Transkutan måling av gulsott hos nyfødte - hvor pålitelig er det?

NPF prisen deles ut hver år under Perinataldagene. Her kan du lese abstraktet til Johanne Vikin som vant NPF prisen 2011 innen neonatologi.

Transkutan måling av gulsott hos nyfødte - hvor pålitelig er det?

 

Gulsott er antagelig den vanligste enkeltårsak til diagnostikk og eventuell behandling av et ellers friskt nyfødt barn. Fysiologisk gulsott når vanligvis toppen 3.-4. levedøgn og går sjelden høyere enn 230µmol/L. En undersøkelse fra barselavdelingen på St.Olavs Hospital i 2009 viste at de tok blodprøver til bestemmelse av bilirubin hos i overkant av 16 % av barna, og at det i gjennomsnitt ble tatt 5 prøver pr. barn. Blant disse barna var det hele 45 % som hadde en så stor grad av hyperbilirubinemi at de senere måtte bli behandlet med fototerapi. Undersøkelsen viste også at nesten halvparten av barna med påvist gulsott reiste hjem med stigende bilirubinverdier (kort liggetid), noe som kan bli ett enda større problem nå som Følling prøven tas i en alder av 48 timer, og barna blir klare for hjemreise tidligere. Som kjent kan hyperbilirubinemi i alvorlige tilfeller gi hjerneskade, såkalt kjærneikterus, hvis det ikke blir behandlet. Det brukes derfor store ressurser på både diagnostikk og behandling av gulsott hvert år. Spørsmålet er om vi kan gjøre denne diagnostikken enklere slik at vi kan følge opp barna godt på en mindre ressurskrevende måte.

 

Noninvasiv transkutan måling av bilirubin (TcB) er i dag mye i bruk som erstatning for gullstandarden som er bestemmelse av bilirubin i en blodprøve (TsB). Teknologien er enkel og mor-barn vennlig. Samsvaret mellom TcB og TsB har i tidligere studier vist seg å være relativt god, men kan avvike betydelig hos det enkelte barn.

 

Vår studie hadde som mål å undersøke samsvaret mellom TcB og TsB. Studien er en prospektiv kohortstudie basert på målinger gjort i en populasjon av normale barselbarn ved St.Olavs Hospital og på Orkdal Sykehus. Prosjektet var godkjent av Regional forskningsetisk komité på grunnlag av innhentet informert samtykke. Hos de inkluderte ble det ved alle rekvirerte målinger av TsB samtidig gjort måling av TcB. Dessuten ble det ved rekvirert prøve til CRP og Følling også tatt prøve til TsB med samtidig måling av TcB. TcB ble målt både i panne og på sternum, og prøvene ble tidsmessig samkjørt. I tillegg til registrering av TsB og TcB ble det registrert en rekke relevante journalopplysninger om mor og barn som kunne tenkes å ha betydning for barnets bilirubinnivåer.

 

Foreløpige resultater.

475 barn er foreløpig inkludert i studien med i alt 676 parede målinger. Målingene omfattet barn fra like etter fødselen til maks 300 timers alder, fra 34 til 42 ukers svangerskapslengde, og fra TsB på 14 til 390 μmol/L.

 

Det ble generelt funnet en relativt god korrelasjon mellom TcB og TsB, og det var ingen signifikant forskjell på målinger i panne (R2 = 0,862) eller på sternum (R2 = 0,865). Se figur 1.

 

 

 

 

 

 

 

  

 Figur 1: Korrelasjon mellom total serum bilirubin (TSB) og transkutan bilirubin (TcB) målt i panne. 666 parvise prøver.

 

 

Det var bedre korrelasjon mellom TcB og TSB de første dagene etter fødselen enn senere, ≤ 48 timer R2 = 0,884 versus > 120 timer R2 = 0,696. Dette kan delvis skyldes at vi har mye færre målinger blant barn over 5 døgn, men også at barn med høy TSB verdi var de som ble liggende lengst på barselavdelingene, og som vi kan se av figur 2 og 3 under var det mye dårligere korrelasjon ved høye TSB verdier enn ved lave TSB verdier (100-199 μmol/L; R2 = 0,575, 200-299 μmol/L; R2 0,320, og ≥ 300 μmol/L; R2 = 0,202).

                                       

 

 

Figur 2: Korrelasjonen mellom total serum bilirubin (TSB) og transkutan bilirubin (TcB) målt over sternum i forskjellige TSB intervaller. Antall parede målinger i de forskjellige intervallene fra laveste TSB intervall til største er som følger: 194, 334, 115, 27, 4. Totalt 674 parede målinger.

 

 

 

Figur 3: Korrelasjonen mellom total serum bilirubin (TSB) og transkutan bilirubin (TcB) målt over sternum. Korrelasjonen er angitt for TSB konsentrasjoner over/under 250 μmol/L.

 

 

Det ble også funnet enn mye bedre korrelasjon hos fullbårne enn hos lett premature barn, ≥ 40 uker R2 = 0,893, < 37 uker R2 = 0,613. Fødselsvekt og kjønn var av mindre betydning.

 

Konklusjon

  • Måling av TcB er brukbar som screening for TsB. Den egner seg likevel best hos fullbårne barn og innen de første 4-5 dager etter fødselen.
  • Hos barn ≤ 2 døgn gamle kan måling av TcB alene legges til grunn for vurdering av behandling så fremt det følges opp med tilsvarende måling og evt. TsB innen et døgn.
  • Hos barn ≥ 3 døgn bør TcB gis et tillegg på 80 μmol/L før vurdering. Dersom dette overstiger indikasjonen for behandling anbefales kontroll av TsB før behandling starter.
  • Alle målinger av TcB > 250 μmol/L skal kontrolleres med måling av TsB.
  • I motsetning til nåværende praksis anbefales å måle på panne i steden for over sternum, så man slipper å kle av barnet.

 

 

 

 

Johanne Vikin1, Solveig Vold1, Gustav Mikkelsen2, Ole Jakob Johansen3, Dag Bratlid1,4

 

1Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, det medisinske fakultetet, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet,

2Avdeling for medisinsk biokjemi, 3Kvinneklinikken, 4Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim.