Utstyr og innstillinger

Rutinemessig innstilling av parametrene på apparatet er:

Tidsaksen og oppsamlingsfrekvens
En sveptid over skjermen på 50 ms anbefales18. Signalets digitaliseringsfrekvens bør minst være dobbelt så høy som den høyeste frekvensen i signalet for å unngå introduksjon av lavfrekvente oversvingninger. MUPene inneholder lite frekvenser over 2 kHz, men det finnes ingen eksakt øvre grense.
Fibrillasjonspotensialer, satelittpotensialer, og komponenter i unormale MUPer har svært kort stigningstid. Amplitudene vil i slike tilfeller bli redusert ved bruk av 5 kHz filter. Normale MUPer oppsamles best ved 10 kHz, mens oppsamlingsfrekvenser opptil 20 kHz er ønskelig for potensialer med svært kort stigningstid.

Sensitivitet
Vi anbefaler 20 til 200 µV per delenhet for å bedømme innstikksaktivitet og spontanaktivitet og 100 µV til 1 µV for registrering av MUP og rekrutteringsmønster, eventuelt lavere forsterkning ved svært høye potensialer. Sensitiviteten må lett kunne forandres etter behov.
Støynivået i kommersielle EMG forsterkere bør ikke overstige 3–4 µV. Når en legger til støyen i nål-elektroden vil støyen utgjøre ca 10 µV19. Analog/digital (A/D) omformere vil ikke øke støyen i nevneverdig grad. Det blir anbefalt å bruke minst en 12-bit A/D omformer.

Filterinnstilling
For å få mest mulig rene MUP potensialer anbefales det å bruke følgende filtersetting:

Lavfrekvensfilter:   2 Hz (5 Hz benyttes i noen automatiske metoder)
Høyfrekvensfilter:   10 kHz

Med et lavfrekvensfilter på 20 Hz vil MUPen bli forvrengt, og en ny negativ etterbølge kan oppstå.

Elektroder
Størrelsen, formen og impedansen i elektroden vil påvirke resultatet av en EMG registrering. Det er allikevel gjort lite forskning på den kliniske betydningen av disse forholdene. Tynne nåler kan eksempelvis gi annen form og størrelse på MUPer enn tykkere nåler, men den kliniske betydningen av nålestørrelse er allikevel lite studert.

Det blir brukt to typer nål-elektroder: konsentrisk (bipolar) og monopolar. Monopolare elektroder brukes i dag lite. Den konsentriske elektroden har en kjernetråd av platina eller rustfritt stål som er 0.15 mm i diameter, og plassert inni en nål av rustfritt stål. Metalltråden inni er isolert, og tuppen har en vinkel på 15 grader. Kjernen som ligger ut mot overflaten har vanligvis et areal på 0.07 mm2 (eller 0.015 mm2 i nål for undersøkelse av tynne, små muskler).  Aktiviteten fra fjerne motoriske enheter gir nærmest identiske potensialer ved kjernen og kanylen i den konsentriske elektroden. Basislinjen blir mye flatere ved bruk av konsentrisk elektrode sammenlignet med monopolar. Ved bruk av monopolar-elektrode må det brukes en overflatereferanse. Ved bruk av konsentrisk nål-elektrode vil aktiviteten være avhengig av hvor dypt elektroden er plassert i muskelen.