Rus og avhengighetstilstander

F10-19 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser, som skyldes bruk avpsykoaktive stoffer. F63 Vane og impulsforstyrrelser, som dreier seg om pengespill og internettbruk som likner avhengighet.

Rusbruk blant ungdom i Norge karakteriseres internasjonalt ved moderat totalkonsum men med en drikkemåte hvor mengden en inntar når en bruker rusmiddel er høy1,2. Dette beskrives som en binge-kultur (binge er 5 alkoholenheter;1/3 l øl, et glass vin eller en dramer en alkoholenhet). Debutalder for alkoholbruk er lav i Norge,14 års alder for de flesteog preget av at det er knyttet til konfirmasjonsalderen som en vesentlig del i et rituale vedovergang barn-voksen, selv om barn i Norge nå på mange måter forsetter avhengighetenav vokse mange år etter dette overgangsritualet. Den kulturelle rusopplæring i Norge gjørat vi bruker alkohol på den mest nevrotoksiske måten og det er en ganske stor toleranse forfylleadferd i Norge i aldersgrupper hvor lovverket tar sikte på å forhindre det. Det at flertalletprøver ut rus i 14-15 års alder betyr at noen starter mye tidligere.

I Norge økte alkoholbruk i ungdomsgruppen vesentlig fra 1995 til 2000 og har sidenvært nærmest stabil på om lag 5 liter alkohol pr innbygger. Årsaken til fordoblingen avalkoholbruk i disse årene skyldes ikke nye produkter men en liberalisering av holdninger iungdomsgruppene.

Den store endringen i de siste 30 år er at antallet som ikke drikker eller ruser seg har gåttned, avholdsgruppene har blitt færre. Spør en ungdom i 17-18 årsalder har om lag 75 % brukt alkohol 10 ganger eller mer for rusing. Kjønnsforskjellene som tidligere var tydeligeer utvisket. Jenter drikker nesten like mye som gutter og på samme bingemåte. Dette betyrmye da jenter nå på en helt annen måte en tidligere går inn i reproduktive år med vaner hvoralkoholbruk er en del av den vanlige adferd i helgene. Unntaket i dette mønstret er ikke-vestlige innvandrere hvor alkoholbruk ikke er vanlig hos 1. generasjons ungdom.

Det er langt mindre regionale forskjeller enn en gjerne tror. Alkoholbruk er nok noe høyere ismåbyer enn på landsbygda, og langt større på Oslo vest enn Oslo øst.

Det er tett sammenheng mellom tidlig debut av røyking og tidlig debut av alkohol. Det ertett sammenheng mellom rusbruk, somatisk helse og psykiatrisk helse3. Når det gjelderhelseskader ved rus ser en i Norge en begynnende tendens som har vært markert i UK, hvorårsaker til død i ungdomstid som infeksjonssykdommer, kreft og bilulykker har gått betydeligned mens uhell i beruset tilstand samt selvmord går vesentlig opp.

Norsk ungdom er blant de mest forsiktige med bruk av narkotika blant de vestlige land. Antallsom bruker hasj er en brøkdel (6-8 %) av det en ser for eksempel i England og Frankrike (40-45 %).

Bruk av opiater har ikke økt siden 2000. Allikevel har Norge et betydelig antallopiatmisbrukere (kanskje 10000) og har en overdosedødelighet som er den høyeste i Europa4. Overdosedødsfall for ungdom under 20 har vært stigende.

Land hvor fylleadferd blir verdsatt velger ofte amfetaminer/kokain som et rusmiddelsom passer i kulturen. I Asia har det vært en ungdomsepidemi av metamfetaminrus desenere år med høy frekvens av angstfylte psykoser. Det er som regel metamfetamin i deamfetaminbeslag som tas i Norge, men norsk ungdom røyker ikke dette som man gjør i Asia,så vi har ikke hatt denne epidemien i den grad som kan fryktes.

