Opptak av EEG

Før registreringen noteres pasientens navn, fødselsdato-personnummer og dato for undersøkelsen. I tillegg skal navnet på den som utfører registreringen noteres. Det bør også noteres tiden og dato for siste evt. anfall, en liste over alle medisiner, inkludert evt. premedikasjon for undersøkelsen. Pasientens bevissthetsnivå, samarbeidsevne og våkenhetsgrad noteres.  Behovet for å notere andre relevante opplysninger i sykehistorien som ikke fremkommer på henvisningen, avhenger av tilgjengeligheten til relevante opplysninger i elektronisk pasientjournal. Det må også noteres og markeres fort­løpende om pasienten har åpne eller lukkede øyne, stimuleringer, lyder, tekniske feil, tilsnakk, øyebevegelser, kroppsbevegelser, tale og andre hendelser.

Dersom det benyttes analogt EEG-system skal det i begynnelsen og slutten av hver registrering foretas en kalibrering med alle elektrodene tilkoblet kanalene. Kalibreringen tester EEG kanalenes sensi­tivitet og filterfunksjon. Digitale EEG-systemer kan ha interne kalibreringssignaler. Unntaksvis benyttes en ekstern signalgenerator for å kalibrere alle ledd i EEG-maskinen.

Før undersøkelsen skal nevrofysiologitekniker forsikre seg om pasientens identitet, vurdere pasientens evne til å samarbeide/bevissthet og informere pasienten så langt som mulig om undersøkelsen.

Mulighet for opptak av synkronisert video anses som en nødvendighet for en god registrering, både mtp artefakter og mtp kliniske hendelser. Dersom video ikke er tilgjengelig ved en registrering er det desto viktigere at nevrofysiologitekniker fortløpende noterer i kurven under registreringen.

Under en vanlig registrering ligger pasienten vanligvis med øynene lukket, men registreringen bør inneholde segmenter med åpne øyne både under stimuleringer og ellers. Ved vanlig standard EEG skal pasienten være våken under hele eller størsteparten av undersøkelsen.  Den som registrerer må observere, og eventuelt vekke pasienten hvis denne begynner å døse. Særlig i samband med nedsatt bevissthet og koma vil det være behov for stimulering av pasienten. Type stimuli vil avhenge av situasjon, men standardiserte stimuleringsprotokoller kan være nyttige både for å forenkle opptakssituasjonen og for å forenkle tolkningen. Det må markeres i kurven hvilke prosedyrer som er utført og når.

I samband med utbrudd må pasientens bevissthet kontrolleres og nevrofysiologitekniker må kontrollere om pasienten har merket noe. Standard EEG bør vare minimum 20 minutter.  Hos barn og hos pasienter med spørsmål om epilepsi kan det være fordel med lenger registrering for å kunne ta opp EEG både i våkenhet og under spontan døsighet og søvn.

 

Hyperventilering

Hyperventilering brukes for å få frem latente EEG - abnormiteter og gjøre disse tydeligere. Det er spesielt effektivt for å provosere frem epileptiform aktivitet av generalisert type, særlig spike-wave-aktivitet, men hyperventileringen kan også aksentuere fokale forandringer. Hyperventilering foregår ved dyp og regelmessig respirasjon med åpen munn. Dette bør gjøres i minimum 3 minutter, fortrinnsvis fire minutter.

Det er få kontraindikasjoner mot hyperventilering. Absolutte kontraindikasjoner er nylig (siste 12 mnd) hjerneslag, intrakraniellblødning eller hjerteinfarkt, alvorlig hjertesykdom (inkludert koronarsykdom), obstruktiv lungesykdom eller annen nedsatt lungefunksjon, sigdcelleanemi eller vaskulitter i hjernens blodkar. Relative kontraindikasjoner kan være stabil hjertesykdom og lettere nedsatt lungefunksjon samt graviditet, og andre situasjoner der en kost-nytteanalyse tilsier at provokasjonen bør utelates (for eksempel hos eldre pasienter der nytten vil være liten og risikoen større).

 

Fotostimulering

Provokasjonsmetode for å påvise epileptiform aktivitet av generalisert type, særlig ved myoklonusepilepsier. Økt lysstyrke vil gi økt unormal aktivitet. Frekvensen er viktig, og det bør stimuleres gjennom flere frekvenser stegvis, der internasjonale anbefalinger råder til å inkludere frekvenser fra 1 til 60 Hz. Den mest effektive stimulering er med øynene lukket (gir mest rød lysgjennomgang), dog bør det for å gi ekstra diagnostisk utbytte gjøres stimulering både med åpne øyne, i forbindelse med øyelukking og med øyne holdt lukket ved hver frekvens. Kontraindikasjoner for flikkerstimulering er GTK tidligere i registreringen eller EEG hos gravide. Relativ kontraindikasjon kan være tidligere GTK utløst av flikkerstimulering, der behandling eller andre forhold ikke tilsier at nytten ved å gjennomføre flikkerstimulering oppveier risikoen for nytt anfall. Man bør også være forsiktig med fotisk stimulering hos søvndepriverte pasienter der man mistenker fotosensitivitet der det ikke tidligere har vært gjennomført slik provokasjon under standardbetingelser.

 

Søvndeprivert EEG

Søvndeprivert EEG kan benyttes i utredningen av pasienter med epilepsi fordi non-REM søvn ofte forsterker eller aktiverer epileptiform aktivitet. Undersøkelsen bør utføres om morgenen. Voksne bør ikke ha sovet natten før, mens barn under 12 år bør ikke ha sovet de siste fem timer før undersøkelsen. For å vurdere om epileptiform aktivitet tilkommer, øker eller evt. blir kontinuerlig i forbindelse med søvn må pasienten sove godt. Således er det viktig at nevrofysiologitekniker ser til at pasienten sover ned til søvnstadium N2, og aller helst når søvnstadium N3.