Indikasjoner og generelt om metoden

Repetitiv stimulering47,48,49,50 brukes ved utredning av myastenia gravis, myastent syndrom, botulisme og andre tilstander med forstyrret nevromuskulær transmisjon.

Metode
Repetitiv stimulering kan gjøres med lav eller høy frekvens. Stimulering med lav frekvens gjøres for å se etter dekrement (redusert CMAP), mens stimulering med høy frekvens gjøres for å se etter inkrement (økning av CMAP).

Metoden består i å stimulere nerven med supramaksimal intensitet og registrere muskel aksjonspotensialet med den aktive elektroden plassert over muskelbuken og referanseelektroden plassert over senen. Potensialet som blir registrert (CMAP), representerer summert elektrisk aktivitet i alle muskelfibrene som utlades samtidig. Amplituden (CMAP) brukes som mål ved stimulering i serie.

Artefakter
Ved stimulering må en passe på at registreringselektroden ikke flytter på seg (engangs selvklebende elektroder anbefales), og at stimuleringselektroden blir holdt på plass og gir samme strøm ved stimuleringene. Ekstremiteten som undersøkes må holdes mest mulig i ro for å hindre bevegelsesartefakter.

Temperatur og andre faktorer
Varme øker muskelsvakheten hos myasteni pasienter. Dette skjer også hos pasienter med myastent syndrom og botulisme. Hudtemperaturen over den undersøkte muskelen skal være over 32 grader21 og helst høyere da jitter øker med stigende temperatur hos pasienter med myastenia gravis, men ikke hos friske personer51.

Kalde ekstremiteter kan redusere evt. CMAP dekrement (gi normale svar) trolig pga redusert funksjon av enzymet acetylcholinesterase som gir økt mengde tilgjengelig acetylcholin som kan bindes til reseptorene på den postsynaptiske membran.

Acetylkolinesterasehemmere kan redusere undersøkelsens diagnostiske sensitivitet og bør ikke gis i timene før undersøkelsen. Pasienten bør fortrinnsvis være uten slik medikasjon i minst 12 timer før undersøkelsen.