F-respons

F-responsen (figur 3) forteller noe om ledningsevnen i hele det motoriske aksonet.

 

Figur 3 Undersøkelse av F - respons fra n. tibialis.

R = registrering; S = stimulering

Sammenholdt med motorisk nerveledningshasighet vil F-respons også gi informasjon om den proksimale delen av nerven. Registrering foretas etter måling av perifer ledningshastighet ved motorisk nevrografi. Registrerings- og stimuleringsstedene er de samme. F respons kan ikke gi sikker informasjon om funksjonen i en enkelt motorisk nerverot. Undersøkelsen kan gi informasjon om rotnær patologi, men er på ingen måte spesifikk for dette. Forlenget F-latens kan være et tidlig tegn på polynevropati. 

Undersøkelsesforhold

Pasienten skal være avslappet. Supramaksimal stimulering må benyttes.

Tekniske forhold

Filterinnstillingen anbefales å være 20 - 50 Hz og 5 - 10 kHz, varighet på stimulusimpulsen 0.2 ms og frekvensen 1 Hz.

Tidsaksen i overekstremitetene er 5 ms/div, og i underekstremitetene 8 ms/div.

Forsterkningen er 200 µV/div. Dette innebærer at den tidlige M-respons oftest vil bli avkuttet, men det er likevel lett å måle distal latens. Noen apparater har egne program for F-respons som innebærer en "split-skjerm" der første del som inneholder M-responsen har vanlig forsterkning på 1 mV/div mens siste del har 200 µV/div.

Antall stimuleringer: 20

Analyse: F-responsen måles i ms. Man måler på F-responsen med kortest latenstid og subtraherer distal latenstid (F - M).

F-responsen bør ikke omgjøres til nerveledningshastighet, fordi det medfører betydelig usikkerhet å måle ut absolutt tilbakelagt distanse. Latensen vurderes i forhold til pasientens høyde. Forskjell i F-respons mellom to sider skal ikke være mer enn 2.5 ms ved måling på overekstremitetene og 4 ms i underekstremitet (Se også kap 8.4 og 8.14).

Antall målbare F-responser etter 20 stimuleringer varierer fra nerve til nerve og mellom ulike individ. Det er gjennomgående langt lettere å få fram F-responsen på n. tibialis enn på n. peroneus. I førstnevnte tilfelle er responsfrekvensen (persistensen) ofte 100 % og utseendet er gjerne litt polyfasisk med lav amplitude. Ved sammenligning av de to ekstremitetene kan stor forskjell i persistens tyde på ledningsblokkering hvis det er få responser som slipper gjennom. Spastisitet derimot gir ofte F-respons ved alle stimuleringer.

Spredningen av F-responser forteller om ulik hastighet i forskjellige aksoner i nerven. Ved taking av F-respons kan en se A-bølger (tidligere kalt aksonrefleks) som kommer nøyaktig til samme tid og er lik hver gang. A-bølger kan ses normalt i n. tibialis, men er ellers unormalt, og tyder på en proksimal skade på nerven.

Hvis det er mye muskeluro, kan det være vanskelig å skille ut tilfeldige muskelpotensialer fra de virkelige F-responser. Enkeltstimuleringer med langsommere og variabel stimulerings frekvens (2 - 4 sekunders interstimulusintervall) kan gi et bedre resultat.