Undervisningsstillinger tellende i relasjon til spesialistreglene

De første reglene for undervisningsstillinger tellende for spesialistutdanningen kom i 1966 i relasjon til "Bodøreglene". Sentralstyret vedtok da:

Retningsregler for bedømmelse av utdannelsesstillinger ved godkjennelse som spesialist i indremedisin, kirurgi og psykiatri .

Verdien av disse stillingene var litt varierende for de nevnte spesialitetene og tas ikke med her.

 

Sentralstyret vedtok 5. desember 1975 nye mer generelle regler for universitetsstillinger, med supplering av 1. mars 1978 og 23. februar 1993:

 

 

Den meritterende verdi av undervisningsstillinger i relasjon til spesialistreglene

Universitetslektoratene og andre undervisningsstillinger som arbeidsmessig tilsvarer de kliniske lektoratene, gis slik tellende verdi:

Hovedutdanning:

For spesialitetene anestesiologi, barnesykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer, hud og veneriske sykdommer, immunologi og tranfusjonsmedisin

(1993), indremedisin, klinisk sosialmedisin (1978), medisinsk radiologi,(1993: radiologi), nevrokirurgi, nevrologi, patologi, psykiatri, revmatiske sykdommer, (1993: revmatologi), øre-nese-halssykdommer og øyesykdommer – inntil 1 år – med halv verdi 1).

1993:

Det tillates at lektorat m.v. i samme fagområde både benyttes som hovedutdanning og som sideutdanning etter ovennevnte regler. Tjeneste i lektorat m.v. benyttet som sideutdanning (medisinsk teoretisk institusjon) kan være i samme fagområde som hovedutdanningen.

 

Sideutdanning:

Tilsvarer tjeneste ved medisinsk teoretisk institusjon.

Andre undervisningsstillinger vurderes individuelt i relasjon til spesialistreglene.

1) 2 år eller mer teller med inntil 1 år av utdannelsen

.

1978:

Tjeneste i undervisningsstillinger teller kun tilsvarende tjeneste ved gruppe II-institusjoner.

Mer om emnene