Bruk av repetitiv stimulering ved myogene tilstander

Repetert stimulering vil ofte gi dekrement ved myotoni (dystrofia myotonica type 1 og myotonia congenita (mest uttalt dekrement ved resessiv form (Becker)21, McArdles sykdom og ved periodisk paralyse.

I motsetning til ved myastenia gravis vil dekrementet hos myotonipasienter ikke jevne seg ut etter fjerde eller femte stimulus. Det skjer et ytterligere dekrement i de første få sekundene og så skjer det en forbedring.

Ved McArdles sykdom vil det oppstå smertefulle muskelkontraksjoner etter muskelbruk. Med hurtig repetert stimulering av en motorisk nerve vil amplituden gradvis avta.

Ved periodisk paralyse vil et enkelt stimulus gi et lavt aksjonpotensial under paralytiske episoder. Amplituden vil øke ved hurtig repetert stimulering, og faller igjen ved hvile.

Funn ved nevrografi, EMG, nedkjøling samt voluntær kontraksjon over kort (5- 10 sekunder) og lang (5 minutter) tid («short exercise test» og «prolonged exercise test») kan være til hjelp for å skille de ulike tilstander med myotoni42,21.