Instrumentering

Apparatet må være utstyrt slik at både nevrografi og EMG kan gjennomføres samtidig.  Disse undersøkelsene er komplementære og utføres oftest sammen.

Det ikke nødvendig at apparatet også er utstyrt for fremkalte responsundersøkelser. Hvis ett apparat skal dekke mange undersøkelser i en klinisk nevrofysiologisk avdeling, vil en støte på mange praktiske problemer. Antall undersøkelser vil bli begrenset selv om det er nok personale, og det vil bli problemer ved teknisk havari av apparatet. En nevrofysiologisk avdeling bør derfor ha minst ett apparat avsatt til nevrografi og EMG.

Godkjenning av apparatur

Apparatet må være godkjent og sikkerhetsklarert etter nasjonal standard og lokalt testet av sykehusets interne fagfolk (medisinsk teknisk avd. / egne nevrofysiologi-ingeniører). Spesielt er det viktig at apparatet blir kontrollert mot lekkasje-strøm. Kravene er beskrevet i IEC 60601.

Av sikkerhetsgrunner må aldri pasienten kobles mot en ekstern jordingskilde slik at hun/han kan risikere å bli et bindeledd mellom strømlekkasje i apparatet og jord. Det må være god jording ("patient ground") mellom stimuleringsstedet og pacemaker.

Apparatet må kunne hindre stimulus-spenningen (stimulus -artefaktet) å interferere med den fremkalte biologiske respons i nerven.

Utstyret må kunne lagre flere repeterte responser slik at en kan forsikre seg om at kurveresponsen er stabil.

Stimuluskarakteristika      

Stimulator skal gi firkant-pulser som skal kunne variereres i varighet fra 0.1 ms til minst 1 ms.  Stimulator skal også kunne levere pulser med forskjellig frekvens fra 0.5 til 50 Hz. Undersøker skal kunne gi stimuli med en manuell bryter og helst også med en fotplate. 

Apparatet bør kunne gi parede stimuli med variable intervaller samt stimulustog med regulerbar frekvens og varighet. Det anbefales at stimulator trigger det digitale monitor-svepet forut for stimulus. Dette gir mulighet for å se om det er støy på pre-stimulus baselinjen.

Stimulusintensitet

En frisk nerve kan vanligvis stimuleres maksimalt med overflateelektroder på huden ved en intensitet mellom 150 - 300 V eller 20 - 40 mA. Skadede nerver med redusert eksitabilitet må gjerne stimuleres opp mot 500 - 600 V eller 60 - 90 mA.  Apparatet må kunne levere stimulus-intensitet tilsvarende dette.

Det er strømtettheten i selve nerven som gir depolarisering til terskel. Ved direkte nervestimulering under operasjoner og ved bruk av nåler som stimuleringselektrode gjelder derfor helt andre verdier i mA/mV. Maksimal respons nås ofte allerede under 1 mA og intensiteten bør ofte ikke overstige 1 - 2 mA (produsentens anbefalinger må også følges).

Tidsmarkører

På skjermen må undersøker ha mulighet til manuelt å plassere minst to tidsmarkører med en nøyaktighet på minst 0.1 ms. 

Forsterkning

Apparat som skal benyttes til nevrografiundersøkelser må ha mulighet til å variere forsterkning over en vid skala. Ytterpunktene er motoriske amplituder på opp mot 30 millivolt (mV) og sensoriske responser ned mot 0.1 mikrovolt (µV).

Tidsaksen på monitoren

Apparatet må ha mulighet til å variere tidsaksen på monitoren. Normal latens ved enkelte nevrografier kan på ene siden dreie seg om noen få ms, mens ved en unormal F-respons fra beina kan man få latenser på 70 - 80 ms. Denne tidsaksen ble tidligere ofte betegnet "sweep time" eller "svephastighet" fordi nevrografiutstyret tidligere benyttet analoge katodestrålerør. Tidsaksen bør kunne justeres slik at det observerte vindu dekker fra 10 til 200 ms. Det bør også være mulig å etterjustere vindustørrelsen slik at potensialet enten blir "presset sammen" eller "trukket ut". 

Avvisningsfunksjon

Ved automatisk opptak av gjenomsnittssignal ("averaging") bør apparatet ha en avvisnings-funksjon ("reject") for signaler over en gitt amplitude, som sansynlig representerer støy. Det er vanlig at denne funksjonen kan stilles inn slik at avvisning slår inn kun i en gitt tidsperiode etter stimulus. I tillegg bør det være mulig å manuelt fjerne uakseptable enkeltresponser fra et gjennomsnitt.

Impedanse

EMG-apparatet bør ha en inngangsimpedanse på 1 MOhm eller mer. Jo høyere verdi denne har, desto bedre "common mode rejection ratio (CMR)" og desto mindre følsomt er utstyret for 50 Hz artefakt. Vekselstrømsartefaktet øker ved høy hudmotstand.

Filtre

Filtrering innebærer at de laveste og de høyeste frekvensene tas bort. Filtrering kan anvendes på inngangssignalet (analogt filter). I digitale apparater må digitaliseringsfrekvensen (”sampling rate”, Nyqvist-frekvensen) være mer enn dobbelt så høy som ”low-pass” filterets (høyfrekvensfilteret) innstilling for å unngå signalforvrengning. Moderne forsterkere har ofte et lavt eller åpent (DC) ”high-pass” filter (lavfrekvensfilter). I tillegg er det ønskelig at programvaren kan implementere digital filtrering av lagrede kurver.

Digitale fasefrie filtre gir best resultat for målinger på signalets topp eller bunnpunkt. Analoge filtre gir faseforskyvning, men latens til signalstart vil bli korrekt.

Apparatet bør ha et filter-område fra 0.1 - 10 kHz.
Anbefalte filtre for motorisk nevrografi: 20 Hz - 10 kHz.
Anbefalte filtre for sensorisk nevrografi: 20 Hz - 10 kHz.

Disse filtersettingene er det som er angitt fra Klinisk Nevrofysiologisk Laboratorium i Uppsala som har utarbeidet det normalmaterialet som er i bruk ved de fleste nevrofysiologiske laboratorier i Norge, og det er hovedgrunnen til at vi anbefaler disse filtersettingene. Tidligere versjoner av våre retningslinjer har angitt lavere høyfrekvensfilter (2kHz), og andre autorative kilder som EMG boken til Preston og Shapiro angir 2 kHz som høyfrekvensfilter for sensorisk nevrografi. En må være oppmerksom på at filtersetting har betydning for både durasjon (lavfrekvensfilter) og amplitude (høyfrekvensfilter). Eksempelvis faller vanligvis amplituden når høyfrekvensfilteret settes lavere.

Programstyring

Det er svært praktisk, tidsbesparende og gunstig for kvaliteten at apparatet er "programstyrt" slik at de tekniske innstillingene på utstyret blir satt automatisk i henhold til hvilken undersøkelse som skal gjennomføres. Manuell justering må likevel enkelt kunne gjøres når forholdene tilsier dette. 

Alle viktige innstillinger (filtre, stimuleringsfrekvens, forsterkning, tidsakse) bør fremkomme på det lagrede resultat enten ved papirutskrift eller digitale medier.