Måling av CMAP før og etter maksimal kontraksjon

Supramaksimal stimulering med måling av CMAP før og etter maksimal kontraksjon gjøres på ulike måter avhengig av hensikten med undersøkelsen. Stimulering før og etter kortvarig (10 sekunder) maksimal kontraksjon gjøres for å se etter inkrement, mens stimulering før og etter langvarig (50-60 sekunder) maksimal kontraksjon gjøres dels for å se etter fasilitering (reparasjon av dekrement), og dels for å se etter uttretting i form av økende dekrement i minuttene (3-4 minutter) etter kontraksjonen. Langvarig maksimal kontraksjon øker sensitiviteten av lavfrekvent stimulering mtp dekrement, eksemplifisert ved at dekrement i noen tilfeller kun er synlig 3-4 minutter etter maksimal kontraksjon.

Stimulering etter kortvarig maksimal kontraksjon kan gjøres ved å studere CMAP etter enkeltstimulering før og etter maksimal kontraksjon. Det kan også gjøres med lavfrekvent stimulering før og etter maksimal kontraksjon, forutsatt at det er den amplituden etter første stimulering etter maksimal kontraksjon som sammenlignes med den første stimuleringen i serien som gis før maksimal kontraksjon. Det er vist at denne testen er mest sensitiv ved maksimal kontraksjon i 10 sekunder, sammenlignet med både kortere og lengre aktiveringstid.
Hos friske personer vil amplitudeøkningen være <40 %21.