Lumbosakral rotlesjon (isjias)

Lumbosakrale rotlesjoner skyldes oftest utglidning av mellomhvirvelskiver, osteochondrose eller trange forhold i spinalkanalen. Den nevrofysiologiske undersøkelsen kan gi tilleggsinformasjon til MR-undersøkelsen særlig med tanke på funksjonen av nerven og spesielt dersom det mistenkes annen årsak (infiltrasjon, infeksjon, demyelinisering, infarkt)  til radikulopatien enn mekanisk lesjon (23).

Nevrografi:

Undersøke begge siders n. peroneus og n. tibialis med F-responser (normalt < 4 ms sideforskjell for fotmuskler)(6). Undersøke begge siders n. suralis (S1) og n. peroneus superficialis (L5) (evt. n. saphenus ved mistanke om L4-rot affeksjon). F-responsundersøkelse er generelt lite sensitive for rotlesjoner, men kan ha verdi i noen tilfeller. H-refleks fra m.soleus kan utføres ved mistanke om S1-radikulopati.

EMG:

Det bør undersøkes minst to muskler (gjerne en proksimal og en distal) tilhørende den mistenkte affiserte nerveroten, men fra ulike perifere nerver. I tillegg bør en muskel tilhørende nerverot over og under aktuelle nerverot undersøkes. Paraspinale muskler (m. multifidus) kan også undersøkes med tanke på spontanaktivitet (dersom funn kan dette tyde på rotlesjon eller forhorncellenær affeksjon).

 

L3-L4-radikulopati:

Aktuelle muskler: m. adductor longus, m. vastus lateralis, paraspinale muskler evt. m. iliopsoas

L5-radikulopati:

Aktuelle muskler: m. tibialis anterior, m. peroneus longus, m. gluteus medius, og m. tibialis posterior, samt  paraspinale muskler

S1-radikulopati:

Aktuelle muskler: m. gastrocnemius mediale og laterale, m. biceps femoris caput brevis, m. gluteus maximus og paraspinale muskler

 

Diagnostiske holdepunkt:

  • Nevrografiundersøkelse av pasienter med mistenkt lumbosakral rotlesjon har mest differensialdiagnostisk verdi for å utelukke tilstander som klinisk kan ligne radikulopati, spesielt entrapment nevropatier og pleksopatier.
  • Ved rotpåvirkning er nerveledningshastigheten vanligvis ikke påvirket, med dersom denne fører til aksonal skade kan motorisk amplitude bli redusert og nerveledningshastigheten kan bli noe påvirket.
  • Da radikulopatier oftest skyldes affeksjon av roten proksimalt for dorsale ganglion er sensoriske svar oftest normale. Sensorisk nevrografi er viktig for å skille radikulopati mot pleksopatier/nerveentrapment hvor de sensoriske svar som hovedregel blir unormale.
  • EMG vil kunne si noe om nivå, men kan være vanskelig pga. overlappende myotomer og mulighet for selektiv affeksjon av enkelte fasikler av roten.

 

Tabell 8.14.1  Oversikt over ”markør” muskler i u.ex sortert på rotnivå. Utarbeidet av Eyvind Rugland som en syntese av ulike autorative kilder som tekstbøker og referanser funnet i disse. Sensitivitet gradert som svært sensitiv (uthevet), sensitiv og lite sensitiv (i parentes).

 

L3

L4

L5

S1

S2

M. gluteus maximus (n. gluteus superior)

 

 

(x)

X

 

M. gluteus medius (n. gluteus medius)

 

 

X

(x)

 

M. adductor longus (n. obturatorius)

X

X

 

 

 

M. vastus lateralis (n. femoralis)

X

X

 

 

 

M. semimembranosus/-tendin (m.h.) (n. ischiadicus)

 

 

X

 

 

M. biceps femoris (lat. hamstrings) (n. isch.)

 

 

 

X

(x)

M. tibialis anterior (n. per. profundus)

 

(x)

X

 

 

M. peroneus longus (n. peroneus superfiscialis)

 

 

X

 

 

M. gastrocnemius caput mediale og lat (n. tibialis)

 

 

 

X

(x)

M. tibialis posterior (n. tibialis)

 

 

X

(x)

 

Paraspinale muskler Middels sens i ulike nivåer. Mest sens L3-4

X

X

(x)

(x)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tabell 8.14.2 Sensoriske nerver vurdert undersøkt ved radikulopati/pleksusaffeksjon. Utarbeidet av Eyvind Rugland som en syntese av ulike autorative kilder som tekstbøker og referanser funnet i disse.

 N. saphenus

L4

N. peroneus superfiscialis

L5

N. suralis

S1