Perifer ansiktslammelse

Nevrografi:

Stimulere n. facialis foran øret, og registrere minimum fra m. nasalis på begge sider (det kan også registreres fra andre facialisinnerverte muskler). Sammenligne latenstid og amplituder på de to sidene. Nevrografiundersøkelsen kan foretas en uke etter inntreden av lammelsen. Graden av aksonal skade er avgjørende for prognosen (3). En eldre studie (4) har vist følgende: Når amplituden er normal eller nedsatt inntil 30 % av det normale, restitueres pasienten fullstendig i løpet av to måneder. Når amplituden er nedsatt til 30–10 % av det normale, skjer det restitusjon i løpet av 2–8 måneder, og restparesene er milde eller moderate. Intet svar fra en side eller amplitude mindre enn 10 % av det normale, betyr lang restitusjonstid (6–12 måneder), og uttalte eller middels uttalterestpareser. En nyere studie har vist liknende resultater: amplitudeforskjell >75% indikerer dårlig prognose (5). Samme studie viste også at blinkrefleksundersøkelse er nyttig både i akutt og subakutt fase.

EMG:

EMG gjøres i alle tre nivåene for å vurdere graden av skade, primært for å se etter voluntær kontraksjon og grad voluntær aktivitet som et ledd i vurdering av evnt. diskontinuitet i nerven. Anbefales utført tre uker etter start av ansiktslammelsen.

Diagnostiske holdepunkt:

Det viktigste er å skille perifer fra sentral lidelse. Prognostisk vurdering er vanskelig. Den viktigste hensikt er å få en prognose. Pasientene med dårlige utsikter kan eventuelt vurderes for nervetransplantasjon.