HIV-infeksjon

Babill Stray-Pedersen
Ingvil Krarup Sørbye
Oddvar Sviggum
Pål A Jenum


ICD-10

B.20.4     HIV


Etiologi
Infeksjonen forårsakes av retroviruset: Humant immunsvikt virus (HIV).
To hovedtyper: Vanligst i Europa er HIV 1, subtype B. I Afrika HIV 1 subtype A., C og D.
HIV 2 finnes i Vest-Afrika, Angola og Mosambique: Langsommere infeksjonsforløp enn ved HIV 1.

Inkubasjonstiden er varierende. Primær infeksjon hos 50 % ca. 1-3 uker etter smitte. De fleste forblir asymptomatisk i flere år.

Forekomst
Infeksjonen er global. 40 millioner mennesker lever med HIV.
I Norge oppdages ca 250 nye tilfeller hvert år
Totalt ca. 3500 registrerte HIV smittede hvor 1/3 var infisert før de kom til landet.
Totalt er det registrert 46 barn med HIV-smitte, de fleste smittet i utlandet før ankomst til Norge.
Det siste påviste tilfelle av perinatalt smittet barn født i Norge var i 2000

Risikofaktorer
Smittemåte er direkte via blodsøl eller seksuell kontakt.

Smitterisiko
Ved vaginalt ubeskyttet samleie med HIV-smittet : <0,1 % .
Ved stikk med infisert kanyle: ca. 0,3 % .
Fra mor til foster/barn uten behandling: 30-50 % (amming ca 10 %).

Høyeste risiko
Ved avansert HIVinfeksjon/AIDS,
Ved lave CD4-celletall, høy virusmengde, p24-antigenemi

Ved optimale forhold kan mor/barn smitterisikoen reduseres til under 2 %

Heteroseksuell smitte er vanligst for kvinner i Norge.
Høyrisiko er kvinner som har seksualpartnere fra endemiske områder.

Diagnostikk
Påvisning av HIV-antigen/antistoff.
Et positivt resultat skal verifiseres ved referanseanalyser (Western blot evnt. HIV-PCR) og ved ny prøve.
Testen har høy sensitivitet og spesifisitet. Positivt resultat kan påvises 2-4 uker etter eksponering.

Viruspåvisning (PCR) brukes ved mistenkt tidlig infeksjon og ved oppfølging av nyfødte fra HIV-positive mødre.
Kvantitering av virusmengden (viral load) brukes ved oppfølging av antiviral behandling og for å avgjøre forløsningmetode..

Komplikasjoner
HIV er en dødelig infeksjon som fører til AIDS både hos mor og barn

Tiltak/behandling
Alle gravide tilbys HIV-testing i svangerskapet.

HIV- positive gravide henvises til spesialavdelinger hvor de tilbys antiviral kombinasjonsbehandling (HAART)(1,2,3,4).

Forløsningmetode     er avhengig av viral load og CD 4 celle-tall.
Ved lav virusmengde, kan pasienten forløses vaginalt.
Ellers tilrådes keisersnitt 2 uker før forventet termin ( 5).
Amming frarådes hos HIV-positive i Norge.
Barnet behandles vanligvis med Zidovudin 6 uker etter fødsel.
følges med blodprøver (PCR for å påvise virus samt antistoff tester).
Det kan ta 18 måneder før man vet om barnet er HIV-smittet eller ikke.


Kilder

  1. The European Collaborative Study and the Swiss Mother+Child HIV cohort study: Combination antiretroviral therapy and duration of pregnancy. AIDS 2000;14:2913-2920

  2. Cooper ER et al. Combination Antiretroviral Strategies for the Treatment of Pregnant HIV-1-Infected Women and Prevention of Perinatal HIV-1 Transmission. J AIDS 2002; 29: 484-94

  3. The International Perinatal HIV Group: Duration of ruptured membranes and vertical transmission of HIV-1: a metaanalysis from 15 prospective cohort studies, AIDS 2001;15:357-368

  4. Behandling vid graviditet hos HIV-infekterade kvinnor, Rekommendationer och bakgrundsinformation i Information från Läkemedelsverket 2002; 5: 55-67

  5. Read JS. Newell MK. Efficacy and safety of cesarean delivery for prevention of mother-to-child transmission of HIV-1. Cochrane Database of Systematic Reviews. (4):CD005479, 2005.