Registrering av søvnstadier

Elektroencephalogram (EEG)

EEG er det viktigste verktøyet for å bestemme søvnstadiene. Det gir også informasjon om tilstedeværelse av eventuell epileptiform aktivitet, asymmetrier, fokale abnormiteter, medikamenteffekt og andre unormale mønstre assosiert med søvn.

AASM anbefaler å bruke 3 EEG kanaler rutinemessig for søvnskåring: F4, C4 og O2 med M1 (processus mastoideus venstre side) som referanseelektrode. Videre anbefales F3, C3 og O1 mot M2 som reservekanaler dersom signaler fra standardelektroder blir for dårlige. Frontale elektroder anbefales for å få tydeligere fremstilling av K-komplekser, og er nødvendig for å vurdere langsom aktivitet under søvn stadium N3 korrekt.

TABELL 1. Standard EEG registrering ved polysomnografi

F3-M2

F4-M1

C3-M2

C4–M1

O1–M2

O2–M1

M: mastoid elektrode

Figur 1. Eksempel på plassering av elektroder ved polysomnografi.

Elektrodetyper og påsetting av disse skal følge vanlig anbefalte retningslinjer (se eget kapittel om EEG i metode boken). Elektrodene skal vaskes i følge laboratoriets protokoll for infeksjonskontroll.

Forsterkning, frekvensområde, kalibrering etc. må også følge retningslinjer som for EEG.

Eks: For EEG og EOG opptak anbefales samplingfrekvens på 500 Hz og filter 0.3 Hz (høypass) og 35 Hz (lavpass)

Elektrooculogram (EOG)

EOG kan gi tilleggsinformasjon om innsovning (langsomme, rullende øyebevegelser som skjer ved overgang til stadium 1), samt ved endring av søvnstadier i forbindelse med arousals.

EOG er nødvendige for å gjenkjenne REM (rapid eye movement) søvn.

Minst to EOG kanaler anbefales. En kanal (E1) plasseres 1 cm under laterale kant av venstre øye og den andre (E2) plasseres 1 cm over laterale kant av høyre øye. En høyresidig øre- eller mastoidelektrode brukes som referanse.

Ved dette oppsettet vil flesteparten av konjugerte øyebevegelser framtre i motfase, mens samtidig EEG aktivitet vanligvis framtrer i fase. For å kunne identifisere øyebevegelsenes retning er det også akseptablt med avledninger der elektrodene settes 1 cm lateralt og 1 cm under begge øyne med felles Fpz referanse.

Submentalt elektromyogram (EMG)

Submentalt EMG brukes for å bestemme muskeltonus som minker signifikant i forbindelse med REM-søvn.

Denne kanalen gir også supplerende informasjon om pasientens bevegelser og eventuelt artefakter i andre kanaler, samt opplysninger om abnorm muskelaktivering/manglende atoni under REM-søvn for eksempel ved REM Sleep Behaviour Disorder.

3 elektroder anbefales for å registrere EMG fra hake: En elektrode i midtlinjen 1 cm over nedre kant av mandibula, en elektrode 2 cm under nedre kant av mandibula og 2 cm til høyre for midtlinjen, og en elektrode 2 cm under nedre kant av mandibula og 2 cm til venstre for midtlinjen. Man bruker signaler fra en av elektrodene under mandibula mot referanseelektrode over mandibula. Den andre nedre elektroden brukes som reserve hvis det blir forstyrrelse fra den primære elektroden.

Det brukes standard EEG forsterkere og med sensitiviteten tilpasset slik at en får en adekvat basislinje for EMG med pasienten i våken tilstand.

EMG opptak anbefales utført med 500 Hz samplingfrekvens og filter satt til 10 Hz (høypass) og 100 Hz (lavpass)