i tabell 4) og fagmedisinske foreninger (tabell 5). For spesialforeninger finner du medlemsstatistikken samlet her.

Pensjonister mv.
Av disse medlemmene er det per 1. oktober 2019 totalt 4 664 som er enten pensjonister eller uføre eller som er 70 år og eldre, mens det uavhengig av alder er totalt 4 153 medlemmer som er registrert som alderspensjonister (18,6 % kvinner, alder 62- 103 år, gjennomsnitt 75,6 år, median 74,4 år) og 470 som er registrert med permanent kontingentfritak, som inkluderer uføre mv. (48,8 % kvinner, alder 35- 95 år, gjennomsnitt 64,8 år, median 65,8 år). Legeforeningens fire eldste medlemmer er 101- 103 år (tre kvinner og én mann, den eldste er en kvinne på 103 år, men den femte eldste er bare 98 år).

Kvinneandel blant Legeforeningens medlemmer
Blant alle Legeforeningens medlemmer per 1. oktober 2019 er kvinneandelen 47,7 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det er 69,2 % kvinner blant studentmedlemmene (høyere i Norge og lavere i utlandet), se eget punkt om studentmedlemmene nedenfor.

Totalt passerte vi 8. juli 2019 50,0 % kvinner blant alle medlemmer av Legeforeningen (tre flere kvinner enn menn per 8. juli 2019!). Per 1. oktober 2019 er det 50,5 % kvinner, ca 356 flere kvinner enn menn.

Det er 52,3 % kvinner blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge per 1. oktober 2019, og dette passerte 50 % våren 2017.   

Leger totalt i Norge og fordeling på kjønn
I Legeforeningens legeregister har vi per 1. oktober 2019 registrert ca. 3 549 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,6 % kvinner) og 53 302 nålevende leger (herav ca. 41,4 % kvinner), hvorav 33 416 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav 32 356 er under 80 år (aldersgrensen for gyldig autorisasjon som lege) (48,4 % kvinner), hvorav 29 371 er under 70 år (51,4 % kvinner, 841 flere kvinner enn menn), og av disse regner vi 28 542 som yrkesaktive (51,6 % kvinner, 1 022 flere kvinner enn menn). 

SSBs statistikk for leger i Norge og Legeforeningens organisasjonsprosent
Ifølge Legeforeningens legeregister har vi altså per 1. oktober 2019 registrert 28 542 yrkesaktive leger under 70 år som vi har registrert med adresse i Norge. Av disse er 26 974 medlemmer av Legeforeningen, dvs. 94,5 %. Dette er en litt høyere prosentandel medlemmer enn per 31.12. 2018 da dette var 94,2 %, regnet umiddelbart etter mange utmeldinger gjennomført av sekretariatet pga manglende kontingentbetaling i 2018. Men det reelle antallet yrkesaktive leger under 70 år i Norge kan være høyere enn det antallet vi har registrert i Legeforeningens legeregister, slik tallene fra SSB for sysselsatte leger i Norge tyder på, fordi det er flere leger med adresse i Norge enn legene som er registrert med adresse i Norge i Legeforeningens legeregister. Dermed kan den reelle prosentandelen medlemmer være langt lavere enn det Legeforeningens legeregister viser.

SSB regner i sin statistikk for helse- og sosialpersonell for 4. kvartal 2018 med 29 778 sysselsatte leger i Norge, av totalt 35 354 leger i Norge i alle aldre, altså 1 236 flere leger i Norge enn de legene som Legeforeningen har registrert med en adresse i Norge i våre nyeste tall per 1. oktober 2019.

Dersom vi sammenligner SSBs tall for sysselsatte leger i Norge med de 26 543 yrkesaktive legemedlemmene under 70 år i Norge per 31.12. 2018 ifølge Legeforeningens medlemsregister, betyr dette at 89,1 % av de sysselsatte legene i Norge (ifølge SSB) er medlemmer av Legeforeningen, en nedgang fra 90,8 % per 31.12. 2017 og 91,8 % per 31.12. 2016.
 
