Standard EEG og søvndeprivert EEG

Ved klinisk mistanke om epilepsi (eksempelvis krampeanfall hos voksne, krampeanfall hos barn uten feber, samt anfallsvis bevissthetsforstyrrelse uten klar ikke-epileptisk foranledning) anbefales et standard EEG med flikkerstimulering og hyperventilering. Ved unormale funn i EEG vil videre utredning avhenge av graden av unormal aktivitet. Dersom det ikke vises sikre epileptiforme forandringer, bør det tas et nytt EEG etter søvndeprivasjon. Hvis heller ikke søvndeprivert EEG viser unormal aktivitet, men det fremdeles er betydelig mistanke om epilepsi, kan det være hensiktsmessig at pasienten undergår lengre tids registrering (da i hovedsak ambulant 24 timers EEG). Alternativt kan man gjennom en god anamnese på anfallsutløsende faktorer klargjøre om det er mulig å gjenskape den anfallsgenererende situasjon i en forlenget EEG-registrering med video på den klinisk nevrofysiologiske avdelingen. Det anses ikke indisert å utrede et barn med en enkelt episode med ukomplisert feberkramper, men komplekse[1] feberkramper og gjentatte feberkramper hos et barn bør utredes. Barn med komplekse feberkramper har større risiko for å utvikle epilepsi. 

 

Aktiveringer

Ved mistanke om epilepsi bør i regelen alle pasienter aktiveres med både hyperventilering og flikkerstimulering, med mindre det foreligger kontraindikasjoner. Pasienten bør informeres om provokasjonene og gis mulighet til å avstå fra disse dersom de ikke ønsker å gjennomføre provokasjonen. Interiktal fokal epileptiform aktivitet er ikke kontraindikasjon mot aktivering. Generalisert epileptifom aktivitet kan imidlertid gi grunn til forsiktighet mtp aktiveringer. Ved lengre registreringer kan også andre former for aktiveringer være aktuelle, som fysisk aktivitet, lesing, telling osv.

Hyperventilering

Dette er en god aktiveringsmetode spesielt hos pasienter med episodevis bortfall av oppmerksomhet, siden man ved absenceepilepsi ofte vil få epileptiforme utbrudd under hyperventilering. Selv om nytten er mindre ved fokale epilepsier enn ved primærgeneraliserte epilepsier, kan imidlertid provokasjonen få frem eller forsterke fokale forandringer.

Det er få kontraindikasjoner mot hyperventilering. Absolutte kontraindikasjoner er nylig (siste 12 måneder) hjerneslag, intrakraniellblødning eller hjerteinfarkt, alvorlig hjertesykdom (inkludert koronarsykdom), obstruktiv lungesykdom eller annen nedsatt lungefunksjon, sigdcelleanemi eller vaskulitter med affeksjon av hjernens blodårer.  Relative kontraindikasjoner kan være stabil hjertesykdom og lettere nedsatt lungefunksjon samt graviditet, og andre situasjoner der en kost-nytteanalyse tilsier at provokasjonen bør utelates.

Flikkerstimulering

Flikkerstimulering vil gi epileptiforme utbrudd hos en del epilepsipasienter, særlig hos unge pasienter med idiopatiske generaliserte epilepsier. Kontraindikasjoner for flikkerstimulering er GTK tidligere i registreringen eller EEG hos gravide. Relativ kontraindikasjon kan være tidligere GTK utløst av flikkerstimulering, der behandling eller andre forhold ikke tilsier at nytten ved å gjennomføre provokasjonen oppveier risikoen for nytt anfall. Man bør også være forsiktig med fotostimulering hos søvndepriverte pasienter der man mistenker fotosensitivitet der det ikke tidligere har vært gjennomført slik provokasjon under standardbetingelser.

EEG under søvn

Søvndeprivering og søvnprovokasjon er en effektiv aktivering for mange pasienter med epilepsi, spesielt hos yngre. Registreringen bør vare i minst en time fordi pasienten skal registreres både i våken tilstand og gjerne i søvn ned til stadium N2. Ved visse problemstillinger kan det være ønskelig at pasienten kortvarig også når stadium N3. Da overgangene mellom søvnstadiene ofte er det mest provoserende vil man ønske at pasienten kan veksle mellom våkenhet og søvn flere ganger under registreringen.

Andre aktiveringer

En del pasienter kjenner til egne anfallsutløsende faktorer. Hvis disse aktiveringer kan brukes, bør en forsøke å rekonstruere disse omstendighetene under registreringen. En kan be pasienten lese eller telle, de kan utsettes for spesielle stimuli avhengig av hva som er kommet frem under et anamneseopptak. Det sikreste diagnostikum er å fremkalle et typisk anfall under registreringen.

 

Tidspunkt for registrering av EEG etter anfall

Noen pasienter blir direkte innlagt i sykehus ved første gangs anfall. Det kan være en fordel å ta EEG så snart det er praktisk mulig etter anfallet, bl.a. for å se postikale forandringer. Ved større generaliserte anfall vil man gjennomgående ha betydelige postiktale forandringer. Siden andre primært ikke-cerebrale tilstander, som vasovagale symptomer med synkoper imidlertid også vil kunne gi EEG-forandringer som vedvarer en stund etter den akutte episoden, er ikke postiktale forandringer ensbetydende med epilepsi.  Det vil uansett være behov for å kontrollere evt. funn i EEG direkte post-iktalt, og nytten av å ta et EEG veldig raskt etter anfall er usikker, om man ikke mistenker pågående epileptisk aktivitet som årsak til f.eks. nedsatt kontaktbarhet i etterkant av et GTK. Både ved større generaliserte anfall og ved mer begrensede anfall kan interiktale epileptiforme potensial eller subkliniske iktale utbrudd være hyppigere i tiden etter det kliniske anfallet, slik at et EEG ideelt sett bør tas i løpet av det første døgnet.



[1] Komplekse feberanfall er definert som feberanfall med ett av følgende kriterier; varighet > 15 minutter, fokal anfallsklinikk, nytt anfall innen 24 timer, nevrologiske funn eller epilepsidiagnose hos foreldre eller søsken