Introduksjon

En avdeling for klinisk nevrofysiologi utfører tester som undersøker funksjoner i det sentrale, perifere og autonome nervesystemet, og funksjoner i muskulatur. Avdelingen bør minst kunne utføre elektroencephalografi (EEG), søvnundersøkelser, nevrografi og elektromyografi (EMG) og fremkalte respons undersøkelser. De bør ha et tilstrekkelig undersøkelsesvolum (anslagsvis minst 1000 EEG, 30 ambulatorisk (”24 timers”) EEG og langtidsmonitorering med video, 500 EMG, 100 fremkalte respons-undersøkelser, 30 polygrafiske søvn-undersøkelser, 15 MSLT og fortrinnsvis også 30 autonome og/eller kvantitative sensoriske tester per år) til å opprettholde gode rutiner og kompetanse innen faget.

Avdelingen utfører undersøkelser etter henvisning fra leger i sykehus, privatpraktiserende spesialister og primærleger. Avdelingen ledes faglig og administrativt av en spesialist i klinisk nevrofysiologi, og bør være en selvstendig faglig og ­administrativ enhet.

Avdelinger i klinisk nevrofysiologi bør finnes i alle regionsykehus og sentral­sykehus. Mindre sykehus med nevrologisk avdeling bør være tilknyttet nevrofysiologisk avdeling ved annet sykehus (eks for fjerntolking av EEG). Antallet utdanningsplasser må økes de nærmeste årene hvis servicenivået skal være godt nok. Det er ingen godkjent utdanning for nevrofysiologiteknikere, og dette bør formaliseres, iallfall med strukturert opplæring innenfor det enkelte helseforetak og sykehus.

Avdelingene må i prinsippet utarbeide egne referanseverdier til de ulike metodene. Dette kan imidlertid være vanskelig fordi mange avdelinger er små med begrensete ressurser. I slike tilfeller kan en bruke andres referanseverdier, hvis en på forhånd har kontrollert at en bruker tilsvarende utstyr og metode som ble brukt da referanseverdiene ble laget av andre.

Alle avdelinger bør utarbeide egne hygieneforskrifter for taking av EEG og andre nevrofysiologiske undersøkelser. Forskriftene skal være i overens­stemmelse med sykehusets øvrige hygieneprosedyrer.