Antallet sysselsatte leger i Norge per 31. desember 2018 tilsvarte 178,9 innbyggere per lege, eller 5,6 leger per 1 000 innbyggere i Norge ifølge SSBs tall. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene. Bare Russland, Hellas og Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge. Usikkerheten omkring disse tallene er meget stor.

Arbeidsledige leger
I Legeforeningens medlemsregister har vi totalt 111 medlemmer med midlertidig kontingentfritak, og blant disse er det 53 medlemmer som har oppgitt eksamensår 2010- 2019, herav 19 medlemmer med eksamensår 2019. Vi antar at de fleste av disse 53 enten er arbeidsledige leger eller leger som ikke har fått LIS1-stilling. Det totale antallet arbeidsledige leger er trolig minst dobbelt så høyt som dette.

NAV oppgir 197 helt ledige innen medisinske yrker per august 2019, men dette inkluderer også tannleger, veterinærer og farmasøyter. Dette kan derfor være i overensstemmelse med SSB som oppgir 146 arbeidsledige leger per 31.12.2018, herav tre leger med godkjent spesialitet.

Norske og utenlandske leger, utdanning fra Norge eller utlandet?
Det er 82,8 % norske statsborgerne (n = 23 600) av de 28 537 yrkesaktive legene under 70 år i Norge per 17. september 2019 (inkludert et mindre antall leger med ukjent statsborgerskap). Av disse norske statsborgerne er 67,0 % utdannet i Norge ifølge våre data, 15 803 av 23 600, mens 7 797 eller 33,0 % er utdannet i utlandet.

Av de 17,2 % utenlandske statsborgerne (n = 4 937) av de 28 537 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, er 6,0 % utdannet i Norge (som blant disse kommer på femteplass med 296 av 4 937), 0,3 % står med ukjent utdanningssted og 93,7 % er utdannet i utlandet, 4 626 av 4 937. Av de utenlandske statsborgerne er flest utdannet i Tyskland, Danmark, Sverige, Polen, Ungarn, Serbia og Russland, i denne rekkefølgen. Sammenlignet med statsborgerskap, er dette noe flere utdannet i Danmark og noe færre utdannet i Sverige og i Ungarn.

Blant de norske statsborgerne utdannet i utlandet er flest utdannet i Polen, Ungarn, Tyskland, Danmark, Slovakia, Tsjekkia, Irland og Sverige, i denne rekkefølgen. Blant de utenlandske statsborgerne er flest utdannet i Tyskland, Danmark, Sverige og Polen, i denne rekkefølgen.

Samlet sett er det uavhengig av statsborgerskap, 56,4 % (n = 16 099) av de 28 537 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, som er utdannet i Norge, mens 43,6 %  (n = 12 343) er utdannet i utlandet, flest i Polen, dernest Tyskland, Ungarn, Danmark, Sverige, Slovakia, Tsjekkia og Irland, i denne rekkefølgen.  

Ifølge Helsedirektoratets statistikk for autoriserte leger 2013- 2018, var det gjennomsnittlige antall autorisasjoner per år i disse årene 786 fra Norge, 365 fra Norden, 786 fra EU/EØS forøvrig og 183 fra land utenfor EU/EØS. Totalt sett utgjør dette 12 716 autorisasjoner som lege i årene 2013- 2018, eller gjennomsnittlig 2 119 per år. Lisenser som lege kommer i tillegg til disse tallene. Men vær oppmerksom på at disse tallene inkluderer en høy andel utenlandske leger, antakelig nærmere 40 % av totalen. Mange av disse har vi aldri registrert som leger som arbeider i Norge. Av det totale antallet autorisasjoner som lege i årene 2013- 2018, er det bare 72,4 % som bor eller arbeider i Norge per i dag ifølge Legeforeningens statistikk, hhv. 97,1 % av de norske statsborgerne og 31,3 % av de utenlandske statsborgerne. Andelen av det totale antallet utenlandske statsborgerne med norsk autorisasjon som bor eller arbeider i Norge per i dag ifølge Legeforeningens statistikk er lavest for leger med statsborgerskap fra Norden med 16 % og høyest for leger med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS med 60 %.

