Epilepsikirurgi

Indikasjon for epilepsikirurgi

Ca. 30 % av pasienter med epilepsi blir ikke anfallsfrie med antiepileptisk medikasjon. Denne gruppen vil være kandidater for epilepsikirurgi. Ved siden av medikamentelt intraktable anfall må pasienten også angi en intolerabel anfallssituasjon.  Medikamentelle bivirkninger av antiepileptika vil unntaksvis kunne godtas som intraktabilitet.  Den nevrofysiologiske utredning av disse pasientene består primært i å lokalisere epileptogent fokus, inkludert en vurdering om fokus ligger i et område som er operabelt. Det kan i forbindelse med kirurgiutrdeningen være nødvendig å gjøre ytterligere nevrofysiologiske undersøkelser som f. eks. kortikal stimulering og fremkalt respons med registrering på hjerneoverflaten for lokalisering og vurdering av avstanden til ikke-reseserbare områder. Om pasienten ikke er egnet for reseksjonskirurgi, kan epilepsikurgiutredningen lede frem mot annen kirurgisk behandling, hovedsakelig i form av implantasjon av vagusnervestimulator.

 

Undersøkelser før epilepsikirurgi

De primære kriteriene før start på utredning av epilepsikirurgi er at man har en anfallsklinikk (anfallssemiologi) som tyder på ett fokus. Dette vil kunne være grunnlag for å gjøre en anfallsregistrering med EEG og video. For tiden er følgende metoder i bruk i det norske epilepsikirurgi-programmet: MR med spesialsekvenser og spesialspoler, ictal SPECT, F18 Fluordeoxiglukose PET, C11 Flumazenil PET, intrakranielle elektroder, kortikal stimulering, fremkalt respons med registrering på hjerneoverflaten samt nevropsykologisk testing inkludert Wada-test. I tillegg vil tilleggsundersøkelser kunne utføres på samarbeidssentre i utlandet, eksempelvis i form av utvidede PET-undersøkelser og MEG-undersøkelser.

Disse ulike metoder vil bli benyttet ved behov. For mer informasjon henvises til Landsfunksjonen epilepsikirurgi ved Rikshospitalet, Helse Sør-Øst og Norsk epilepsikirurgi-program.

Utredningsfaser

Den nevrofysiologiske utredningen mtp epilepsikirurgi vil omfatte 4 faser, som vil gå parallelt med den ikke fysiologiske utredningen:

Fase 1: Utredning med vanlig EEG. Med denne teknikken vil man som oftest kun finne interiktal aktivitet, som likevel kan gi en indikasjon på iktalt fokus.  

Fase 2: Lokalisering av anfallsgivende område med registrering av representativt anfall med langtidsmonitorering med skalp-EEG og video. Det vil her ofte benyttes registrering med høyere oppløsning enn 10-20-systemet, f.eks. et 64 kanalers system basert på 10-10 systemet. Det vil i denne fasen være naturlig å både bruke aktiveringsmetoder og seponeringer av antiepileptika for å oppnå ønskede anfall.

Fase 3. Lokalisering av anfallsgivende områder med langtidsregistrering av anfall ved hjelp av implanterte intrakranielle elektroder.

Fase 4: Ved peroperativ registrering kan det epileptogene området lokaliseres ved elektrocorticografi, vanligvis ved bruk av stripelektroder, men også med kuleelektroder eller dybde-elektroder.

Fase 1 og til dels fase 2 bør foregå ved alle regionssykehus. Fase 3 og 4 dekkes av landsfunksjonen for epilepsikirurgi som er tillagt SSE/Nevroklinikken på Rikshospitalet.

Norsk epilepsikirurgi-program håndteres av et team sammensatt av kliniske nevrofysiologer, nevrologer, pediatere/nevropediatere, nevropsykologer, nevroradiologer og nevrokirurger med spesiell kompetanse og interesse innen feltet.