Parvovirus B 19

Babill Stray-Pedersen
Ingvil Krarup Sørbye
Oddvar Sviggum
Pål A Jenum


ICD 10

B 34.3     Parvovirus B19


Etiologi
Humant parvovirus B 19, et lite DNA virus som er årsak til 5. barnesykdom (erythema infectiosum).

Forekomst
Epidemier hvert 3-5 år. Dråpesmitte. Livsvarig immunitet. Antistoff mangler hos 36 % av gravide kvinner i Norge . Januar-juni er de mest utsatte infeksjonsmåneder. I Sverige og Danmark er det funnet en serokonversjonsfrekvens hos gravide på 1-2 % under ikke epidemi-perioder, 13% under epidemi ( 1,2).

Risikofaktorer
Mildt forløp hos den gravide. Transplasentær smitte til fosteret i 10-33 %.
Primær smitte i første og annet trimester kan føre til spontanabort , hydrops foetalis samt fosterdød ( 3,4).
Vanligste virusinduserte årsak til fosterdød (hydrops i II trimester, fosterdød uten hydrops i III trimester) ( 5).
Heldigvis skjer det oftest ingen infeksjon av fosteret , og dersom infeksjon inntreffer, blir det oftest ingen skade.

Diagnostikk

Klinikk: typisk sommerfugl-liknende utslett i ansiktet, ofte asymtomatisk.
Laboratoriepåvisning:
Blodprøve til antistoff:
Parvo-IgG: Gjennomgått infeksjon.
Parvo-IgM: Primær infeksjon siste 4-6 uker.
Hvis begge prøver er negative: ny blodprøve etter 1-2 uker
En sammenlikning med blodprøver tatt i begynnelsen av svangerskapet eller tidligere svangerskap kan være verdifullt.
Serokonvensjon for spesifikt Parvovirus-IgG i blodprøvepar (negativ -> positiv) verifiserer primærinfeksjon
Direkte påvisning av virus (B19-DNA) med PCR i serum, fostervann eller placentabiopsi.

Ved fosterdød kan immunhistokjemi og PCR foretas på forskjellig fostervev.

Ved påvist fostersmitte (B19-DNA påvist i fostervann) vil gjentatte ultralydundersøkelser og overvåkning av hjertefrekvensen avgjøre utviklingen av fosterinfeksjonen.

Behandling
Den gravides infeksjon er ukomplisert og behandles ikke.
Ved utvikling av fostersykdom (hydrops), kan intrauterin erytrocytt-transfusjon overveies(6).
Gis kun hvis fosteret viser alvorlig anemi. Henvises til spesialsenter for fosterdiagnostikk.

Komplikasjoner
Økt frekvens av spontanabort/fosterdød ved smitte sent i I og i II trimester. Ikke misdannelser, men hydrops hos foster. Virus kan infisere erythropoesens stamceller og derved hindre dannelsen av røde blodlegemer. Dette kan gi hydrops og føtal død. Intervallet mellom mors symptom og fostersymptom varierer mellom 2-12 uker. Fosterdød inntreffer oftest etter 4-6 uker. Dersom den gravide smittes, er risikoen for fatal fosterinfeksjon 2-10 %, risikoen for hydrops 1-2 %

Tiltak
Parvovirusinfeksjon i tidlig svangerskap er ikke abortindikasjon.

Vaksine finnes ikke. Immunglobulin har tvilsom effekt.

Liberal med serologisk testing ved mistanke om smitte.

God håndhygiene er viktig for gravide kvinner som jobber med barn på skoler, daghjem

Kilder

  1. Broliden K. Oversiktsartikel om B19 och graviditet. Läkartidningen 2003;100:222-4

  2. Ebbing C, Njolstad G, Kiserud T. Parvovirus B19 infeksjon- farlig for fosteret. Tidsskr Nor Lægeforen. 2004 Sept23;124(18):2354-6

  3. Frøen JF, Vege Å, Ormerod E, Stray-Pedersen B. Påvisning av dødsårsak ved intrauterin død - hvilke undersøkelser bør gjøres? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 326-30

  4. Enders M, Weidner A, Zoellner I, Searle K, Enders G. Fetal morbidity and mortality after acute human parvovirus B19 infection in pregnancy: prospective evaluation of 1018 cases Prenat Diagn. 2004; Jul 24(7):513-8.

  5. Valeur-Jensen AK, Pedersen CB, Westergaard T, Jensen IP, Lebech M, Andersen PK, AabyP, Pedersen BN, Melbye M. Risk factors for parvovirus B19 infection in pregnancy. JAMA 1999;281:1099-105

  6. Dembinski J et al. Neurodevelopmental outcome after intrauterine red cell transfusion for Parvovirus B19-induced fetal hydrops BJOG 2002;109:1232-4