Reproduserbarhet og kontroll

Teknikk

For at en skal kunne sammenligne nerver i ulike ekstremiteter, og kontrollere funn fra den ene undersøkelsen til den andre, er det viktig at nøyaktig samme teknikk og målingssted blir benyttet ved de ulike undersøkelsene. Det anbefales å standardisere avstanden mellom registrerings og stimulerings elektrodene for de vanligst undersøkte nervene. Antidrom og orthodrom teknikk kan ikke sammenlignes når det gjelder amplitude. 

Når en lager normalmateriale, må samme teknikk brukes på alle forsøkspersonene, og når en sammenligner pasientdata med normalmateriale, må det brukes samme teknikk som ved innsamling av normalmaterialet.

Alder 

På grunn av langsom myelinisering av perifere nerver, oppnår ikke barn full voksen hastighetsverdi før de når tenårene. Nyfødte har omtrent halvparten så rask ledningshastighet som voksne, og nærmer seg lave voksne verdier i 3 - 5 års alder. Fra 20 - 30 års alder er det en meget langsom gjennomsnittlig reduksjon av nerveledningshastighetene. I praksis kan en gå ut fra stabile hastigheter fram til 60 års alder. Deretter reduseres ledningshastigheten seg noe. Distal latens synes ikke påvirket av alderen. 

Høyde

Høye personer har noe langsommere nerveledningshastighet enn korte. Høyden har større betydning for nerveledningshastigheten enn alder hos voksne personer. Det er utregnet at hastigheten reduseres med 2 - 3 m/s for hver 10 cm høyde økning. Spesielt er det viktig å ta hensyn til pasientens høyde ved undersøkelse av F-responser og H-reflekser. 

Både pasientens alder og høyde må tas hensyn til ved utarbeidelse av normalmaterialer.

Kjønn

Pasientens kjønn har ikke større betydning med hensyn til nerveledningshastighet.

Temperatur

Hudtemperaturen virker mye inn på nevrografidataene, spesielt for sensoriske nerver. Hvis huden virker kjølig, bør temperaturen måles perifert på alle undersøkte ekstremiteter. Anbefalt hudtemperatur er 34 °C. En bør bruke god tid på oppvarmingen for å minske temperaturgradienten mellom hud og nerve.

I normale nerver reduseres hastigheten ca 1 - 2 m/s per grad Celsius ved reduksjon i hudtemperatur (Oh SJ, 1984). Bruk av korreksjonsformler er imidlertid usikkert og anbefales ikke fordi skadde nerver kan ha annerledes reaksjon på temperatur enn friske nerver. 

Amplituden øker gjennomsnittlig med redusert hudtemperatur hos de fleste, men ikke alle personer. Gjennomsnittlig kan ca 1.7 % økning for hver grad reduksjon av hudtemperatur påregnes ifølge Richer (1977).

Oppvarming skjer lettest ved bruk av varmelampe, egnete varmeputer eller med varmt vannbad. Pasienten bør dessuten være tildekket med teppe, slik at han/hun ikke avkjøles under undersøkelsen.

Lengden av undersøkt nervesegment

Dersom det målte avsnittet av nerven blir for kort, vil en beskjeden målefeil i mm utgjøre en stor feilkilde for hastighetsundersøkelsen. Det anbefales derfor at en vanligvis ikke undersøker kortere segmenter enn 8 cm, unntatt ved multifraksjonerte ledningshastighetsundersøkelser (inching). En må også være oppmerksom på mulighet for betydelig feil hvis stimuleringselektroden forskyves på løs hud (eldre mennesker). Da kan trykkmerket etter stimuleringselektroden være misvisende for den reelle nervedistansen. 

Proksimale nervesegmenter leder normalt noe raskere enn distale deler. Ved avgrenset lokal nerveskade kan en hastighetsreduksjon over et lite område bli borte hvis det undersøkte nervesegment er svært langt. Da bør nerven oppdeles i flere segmenter ved såkalt multifraksjonert nerveledningshastighet eller "inching". Med inching menes at nerven stimuleres med vanligvis 1 eller 2 cm mellomrom. På monitoren kan en så lese av punktet der nerveresponsen avviker med et "hopp" i såvel tid som amplitude.

Nøyaktighet i målingene

Distansen mellom stimuleringsstedene skal måles i mm og ikke avvike mer enn 3-5% ved gjentatte målinger. Målemetoden bør være vel standardisert og innøvd slik at det ikke er større forskjell mellom undersøkere. Ved motorisk stimulering merker en av den mest distale kanten av katoden på stimulatoren ved hver stimulering og måler mellom disse punktene. Ved sensorisk stimulering måler en fra senter til senter mellom katoden på stimulatoren og registreringselektroden.

Tidsvariablene, latensene, skal måles til 0.1 ms nøyaktighet. 

Hastighetene måles i m/s og angis uten desimaler. Desimaler gir resultatet et falskt inntrykk av at undersøkelsen er mer nøyaktig enn målingene gir grunnlag for. Test / retest skal ikke gi større variasjon enn 5 %.