Diagnostikk
Som i all barnepsykiatri er anamnese selvsagt det viktigste. Har en en ungdom som erbenektende er det som regel lurt å kartlegge vennemønstret for så å spørre konkret om røykingog rusbruk blant vennene.Somatisk status er som alltid helt vesentlig.Det er viktig at pasienten kler av seg så en får seetter skader og eventuelle sprøytestikk.Urinprøver er ok ved hasjrus hvor en finner spor lenge etter inntak men amfetaminer er myevanskligere å finne med kort halveringstid i urin.Håranalyser er bare interessant i særtilfelle,men kan gi en oversikt over eksponering. Mekoniumanalyse tas av og til fra nyfødte hvor entror en har hatt ruseksponering i graviditet som er vesentlig for behandling av den nyfødte.

Diagnostiske hjelpemiddel som Kiddie Sads og Euro-adad5 er viktige.Euro-ADAD er i ferd med å bli et utbredt utredningsverktøy i barnevernet. Det er fornuftigpå den måten at det også spør om familieforhold, venner, skole og somatisk helse. Vi hari Levanger sengeavdeling brukt dette regelmessig hos alle akuttinnlagte og vurderer denbrukbar på den måten at rusproblemer settes inn i en sammenheng som ofte oppfattesfornuftig for ungdommen.

Behandlig
Rusproblemer er sammensatte noe en er vant til i BUP. Det er derfor et paradoks at så mangeansatte i BUP føler seg usikre på behandling av barn som etablerer rusvaner. Rusungdomhjelpes best ved at en ser på de viktigste problemområder hos ungdommen, forholdet tilfamilie og venner, den faktiske situasjon på skolen og den enkeltes oppfatninger av nåtid ogframtid. På BUP har man en tung tradisjon for å sette i verk tiltak på alle disse områder noesom åpenbart er det mest effektive hos rusungdom.Egne ruspoliklinikker eller egne institusjoner for rus ønskes av mange, men er neppe mereffektive enn en mangefasettert BUP-behandling.

Alkoholskader i fosterlivet
Samtidig med at det har vært en vesentlig endring i bruk av alkohol hos kvinner hardet samtidig vært en eksplosjon av kunnskap om alkohols påvirkning på fosteret i helegraviditeten6,7. Det mest interessante ved dette er at alkoholeffekter på fosteret på småmengder alkohol er utvetydige i dyreforsøk, mye sterkere enn effekter på fosterhjernenenn opiater, amfetaminer og røyking. Det er fra nyere undersøkelser vist at kvinner nok inoen grad tar med seg sine rusvaner inn i graviditeten6,8. De fleste reduserer alkoholbrukvesentlig, men mange bruker små mengder alkohol og enkelte ruser seg ved binging. Noen ser ut til å tro at alkohol bare er farlig i første del av svangerskapet. Cortex utviklingen foregårstort sett i siste del av svangerskapet og også der er alkoholeffektene store.

Det er all grunn til å tro at dette vil produsere flere FAS barn eller FAE barn i tiden som kommer.Barnepsykiatrien står altså i en situasjon hvor man får gradvis mer kunnskap om årsakenetil mild psykisk utviklingshemming og ADHD9 samtidig som risikofaktorene øker ibefolkningen.

Opiatskader i fosterlivet
I Norge fødes det nå 20-40 barn i året av mødre som står på metadon eller subutexbehandling. Det er 4500 som får LARbehandling i 200910. Antallet regner en vil øke i årenesom kommer samtidig som kvinnene vil bli yngre og i fertil alder. Behandling av barn som fødes med alkoholeksponering ellermedikamenteksponering i fosterlivet

Erfaringen viser at barn som fødes med eksponering i svangerskapet som regel får erfare depsykososiale traumer rusfamilier har i sine første leveår. Det utarbeides for tiden planer omen mer systematisk hjelp til disse familiene i hvert fall de første 6 leveår til barna begynner påskole. Det interessante med dette er at de tiltaksplaner en utarbeider for disse gruppene har desamme komponenter i seg som en finner i tiltakspakkene for prematurt fødte barn11.

