Registrering av EEG hos barn

EEG hos nyfødte og premature:

For å bedømme EEG hos nyfødte er gestasjonsalder viktig og må alltid oppgis. Det er en fordel at barna er tørre og mette ved undersøkelsen.

Elektroder

Nevrofysiologitekniker bør ha som mål å sette på så mange elektroder som mulig. Bruk minst 9 registreringselektroder (Fp1, Fp2, C3, Cz, C4, T3,T4, O1, O2). I tillegg brukes elektroder for øyebevegelser, EKG, respirasjon og EMG (Tabell 1, program 5).

I denne alderen vil barna ofte ha fet og ømfintlig hud som gjør det vanskelig å få senket elektrodeimpedansen. Man bør ha impedansen under 10 kOhm, men med moderne forsterkere vil man kunne få bra registreringer med 50kOhm hvis det ikke er for stor forskjell mellom kanalene.

Parameterinnstilling

Med moderne systemer vil vanligvis vokseninnstillinger være bra. Man vil iblant ha behov for å endre forsterkningen.

Observasjon av barnet

Under registreringen bør barnet observeres nøye. Det er en fordel å kunne registrere EEG med samtidig video. Barnets bevegelser, åpne/lukkete øyne, våkenhet/søvn, leie, bevegelser og fokale trekk noteres. Man bør også notere hva som skjer i omgivelsene. Ved paroksysmale hendelser hos pasienten eller våkenhetsavhengig unormal aktivitet, må registreringen vare lenge nok til å registrere ønsket situasjon.

Aktivering

Hos komatøse pasienter og hos pasienter med lite variasjon i EEG bør man stimulere med auditive eller somatosensoriske stimuli for vurdering av reaktivitet. Aktiveringer noteres fortløpende. Man bør bare aktivere mot slutten av registreringen.

Intermitterende lysstimulering som ledd i aktivering gir sjelden tilleggsinformasjon i denne aldersgruppen, men stimulering med lave frekvenser kan være nødvendig ved enkelte problemstillinger.

Registreringstid

Registreringstiden avhenger av indikasjon, men man bør minimum registrere 20 minutter. Anbefalt registreringstid er 60 minutter for å få med både våkenhet og søvn.

 

EEG hos barn fra 2 måneder:

Registreringen bør utføres uten premedikasjon. Man bør forsøke å unngå at pasienten blir oppkavet da dette vil påvirke registreringskvaliteten negativt. Noen ganger må pasienten få en ny time dersom u.s. kan utsettes. Premedikasjon brukes kun unntaksvis hvis EEG ikke kan utsettes. Premedikasjon kan påvirke bakgrunnsaktivitet og epileptiform aktivitet og skal alltid gjøres i samråd med behandlende lege.

Notater bør føres som ved undersøkelse av voksne pasienter.

Elektrodeplassering og registrering

Fortrinnsvis bør registrering hos barn foregå som hos voksne i henhold til standard voksen - protokoll. Det kan være behov for gjentatte kontroller både av impedans og lokalisering av elektrodene under registreringen, særlig hos urolige barn.

Registreringsparametere

Med digitale systemer bør registreringen foregå med samme parametere som hos voksne. Ved blant annet uro kan det være ønskelig å justere opp høypassfilteret til 1 Hz for å sikre lineære forhold i forsterkeren. Om dette ikke er tilgjengelig stilles større krav til registreringssituasjonen.

Aktiveringer

Aktiveringer bør utføres som hos voksne i den grad det lar seg gjennomføre.  Søvnprovokasjon gjøres helst etter søvndeprivasjon, men det kan ofte lykkes å registrere spontan søvn, særlig på ettermiddagen. Medikamentindusert søvn gjøres nå svært sjelden, og da helst i samband med spesielle prosedyrer som elektrokortikografi. Relasjonen mellom unormal aktivitet indusert ved medikamentindusert søvn og spontant fremtredende unormal aktivitet er uklar. Utsagnsverdien knyttet til funn ved medikamentindusert søvn er derfor liten.