Respiratorisk polygrafi og aktivitetsregisteringer

Bruk av automatisk skåring uten at skåringene kvalitetssikres og skåres manuelt ved behov kan ikke anses som forsvarlig praksis.

Polygrafi er kontraindisert hos pasienter i svært dårlig almenntilstand og der det foreligger mental reduksjon. Den kan ikke anbefales hvis pasienten trenger medisinsk behandling i løpet av natten eller ved mistanke om nattlige epileptiske anfall.

For polygrafi anbefales å bruke samme desaturasjonskriterium for hypopne som for polysomnografi, dvs 3% desaturasjonsfall. En bør i rapporten også eksplisitt gjøre rede for hvilket kriterium det er skåret etter.  Flere produsenter av polygrafi utstyr hevder å ha utviklet algoritmer som kan angi arousals uten bruk av EEG. Det frarådes bruk av estimater for arousals som ikke er basert på EEG målinger inntil bedre dokumentasjon for denne typen algoritmer foreligger. 

Parametre som anbefales målt ved polygrafi

  • Luftstrømsmåling med både termistorer og flow/trykk måler  (se begrunnelse for hvorfor begge bør måles i avsnitt 11.3.2.1). Luftstrømsmåling med termistor er per i dag ikke tilgjengelig fra alle leverandører, men vi velger allikevel å anbefale dette.
  • Respirasjonsbevegelser (ulike teknikker bl.a. induksjonspletysmografi)
  • EKG
  • Stilling (aktigraf)
  • O2 metning
  • Respiratoriske lyder eller vibrasjon fra strupehodet

Mulige tilleggsvariabler:

  • Bevegelser (ekstremitet – hode – total)
  • Lysintensitet
  • Hudmotstand
  • Blodtrykk

Aktivitetsregisteringer

Det er tilgjengelig monitorer som bruker forskjellige typer mikrosensorer for å registrere og lagre ekstremitets- eller kroppsbevegelser (aktigrafer), undertiden over lange perioder, så som uker eller måneder. De registrerer hvile og aktivitetsperioder som gir et inntrykk av søvn og våkenhetsrytmer. Aktigrafregistring anbefales som supplement til søvndagbok siste 14 dager før PSG/MSLT undersøkelse ved utredning av hypersomnier, for å kunne vurdere aggregert søvnrestriksjon og skiftende sovetider med manglende restitusjonssøvn (eks skiftarbeid) som mulige forklaringer på kort innsovningstid ved MSLT. Aktigrafer kan også være meget nyttige for utredning og behandlingsmonitorering av pasienter med døgnrytmeforstyrrelser, samt for pasienter med sesongavhengig affektive forstyrrelser.