Medlemstall lokalforeninger
Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 744 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 323 og Akershus med 2 932 medlemmer), per 19. september 2019.

Medlemstall fagmedisinske foreninger
Det finnes 45 fagmedisinske foreninger (ennå ingen for akutt- og mottaksmedisin) og ni av disse har mer enn ett tusen medlemmer. De største av de fagmedisinske foreningene er per 19. september 2019 Norsk forening for allmennmedisin med 6 948 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 548 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 301 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 543 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 480 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 305 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 162 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 090 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 1 061 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 745 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 782 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 25 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene som er Norsk barnekirurgisk forening med 33 medlemmer. Totalt har vi registrert 30 537 ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, for medlemmer av Legeforeningen, mens ca 4 900 legemedlemmer mangler ordinært medlemskap i fagmedisinsk forening, herav ca 3 691 Ylf-medlemmer og ca 640 Af-medlemmer, inkludert 98 medlemmer som er 80 år og eldre (herav 49 Af-medlemmer), per 17. september 2019.

Medlemstall spesialforeninger
De største spesialforeningene er per 19. september 2019 Eldre legers forening med 620 medlemmer, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 493 medlemmer, inkludert fem studentmedlemmer, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin med 267 medlemmer, inkludert to studentmedlemmer, Norsk forening for allergologi og immunpatologi med 228 medlemmer og Norsk forening for palliativ medisin med 182 medlemmer. Den sist godkjente spesialforeningen, Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, har 96 medlemmer, inkludert ett studentmedlem. Kun medlemmer av Legeforeningen er her medregnet i disse medlemstallene. Totalt er åtte av disse studentmedlemmer. Den minste spesialforeningen er Norsk forening for leger i legemiddelinstustrien med 19 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 882 ordinære medlemskap i spesialforeninger, for medlemmer av Legeforeningen per 19. september 2019. Evt. medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Detaljert medlemsstatistikk Legeforeningen og alle underforeninger
Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 19. september 2019. Assosierte medlemmer i fagmedisinske foreninger er her ikke medregnet (assosierte medlemmer finnes bare for de fagmedisinske foreningene og for yrkesforeningene, og du finner dette i medlemsstatistikken for hver enkelt underforening, i tabell 8). Du finner disse tabellene for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste av Legeforeningens underforeninger, med detaljert medlemsstatistikk hver måned.

Medisinstudenter
Medlemstall finnes øverst på denne siden. Per 16. september 2019 var det totalt 69,3 % kvinner blant Norsk Medisinstudentforenings (Nmfs) medlemmer, 71,5 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Bergen med 73,3 % og nest høyest i Oslo med 72,4 %) og 64,9 % kvinner i Nmf Utland (av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer er det høyest kvinneandel i Latvia med 75,0 % og lavest i Tsjekkia med bare 51,1 % kvinner).      

Blant alle medisinstudenter var andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, per 16. september 2019 85,7 % av medisinstudenter i Norge (høyest ved NTNU/Trondheim med 87,3 %, nest høyest i Bergen med 86,1 %, tredje høyest i Tromsø med 86,0 % og lavest i Oslo med 81,5 %).

49,2 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen er medlemmer (Bjørknes 1+5 år ikke medregnet) (av de store studielandene er medlemsandelen høyest i Ungarn med 81,9 %, mens det største studielandet, Polen, bare har 41,2 % medlemmer), basert på medlemstall per 16. september 2019 sammenlignet med de endelige tallene fra Lånekassen for studieåret 2018- 2019, per august 2019.

Totalt var 69,8 % av medisinstudentene i Norge og utlandet samlet sett medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed Den norske legeforening, per 16. september 2019.

