Toxoplasmose

Babill Stray-Pedersen
Ingvild Sørby
Oddvar Sviggum
Pål A Jenum


ICD10

B58     Toxoplasmose
P37 Medfødt infeksjonssykdom, parasittsykdom


Forekomst / epidemiologi
Vanligste parasittsykdom i Europa. Forekomsten varier fra land til land. Hyppigere i fuktig, varmt klima enn i kalde, tørre områder. I de nordiske land er det hyppigere i sør enn i nord. De fleste norske gravide (ca. 90%) er mottagelige for smitte. Ca 11 % av gravide i Norge har vært toksoplasmasmittet før de ble gravide, hyppigere blant innvandrere. Tidligere infeksjon gir immunitet som beskytter mot smitte fra mor til foster.

Etiologi
Infeksjonen forårsakes av parasitten Toxoplasma gondii. Katten er hovedvert og sprer smitten til andre dyr og til mennesker via parasittegg i avføringen. Hos smittede mennesker og dyr (særlig sau og gris, sjeldnere storfe) finnes parasittcyster i muskulatur og hjerne. Smitten skjer ved spising av rått kjøtt (parasittcyster) eller grønnsaker, bær, frukt (med parasittegg på overflaten), dessuten via hendene ved kontakt med jord og sand. Parasitten destrueres ved oppvarming >65 grader og ved frysning <-12 grader.Risikofaktorer
Dersom den gravide smittes primært i svangerskapet, kan fosteret infiseres.
Transmisjonsrisikoen i første trimester er < 5%, i andre 30 % og i tredje 70%-80%. Smitten skjer via blodet og placenta.

Diagnostikk
Klinikk: Oftest asymptomatisk. En av tre har ukarakteristiske symptomer som feber, influensaliknende symptom, tretthet, evnt lymfadenitt på halsen (uømme glandler, som kan bestå i flere uker)

Serologisk påvisning:     Toxoplasma IgG indikerer tidligere infeksjon og beskytter fosteret
Toxoplasma IgM kan indikerer relativ fersk infeksjon.
Toxo- IgG aviditet kan gi tilleggsinformasjon om smittetidspunktet:
  • høy aviditet: smitte mer enn 4-6 måneder tidligere
  • lav aviditet: mulig relativ fersk smitte


Fosterinfeksjon påvises ved prenatal diagnostikk etter 14 svangerskapsuke.
Påvisning av parasitter i fostervann (PCR-metodikk) indikerer føtal smitte.

Behandling/ forløp
Ved sikker eller sannsynlig primær infeksjon i svangerskapet startes behandling med spiramycin eller azitromycin til det er avklart om fosteret er smittet.
Ved påvist fosterinfeksjon behandles videre med kombinasjonsbehandling med pyrimethamin/sulfa + folininsyre (P/S+F), 3 ukers kur alternerende med 3-6 ukers kurer med spiramycin.
Prenatal behandling av mor er vist å redusere risikoen for skade hos det smittede barnet.
Alle infiserte barn bør behandles første leveår. Effekten av postnatal behandling er ikke avklart.

Komplikasjoner.
Infeksjonstidspunktet i svangerskapet er avgjørende for transmisjonsrisiko og graden av skade hos barnet.

Smitte i tidlig svangerskap:     Liten risiko for fosterinfeksjon,
Men stor risiko for skade hvis fosteret er smittet.
Smitte sent i svangerskapet: Stor risiko for fosterinfeksjon,
Liten risiko for skade.

Ny viten tilsier at selvom de fleste smittede barn fødes asymptomatiske, vil 13% i løpet av først levår utvikle hjernelesjoner og 18% øyelesjoner. En av fire barn vil ha påviselig skade tiltross for behandling i svangerskapet og første leveår. Tidligere studier har vist at smittede barn kan utvikle hjerne- og syns-symptomer også senere i livet.

Tiltak
Det beste er å hindre infeksjon hos den gravide:
Dette kan oppnås ved god hånd- og mathygiene.

  • Spis ikke rått kjøtt.
    • Kokning, steking (> 65 grader) og frysning (< -12 grader) dreper parasitten
  • Vask frukt, bær og grønnsaker før servering
  • Unngå kontakt med katteavføring. La en annen tømme kattekassen
  • Bruk hansker ved hagearbeid
  • Vask kjøkkenkniv og skjærefjøl etter kontakt med kjøtt
  • Unngå å reise til land hvor toxoplasmose er hyppig.
    • Særlig påpasselighet viktig (se over) hvis man likevel reiser

Smitte forebyggende forholdsregeler ved fødsel. (Se også Viruskapitlet).
Høyrisiko-tilstand

  • Alvorlig sårinfeksjon med mye puss (stafylokokk-, streptokokk infeksjon).
    Spredning av bakterier kan skje fra mor/nyfødt, til andre barselkvinner /nyfødte, til personale og omvendt.

Anbefalinger
Følg sykehusets smitteforebyggende tiltak.

  • Streng isolasjon.
  • God håndhygiene.
  • Amming avhenger av mors tilstand og medisiner.

NB! Intet smitteregime må hindre medisinsk forsvarlig behandling, pleie og omsorg.

Kilder

  1. Ambroise-Thomas P, Petersen E. Congenital toxoplasmosis- Scientific background, clinical management and control. Springer Verlag Berlin, 2000

  2. Kapperud G, Jenum PA, Stray-Pedersen B, Melby KK, Eskild A, Eng J. Risk factors for Toxoplasma gondii infection in pregnancy. Results of a prospective case-control study in Norway. Am J Epidemiol. 1996: 144: 405-412.

  3. Jenum PA, Kapperud G, Stray-Pedersen B, Melby KK, Eskild A, Eng J. Toxoplasma gondii antibodies among pregnant women in Norway. Epidemiol Infect. 1998 Feb;120(1):87-92.

  4. Foulon W, Villena I, Stray-Pedersen B et al. Treatment of toxoplasmosis during pregnancy; Impact on fetal transmission and childrens sequelae, A multicentre study. Am J Obstet Gynecol 1999 Feb;180(2 Pt 1):410-5

  5. Lebech M, Andersen O, Christensen NC et al. Toxoplasma gondii in Denmark. Feasibility of neonatal screening for toxoplasma infection in the absence of prenatal treatment. Danish Congenital Toxoplasmosis Study Group. Lancet 1999, 29; 353(9167): 1834-7.

  6. Dunn D, Wallon M, Peyron F, Petersen E, Peckham C, Gilbert R. Mother-to-child transmission of toxoplasmosis: risk estimates for clinical counselling. Lancet 1999 353(9167):1829-33.

  7. Gras L, Gilbert RE, Ades AE, Dunn DT. Effect of prenatal treatment on the risk of intracranial and ocular lesions in children with congenital toxoplasmosis. Int J Epidemiol. 2001;30(6):1309-13.