"Foreldrereaksjoner, holdninger og forventninger relatert til svangerskap, ultralyd og fødsel"

NPF prisen deles ut hver år under Perinataldagene. Her kan du lese abstraktet til Merethe Dalholt Björk som vant NPF prisen 2011 for sykepleiere/jordmødre.

 

Foreldrereaksjoner, holdninger og forventninger relatert til svangerskap, ultralyd og fødsel

PhD student: Merethe Dalholt Björk, Jordmor, Master of Informatics Føde- barselavdelingen, Sørlandet Sykehus,  HF, Arendal

Hovedveileder: Hans Skari, MD, MPH, PhD, Barnekirurgisk klinikk, Ullevaal, Oslo University Hospital, Oslo

Biveiledere:Marianne Skreden, MD, MPH, PhD, Sørlandet Sykehus HF, Arendal, Prof. Ragnhild Emblem, Barnekirurgisk klinikk,Rikshospitalet, Oslo Universitets sykehus, Oslo, Prof. Ulrik Fredrik Malt, avdeling for psykosomatisk medisin og nevropsykiatri, Rikshospitalet, Oslo Universitets sykehus, Oslo

Bakgrunn: Foreldrenes psykologiske helse under svangerskap og etter fødsel er viktig for små barns fysiske, psykiske, emosjonelle og kognitive utvikling (1;2). Forekomsten av maternell depresjon i svangerskapet er estimert til rundt 10 % (3;4). Psykologisk distress i svangerskapet er ikke rutinemessig undersøkt i svangerskapsomsorgen. Både nasjonale og internasjonale rapporterer viser at psykisk helse hos gravide i svangerskapet er viktig, og at dette en faktor som bør vektlegges i større grad i svangerskapsomsorgen (5;6). Familiens atmosfære, inkludert fars psykiske helse bør også undersøkes nærmere (5).  Prenatal ultralydundersøkelse blir gjort i 98 % av alle svangerskap i Norge(7) og er høyt verdsatt blant vordende foreldre. Vi trenger fortsatt kunnskap om foreldrenes forventinger og psykologiske reaksjoner relatert til ultralydundersøkelse i andre trimester.

Mål: En prospektiv undersøkelse av psykologisk distress hos mødre og fedre gjennom svangerskapet og etter fødsel med standardisert psykometrisk metode.  Målet er å identifisere prediktorer for foreldre distress og depresjon i svangerskapet og etter fødsel. Sekundert ønsker vi å undersøke foreldrereaksjoner, erfaringer, forventinger og holdninger relatert til den anbefalte ultralydundersøkelsen i andre trimester.

Metode: Psykologisk respons ble vurdert ved tre tidspunkt (uke 17 – 19, uke 30 og 0-4 dager etter fødsel). Følgende spørreskjemaer ble brukt:  General health Questionnaire (GHQ-28)(8); State /Trait Anxiety Inventory (STAI-X1 / X2)(9) Impact of Event Scale (IES-R)(10) og Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS)(11). 457 mødre og 429 fedre ble inkludert fortløpende. Vi fikk høy svarposent (rundt 80 %). Alle spørreskjema var samlet inn i løpet av februar 2010. I 2011 ble de innsamlede spørreskjemaene scannet til en access database som igjen ble transformert til SPSS format.

Hypoteser: Mødre rapporterer høyere nivåer av psykologisk distress 0-4 dager etter fødsel sammenliknet med uke 17-19 og uke 30- 32 i svangerskapet. Fedre rapporterer høyere nivåer av psykologisk distress i uke 17 – 19 sammenliknet med senere i svangerskapet og etter fødsel. Sosial situasjon (arbeidsløshet, det å være enslig foreldre og økonomiske problemer) og kjønn har innvirkning på psykologisk distress. Høye forventinger til prenatal ultralydundersøkelse er predikert ved at man er mor, førstegangs gravid, og utdannelseslengde.

Resultat: Denne studien vil forbedre var forståelse av foreldrenes holdninger, erfaringer og stress reaksjoner relatert til ultralydundersøkelse i andre trimester. Ved å undersøke prediktorer for økt psykologisk stress, vil denne studien kunne gi kunnskap om hvordan vi kan identifisere høy risiko foreldre grupper som vil kunne ha nytte av forebyggende tiltak i svangerskapsomsorgen. Tiltak for å bedre foreldrenes psykiske helse vil også bedre små barns utvikling.

 

Reference List

 

      (1)    Ramchandani PG, O'Connor TG, Evans J, Heron J, Murray L, Stein A. The effects of pre- and postnatal depression in fathers: a natural experiment comparing the effects of exposure to depression on offspring. J Child Psychol Psychiatry 2008 Oct;49(10):1069-78.

      (2)    Apter G, Devouche E, Gratier M. Perinatal mental health. J Nerv Ment Dis 2011 Aug;199(8):575-7.

      (3)    Eberhard-Gran M, Tambs K, Opjordsmoen S, Skrondal A, Eskild A. Depression during pregnancy and after delivery: a repeated measurement study. J Psychosom Obstet Gynaecol 2004 Mar;25(1):15-21.

      (4)    Melville JL, Gavin A, Guo Y, Fan MY, Katon WJ. Depressive disorders during pregnancy: prevalence and risk factors in a large urban sample. Obstet Gynecol 2010 Nov;116(5):1064-70.

      (5)    Larun L, Lyngstadaas A, Wiik IN, Mørland B. Svangerskap og psykisk helse. Kvinners psykiske helse i forbindelse med svangerskap og første år etter fødsel.  2005. Report No.: Rapport fra Kunnskapsenteret nr 2.

      (6)    ACOG Committee Opinion NO.343. Psychosocial risk factor: perinatal screening and intervention.  Obstet Gynecol 2006;108(2):469-477; 2006.

      (7)    Backe B. [Routine ultrasonography in obstetric care in Norway, 1994]. Tidsskr Nor Laegeforen 1997 Jun 20;117(16):2314-5.

      (8)    Goldberg D. A user's guide to the general health questionnaire. London: Nfer-Nelson; 1988.

      (9)    Spielberger CD, Gorsuch RL, Lushene RE. STAI manual for the Stait-Trait Anxiety Inventory ("Self-evaluation questionnaire"). Palo Alto, Calif.: Consulting Psychologists Press; 1970.

    (10)    Horowitz M, Wilner N, Alvarez W. Impact of Event Scale: A measure of subjective stress. Psychosom Med 1979;41(3):209-18.

    (11)    Cox JL, Holden JM, Sagovsky R. Detection of postnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Scale. Br J Psychiatry 1987 Jun;150:782-6.