De første kvinnelige leger med forskning i patologi

Torsdag 1.november kl 18 lanseres boken om de første kvinnelige legene i Norge. To av disse utførte forskning innen patologi, begge med basis i datidens aktuelle problemstillinger: Marie Kjølseth med forskning på svangerskapsvarighet og Alexandra Ingier med forskning på skjørbuk. Lanseringen i Akersgata 47/49 er åpen for alle interesserte: https://www.facebook.com/events/167380857515484/

Fra bokforfatteren Cecilie Arentz-Hansen har vi fått følgende kortversjon om de to kvinnelige pionerene innen patologien:
Marie Kjølseth var den første kvinnen som mottok universitetets forskningspriser. I 1906 og 1913 mottok hun midler fra Voss legat (pris i rettsmedisin), men det største arbeidet var det hun mottok Skjelderups gullmedalje for i 1911. Dette arbeidet var i skjæringspunktet mellom patologi, nyfødtmedisin og rettsmedisin, der hun undersøkte 1200 nyfødte med svangerskapslengde mellom 29 og 43 uker. Hensikten var å beskrive om det fantes utviklingstegn (enkeltstående eller en kombinasjon) som kunne fastsette om et svangerskap var fullgått eller ei. Undersøkelsene ble hovedsakelig gjort på nyfødte av mor som sikkert visste når hun hadde hatt siste menstruasjon, på 43 spedbarnsobduksjoner og på opplysninger fra 113 obduksjonsprotokoller ved Rikshospitalets patologiavdeling. Et flott arbeide som ligger håndskrevet i Riksarkivet.

Alexandra Ingiers kompetanse var særlig innen mikroskopisk beinvevspatologi. Hun fremkalte og reverserte skjørbuk hos marsvinunger i Norge (induksjon ved ensidig kost, tilfriskning ble fremkalt ved at hun ga marsvinet gulrøtter). Deretter arbeidet hun hos prof. Schmorl i Dresden i 4 år. En dag fikk hun til obduksjon et spedbarn som døde av underernæring og som hadde blitt diagnostisert med Barlows sykdom (infantil skjørbuk), men dette barnet hadde fått ukokt melk og fruktsaft på slutten av livet. Ingier fant nydannelse av beinvev hos barnet, likt det marsvineksperimentene hadde vist i Norge. Et originalt arbeid, som hun fikk stor annerkjennelse for i Tyskland. Ingier publiserte også blant annet artikler om mastitis obliterans, dermoidcyster og fibrøs ostitt. Hun mottok midler fra Nansenfondet for å fortsette eksperimentell beinvevsforskning, men ble motarbeidet av Patologisk institutt/Rikshospitalet og måtte gi opp forskningen. Hun ble siden praktiserende gynekolog med stor praksis i Kristiania. 

Lenke til boka på Cappelen/Damm finner du her: https://www.cappelendamm.no/_kvinder-med-begavelse-for-lagevirksomhed-cecilie-arentz-hansen-9788202503291

Mer om emnene