Kvinneandel spesialistgodkjenninger i 2018
Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), og det men det har også vært kvinneflertall for nye spesialistgodkjenninger etter norske regler i noen år. Det var 52,7 % kvinner blant alle de 966 spesialistgodkjenningene ETTER NORSKE REGLER som ble gitt i 2018, men blant de 209 konverteringene fra Norden/EU/EØS var det bare 31,6 % kvinner. Det var derfor fortsatt ikke kvinneflertall blant alle de 1 175 nye spesialistgodkjenninger totalt sett i 2018, men det var ikke langt unna, med 48,9 % kvinner (25 flere menn enn kvinner). For spesialistgodkjenniner etter norske regler har det vært kvinneflertall for de nye spesialistgodkjenningene hvert år siden 2013. For beholdningen av alle godkjente spesialister samlet sett er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Det er imidlertid mange spesialiteter som har kvinneflertall blant yrkesaktive spesialister under 70 år i Norge, slik det fremgår her.


Prosentandel spesialister og statsborgerskap
52,0 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, mens denne andelen er 50,5 % for norske statsborgere og 59,3 % for utenlandske statsborgere. Denne andelen er langt høyere blant leger fra EU-landene, spesielt Tyskland og Litauen, samt land utenfor EU, som blant annet Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. For leger fra Sverige og Danmark er andelen spesialister omtrent som for norske statsborgere, mens andelen spesialister er høyere for leger fra Island og Finland, men det totale antallet er lavere fra disse landene.

SSB regner med flere innvandrere blant leger enn antallet som er registrert som utenlandske statsborgere i Legeforeningens legeregister. De skrev i 2006 følgende: "Men også mer enn 5 000 legeårsverk, eller over 20 prosent av arbeidsinnsatsen for leger, ble utført av innvandrere". Siden den gang har antallet utenlandske leger i Norge fortsatt å øke. Denne forskjellen mellom tallene fra SSB og Legeforeningen har trolig to mulige forklaringer: 1. En del av legene som SSB regner som "innvandrere" står registrert med norsk statsborgerskap i Legeforeningens legeregister og 2. Det er flere utenlandske leger som faktisk arbeider i Norge enn dem som står registrert med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. Dermed regner SSB trolig også med et noe høyere antall sysselsatte leger i Norge totalt sett enn hva vi har registrert som yrkesaktive leger med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. 

Utenlandske statsborgere blant yrkesaktive leger i Norge

17,6 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens legeregister per 1. april 2019 er utenlandske statsborgere (4 875 registrerte, pluss 146 leger med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (900); Sverige (764), Danmark (576, Polen (211), Serbia (193), Russland (172), Island (137), Nederland (129), Litauen (129), Ungarn (105), Irak (92), Storbritannia (89), Romania (79), Finland (78), Pakistan (74), Bosnia Hercegovina (66), India (64), USA (57), Bulgaria (56), Iran (50), Spania (48), Slovakia (44), Hellas (41), Kroatia (41), Italia (40), Ukraina (38) og Syria (31). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 yrkesaktive leger hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (719), Sverige (427), Danmark (325), Polen (148), Litauen (100), Nederland (93), Island (93), Serbia (89), Ungarn (80), Russland (71), Irak (65), Storbritannia (47), Bosnia Hercegovina (47), Romania (46), Finland (44), Bulgaria (42), USA (34), Hellas (33) og Spania (32). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 yrkesaktive spesialister hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Vi har per i dag totalt 1 256 yrkesaktive leger under 70 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 752 fra land innenfor EU, blant annet 211 fra Polen, 129 fra Litauen, 105 fra Ungarn og 44 fra Slovakia, samt totalt 176 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (79), Bulgaria (56) og Kroatia (41). 504 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 193 fra Serbia, 172 fra Russland, 66 fra Bosnia Hercegovina, 38 fra Ukraina og 12 fra Hviterussland.

Leger med statsborgerskap fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. 59,4 % eller 751 av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere. Av de 751 yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge fra Øst-Europa, er det 517 fra land innenfor EU (blant annet 148 fra Polen, 100 fra Litauen, 80 fra Ungarn, 46 fra Romania og 42 fra Bulgaria) og 229 fra land utenfor EU (blant annet 89 fra Serbia, 71 fra Russland, 47 fra Bosnia Hercegovina og 15 fra Ukraina).

Deltidsarbeid blant leger
4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlems-register. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mht avvik mellom antallet leger og antallet årsverk mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en betydelig andel av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefravær blant leger
Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Mer informasjon om legestatistikk mv.?
Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.