Forhold til anatomi og fysiologi

EEG registrerer i det alt vesentlige elektrisk aktivitet fra barken av storehjernen. Uten ved bruk av spesielle prosedyrer vil man ikke registrere aktiviteter fra dypereliggende deler av hjernen, lillehjernen, hjernestammen og de mediale og basale deler av storehjernen. Hoveddelen av det registrerte signalet genereres av ekstracellulære ionestrømmer sekundært til postsynaptisk aktivitet i pyramidecellene, men der andre elementer, både nevrale celler og gliaceller også kan bidra til signalet. Den elektriske aktiviteten som registreres på utsiden av hodet er redusert til ca 1/80 av signalet på hjernens overflate. Innen de vanligst registrerte frekvensområder (0-70 Hz) finnes det ingen reell målbar filterfunksjon i skallen, men en attenuasjon av signalet kan gjøre at mer lavamplitydige høyfrekvente signaler ikke er registrerbare. Amplituden på signalet på skalpen er vanligvis i området 10-100 µV.

EEG registreres vanligvis med overflateelektroder etter et system hvor elektrodene er plassert over og i hovedsak har fått navn etter den hjernelappen de i hovedsak registrerer fra. De bakre, lave frontallappselektrodene vil, avhengig av individuell anatomi, registrere fra tuppen av temporallappen eller fra basale laterale deler av frontallappen.