Definisjon

Polysomnografi er en polygrafisk registrering under søvn, med samtidig registrering av flere fysiologiske variable. Den må minst omfatte elektroencephalografi (EEG), elektro­oculografi (EOG) og elektromyografi (EMG) og respirasjonsparametre. I tillegg registreres andre variable som hjertefrekvens, oksygenmetning i perifert blod og avhengig av problem­stillingen. Moderne digitale polysomnografer har høy signaloppløsning. Innstilling av sensitivitet i opptaket har derfor vanligvis mindre betydning for selve opptaket, men er av stor betydning når en tolker opptaket.

Polysomnografi brukes til å diagnostisere søvnsykdommer, som omfatter forskjellige typer av unormal søvn eller unormale hendelser i forbindelse med søvnen. Den internasjonale klassifikasjonen av søvnsykdommer er sist revidert i 2014 (ICSD-3). Hovedgruppene er: søvnløshet (insomni), søvnrelatert pusteforstyrrelse (søvnapné), sentrale lidelser med hypersomni, døgnrytmeforstyrrelser, parasomnier, og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser.

Respiratorisk polygrafi (RPG, kardirespiratorisk polygrafi) omfatter respirasjon, luftstrøm, SaO2 og EKG. Undersøkelsen ansees i Europa å være førstevalg ved typiske symptomer på søvnapne med høy pretest sannsynlighet for søvnapne [1]. En må være oppmerksom på risiko for falske negative polygrafitester hos unge og tynne personer fordi de har bedre lungefunksjon og dermed ikke får signifikante oksygens desaturasjonsfall selv ved klinisk betydningsfulle hypopneer med arousals [2].  Siden polygrafi ikke innebærer EEG registrering, er det en risiko for falsk lav AHI ved polygrafi hvis pasienten har nattlige lengre opvåkninger under registreringen, eller hvis mange av hypopne episodene er knyttet til arousals uten desaturasjoner.