Helsedirektoratet prøver nå å sette dette sammen til et nasjonalt program hvor BUPfeltet forventes å bidra. Hjelpen til rusfamiliene må organiseres i 1 linje. En tenkerseg at barnepsykiatrien må bidra på sine spesialfelter som tilknytningsvurdering ogbehandling, kompetanse om mødrenes barnehåndtering, tidlig diagnostikk og behandling avfunksjonsutfall hos barna, familiebehandling osv. En særlig utfordring til BUP feltet at en avog til må følge disse familiene lenge.

Pengespillavhengighet
I Norge forgikk det fra 2002 en voldsom utbygging av spilleautomater i alle matforretningerog kiosker. Departementet beskrev dette som gevinstautomater og de gode formål pengenegikk til, idrett og kultur, de frivillige humanitære organisasjoner kunne ikke gjøre mye skade. Gevinstautomatene slo voldsomt igjennom og ble større enn alle andre pengespill i Norge.

Til myndighetenes forbauselse ble det etter kort tid tydelig at avhengighet av pengespillutviklet seg raskt, ikke bare hos voksne, men særlig hos barn og særlig gutter12,13. Barn ble oppdaget som etter tidlige gevinster raskt lurte penger fra foreldre og slektninger, hvor veienfra avhengighetsskapende pengespill til kriminalitet var uhyre kort. Den gamle visdom om atbarns vurderingsevne i spill er ennå dårligere enn voksnes viste seg raskt.

Da skadeomfanget ble beskrevet forsto de fleste at dette måtte stoppes. Fra 1.juli 2007 blede moderne avhengighetsskapende automatene fjernet fra markedet og verden hadde fått endemonstrasjon av hvor fort sosiale tragedier kunne produseres av uvettig politikk.

Stor var derfor spenningen om de som var hekta på gevinstautomater ville gå overtil pengespill på nett som det ble reklamert for fra utlandet. Pokerspill på nett oggevinstautomater på nett ser ikke ut til å ha grepet særlig om seg for barn under 18.

Behandling var å hjelpe foreldre til å ta kontroll, stenge tilgangen til bankkort og hjelpe barnatilbake til venner og skole.

Internett og spill
Barns hverdagsliv har endret seg dramatisk i løpet av et tiår.De siste grundige målingerfra USA viser at barn mellom 8 og 18 år i gjennomsnitt bruker 7 timer og 38 min på underholdende medier, hver dag14. I Norge viser liknende målinger at en sitter vedskjermen i gjennomsnitt 6 timer og 36 min. pr.dag8-15. 40 % av tiden brukes foran pc.

Barns og særlig gutters intense glede over spill gjør at det er en port inn til dialog gjennom åspille sammen med barna. Barna vil raskt oppdage at de fleste barne- og ungdomspsykiatrehar langt dårlige ferdigheter enn de selv, og en får dermed umiddelbart en mer likeverdigdialog om barnets vansker.

Det er klart at å ha en så voldsom endring i livsstil berører de fleste funksjoner i livet.Foreldre sliter med å få en avtale med barna om rimelig tid foran skjerm. Foreldre med evnetil å styre barna får som regel det til, men svært mange sliter.

Barn selv mener at pc spill og sosiale medier på nettet er utviklende. De lærer å samarbeide,ha dialog med andre barn om utfordringer på nettet, lærer engelsk. Det å ha hele verden somlekegrind er en god trening på det som venter dem i arbeidslivet mener barna

Sosiale medier som facebook og twitter har økt ufattelig. Facebook er nå 6 år gammeltog pr jan 2010 har det 350 millioner brukere16. Antall venner barna mener å ha er ofteformidabelt. Disse vennene forteller en livets gleder og sorger til. Mange opplever dissesom virkelige venner, selv om de aldri har truffet eller sett dem i virkeligheten. En rørende historie fra siste årsmøte i USA var om den rike gutten i New York som skulle ha 16 årsfødselsdag og laget stort selskap for sine 400 nærmeste venner, han ofte skrev til, på facebook i New York. Bare en kom. Alt dette peker på en økende bekymring i fagmiljøet om hva dette resulterer i for barna.I januar 2010 ble dette tatt opp i full bredde på UiO ved seminar med baronesse SusanGreenfield, psykofarmakologiprofessor i Oxford og direktør i Royal Institute17. Det hunmålfører er at barn som bruker snart 8 timer foran skjerm blir feite og vil mangle muskelkraftog utholdenhet.

Den andre og kanskje ennå tyngre innvendingen er at dette helt åpenbart på noe visomformer hjernen i den fase av livet hvor hjernen er mest plastisk. Det hun tenker seg er atsammenhenger i livet blir borte, evnen til å skille virkelighet fra fantasi blir vanskeligere ogbedømmelsen av hva som er virkelige venner blir borte. Kontakten med det virkelige liv blirdårligere og dermed vurderingsevnen. Familielæring forsvinner til fordel for nettlæring.

Hennes varselrop er i ferd med å koste henne store problemer i England da kritikerne hevder,dessverre med rette, at dette har hun ikke vitenskaplige data for og hennes spekulasjonerskremmer en hel foreldregenerasjon.

Pr. i dag har vi ikke omforente kriterier for å fastslå hva som kan karakteriseres somnettavhengighet selv om mange arbeider for å lage slike definisjoner.

Det vanlige skjønn er nok fortatt at går nettbruken ut over skoleprestasjoner, kontakt medvirkelige venner og fornuftig fysisk trening må foreldrene overstyre bruken. Dette skaper såde daglige hjemlige konflikter som sannsynligvis begge parter har nytte av.

Referanser

  1. Vedøy T.,Skretting A. Ungdom og rusmidler.Sirus Rapport.2009.5.
  2. Hibell B., Andersson B.,Bjarnarson T.,Ahlstrøm S.,Balakieva O.,Kokkevi A. et al. TheESPAD Report 2003:Alcohol and drug use among students in 35 european countries.TheSwedish Council for Information on Alcohol and other Drugs(CAN).The Pompidou Group atthe Council of Europe.Stockholm:Modintryckoffset AB.2004.
  3. Strandheim A.,Lingaas Holmen T.,Coombs L.,Benzen N. Alcohol intoxication and mentalhealth among adolescents-a populatin review of 8983 young people,13-19 years in north-trøndelag;the young-HUNT study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2009.3.18.
  4. Kripos.Årsrapport. 2008.
  5. Friedman A..,Terras A.,Øberg D.EuroADAD.2001.Revidert versjon ved LauritzenG.,Nøkleby H.Sirus.2007.
  6. Alvik A. Alcohol use before,during and after pregnancy.A population based study inOslo.Norway.Faculty of Medicine University of Oslo.2007.
  7. Center for Disease Control andPrevention. Fetal Alcohol Syndrome: Guidelines forReferral and Diagnoses.National Center on Birth Defects and Development Disabilities.2004.
  8. Vedøy T.,Skretting A.Bruk av alkohol blant kvinner.SIRUS Rapport.2009.4.
  9. Dalen K, Bruarøy S.,Wenzel-Larsen T.,Lægreid L. Cognitive functioning in childrenprenatally exposed to alcohol and psychotropic drugs.Nevropediatrics.2009.40.162-167.
  10. Bakstad B.,Welle-Strand G.. Gravide i legemiddelassistert rehabilitering(LAR)og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Nasjonale fagligeretningslinjer.Helsedirektoratet. Vil bli publisert vår 2010.
  11. Markestad T., Halvorsen B. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødtebarn.Nasjonale faglige retningslinjer. Helsedirektoratet. 2007.8.
  12. Lund I. Gambling behaviour and the prevalence of gambling problems in adult EGMgamblers when EGM are banned. Journal of gambling studies.2009.25.
  13. Hansen M., Rossow I. Adolescent gambling and problem gambling. Journal of gamblingstudies.2008.24.
  14. Kaiser family foundation. Daily media use among children and teens up dramatically fromfive years ago.2010. Foreløpig bare på dette nettstedet.
  15. Lindbøl S. Trygg bruk undersøkelsen. Medietilsynet.2008.
  16. Global swap shops. A world of connections.The Economist. jan. 30.2010.5-7.
  17. Greenfield S. ID:the quest for identity in the 21st century. Penguin. 2009.

© Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening 2016