Bruk av prøvene og tolkningen av disse

Terminal motorisk latens

På grunn av teknisk vanskeligheter med artefaktbaserte korte latenser, aldersavhengighet og manglende korrelasjon med manometrisk trykk er ikke St. Marks elektrode anbefalt i rutinemessig utredning av pasienter med anorektale tilstander (Lefaucheur 2006). Sacral magnetstimulering av pudendalnervene, med intrarektal jording, kan gi mer pålitelige målinger.

EMG-undersøkelse

Vanlig nevrologisk undersøkelse av bekkenbunnen er vanskelig. Urodynamiske undersøkelser og anorektal manometri kan vise unormal patofysiologi i urethra og anus. Imidlertid er det bare nevrofysiologiske undersøkelser som på en objektiv måte kan påvise at det er noe organisk galt med nervesystemet til disse organene. For pasientene er det viktig å få dette konstatert.

EMG-analysen av sfinkterne er den mest nyttige undersøkelsen, enten med måling av fibertetthet eller undersøkelse med vanlig konsentrisk nål-elektrode. Øket fibertetthet og forandringer ved EMG tyder på nevrogen skade i muskelen. Det er beskjedne forandringer ved ALS, mens det skal være noe mer nevrogene funn ved multippel systematrofi (MSA).

Hos kvinner som har stress-inkontinens er det påvist partiell denervering og øket fibertetthet i analsfinkter (Andersen 1984). Det er også vist at pudendal teminal motorisk latens er øket (Snooks 1985).

Pasienter med analinkontinens og eventuelt rektalt prolaps kan ha øket fibertetthet (Neill og Swash 1980) ved undersøkelse av analsfinkter. Det er også funnet øket varighet av MUPene.

Hos en stor del av kvinner med urinretensjon er det funnet spontan myotoni-lignende EMG-aktivitet i sfinkter urethra (Fowler 1991). Fowler sier at det høres ut som hvaler som synger under vann. Dette er det hyppigste funnet hos disse kvinnene. Skjelettmuskulatur og analsfinkter-EMG er normale. Hos noen få finnes tegn til denervering og reinnervasjon.

Sakrale reflekser

Sakrale reflekser brukes til undersøkelse av pasienter med nevrogene blæreforstyrrelser. Hos pasienter med cauda equina-lesjoner og sfinkterforstyrrelser er det funnet forsinket eller fraværende bulbocavernosusrefleks hos dem med skade av det nedre motornevronet. Bortfall av refleksen etter akutte skader av cauda equina kan tyde på en dårlig prognose for pasienten. Hos pasienter med inkontinensproblemer er det også funnet en høy andel med unormale sakrale reflekser, som tyder på at problemene deres har en nevrologisk årsak. Det er forskjellige meninger om signifikansen til de sakrale refleksene. Tilstedeværelse av en normal refleks utelukker ikke med sikkerhet at det foreligger en nevrologisk sykdom (Fowler 1991).

Bulbocavernosusrefleksen har vært brukt til utredning av menn med erektil impotens. Studier har vist at det er en forsinkelse av refleksen hos en del av disse mennene, og en antok at det skyldtes en perifer nevropati. Det er imidlertid en del tvil om anvendelse av denne refleksen til impotensutredning, fordi det har vist seg at testen har lav sensitivitet. Det er vist at testen kan være normal hos menn med kjent nevrogen impotens, mens den er funnet unormal hos en del menn uten ereksjonsproblemer. Ereksjon og ejakulasjon krever inntakt autonomt nervesystem, som består av små myeliniserte og umyeliniserte fibre som tildels har svært lav ledningshastighet (2 m/s). Det mangler en test for å undersøke disse små nervefibrene direkte. Sympatisk nervefunksjon kan testes med sympatisk hudrespons (SSR).

Øvre normalgrense for sakrale reflekser er uavhengig av høyde og angis mellom 42 og 45 ms (Podnar 2000).

Pudendal SEP

Pudendal SEP blir brukt til å undersøke multippel sklerose, impotens og mistenkte nevrogene blærelidelser. Noen anbefaler at en bruker pudendal SEP og bulbocavernosus refleks i undersøkelse av menn med impotens.

Motorcortex stimulering

Motorcortex stimulering med registrering i genitale muskler har vært brukt til utredning av pasienter med urin- og anal inkontinens. Sentral ledningsevne kan bedømmes. Det er fortsatt usikkert hvilken plass den vil få i fremtidig utredning av urogenitale nevrologiske tilstander.