Registrering av andre variabler

Elektrokardiogram (EKG)

EKG registrerer hjerterytmen og kan gi informasjon om kardiopulmonal dysfunksjon slik som det ses ved søvnapneer. Det kan ses endret hjertefrekvens slik som uttalt bradykardi, ekstrasystoler og eventuelt asystoli, som indikerer en alvorlig sykdomstilstand og risiko for plutselig død.

En enkel EKG-kanal er tilstrekkelig. Elektrodeplasseringen er ikke avgjørende, men bør standardiseres slik at en får gode signaler. For å få et signal med mono­fasisk P oppover og høy R kan en elektrode plasseres i høyde med 6. ribben mellom fremre aksillarlinje og mamillarlinjen og med referanse på sternum eller skulderen. Forsterkningen må settes slik at en får et stort og stabilt potensiale med et frekvensbånd mellom 0.3 Hz og 70 Hz.

 

Kroppsposisjon og ekstremitetsbevegelser

Måling av kroppsposisjon (oppreist, liggende, liggende på siden osv) gjør tolkningen av målingene lettere, og kan gi viktig tilleggsinformasjon (f.eks hypopne episoder relatert til leie). Dette anses som obligat for alle typer PSG registreringer.

To vanlige årsaker til forstyrret søvn/sekundær insomni er rastløse ekstremiteter, oftest bein  (restless limbs og periodisk myoklonus under søvn. Restless legs syndrom (RLS) er en klinisk diagnose som vanligvis ikke krever PSG-utredning. Men i tilfeller der det er mistanke om assosierte søvnplager, kan man overveie  å utføre PSG, da RLS er assosiert med periodiske benbevegelser (PLM) under søvn. Kvantifisering av disse hendelsene gjennom natten er en måte å diagnostisere motorisk urolig søvn inkl.  f.eks. assosierte arousals og opvåkninger. Dette kan gjøres ved å registrere EMG-aktiviteten i leggene og lage en indeks for antall periodiske bevegelser per time (PLMs-indeks).

EMG måling er en sensitiv metode for å oppdage myoklonier. Det bør være elektroder på begge bein, med måling i separate kanaler. Andre ekstremiteter kan og bør måles på klinisk mistanke.

Større kroppsbevegelser kan ses ved video-overvåkning, og anbefales generelt ved utredning for periodiske beinbevegelser som årsak til forstyrrelse av søvnen.

Standard EEG elektroder kan brukes for å registrere EMG. Ledningene må være lange nok til at pasienten kan bevege seg fritt. Notch filter (50 Hz) bør unngås, og impedans under 10 kOhm bør tilstrebes. Hår bør barberes vekk under elektrodene.

Mengden av bevegelser kan også kvantifiseres med et akselerometer (aktigraf). Denne teknikken er også hensiktsmessig hvis pasienten har en bevegelseslidelse, f.eks. tremor, som forstyrrer søvnen. De fleste ufrivillige bevegelser er mest uttalt i våken tilstand og er relativt undertrykket under søvn, slik at sensitiviteten bør justeres etter behov. 

 

Øsofageal pH måling

Dette kan gjøres hos pasienter som en mistenker for å ha regurgitasjon av mageinnhold i tilslutning til, eller uavhengig av obstruktive apnøperioder.

 

Måling av PCO2

Dette gjøres på spesielle indikasjoner hos pasienter hvor en mistenker hypoventilasjon. Hypoventilasjon under søvn påvises med stigning av CO2. Punktmåling med kapillær eller arteriell blodgass kan påvise forhøyet CO2. De er imidlertid invasive metoder og normale verdier utelukker ikke forhøyet CO2 andre deler av natten. Ikke invasiv og kontinuerlig måling av COunder søvn kan gjøres med endetidal CO2 måling og transcutan CO2måling. Transcutan COmåler CO2 som diffunderer via huden med en sensor som festes på øreflipp eller overkropp og er den metoden som best kan påvise og kvantitere hypoventilasjon under søvn.[7]