Patologen Nils Raknerud

 døde 30. juli. Nils Raknerud var i sin tid ryggraden på patologen på Aker og kjent blant annet fra kurs i leverpatologi, som var et av hans spesialområder. Vi gjengir nekrologen i Aftenposten fra onsdag 15.august, skrevet av kollega og venner Steinar Aase og Jan Ivar Pedersen. 

Vår gode venn og kollega Nils Raknerud døde 30.juli d.å. vel 80 år gammel etter mange års helsemessige plager med Parkinsons sykdom.

Nils sin vennlige, beskjedne og sympatiske væremåte manifesterte seg tidlig i studietiden.  Kullkamerater ble flere ganger invitert til hans foreldres vakre hjem på Nordberg. Det ble satt spesielt stor pris på av dem som kom fra utkant-Norge. Allerede den gang la Nils for dagen interesser langt utover det medisinsk-faglige. Hans interesse for fransk språk og kultur gjorde at en av oss fikk spesielt god kontakt. Denne frankofili beholdt Nils til det siste gjennom språk-kurs og reiser. Både han og Inger var medlemmer av Souvenir Normand og gjennom denne foreningen ble det mange fine turer og opplevelser i Frankrike.

Nils var også svært belest og engasjert på en rekke andre felter. Han hadde store kunnskaper innen historie, politikk, kunst og økonomi. En samtale med Nils var alltid spennende og interessant. Han var en multi-intellektuell person til berikelse for sine venner.

Nils tok medisinsk embedseksamen i 1962. Han begynte sin spesialisering i patologi på Rikshospitalet i 1969, og ble tildelt medisinsk doktorgrad i 1978 på en elektronmikroskopisk studie av huden hos hårløse mus. Han ble overlege ved patologisk anatomisk laboratorium, Aker sykehus i 1976, fra 1987 til pensjonsalder som avdelingsoverlege.

På Aker fortsatte han med elektronmikroskopi og forskning, men det meste av tiden måtte nå gå til diagnostisk patologi. Som diagnostisk patolog var Nils en allsidig all-rounder i diagnostikken av vevsprøver (histologi), men var særlig interessert og kunnskapsrik når det gjaldt leversykdommer. I hele sin yrkesaktive tid opprettholdt han et betydelig engasjement for obduksjonspatologi, og sørget for at avdelingen på Aker sykehus hadde stor aktivitet og høy kompetanse på dette viktige og tradisjonsrike feltet av patologien. Nils Rakneruds bredde som patolog var altså stor, - helt fra de minste elektronmikroskopiske detaljene og fram til den makroskopiske diagnostikken ved obduksjoner. Han la stor vekt på å formidle funn og resultater til kollegaer på en klinisk relevant måte. Han viste stor interesse for rekruttering og opplæring av nye patologer, og var en dyktig og vennlig veileder.

Nils traff sin Inger i relativt moden alder. Hun ble en trofast og god støtte for ham. De holdt sitt hus åpent for familie og venner og samværet med dem var alltid en givende opplevelse.

Vi føler nå med Inger og den øvrige familie.

Jan Ivar Pedersen

Steinar Aase

Mer om emnene