Røyking i svangerskapet

Annelill Valbø
Sølvi Taraldsen
Liv Trønnes
Sverre Medbø


ICD-10

Z 72.0    Tobakksbruk
F 172 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av tobakk

 
Definisjoner
Bruk av tobakk i svangerskapet (alle former)

Forekomst og epidemiologi
Tall fra 2002: 22 % av norske kvinner røyker ved svangerskapsstart. 16 % røyker ved svangerskapets slutt (MFR).
Problem: Det er vesentlig de med lavt konsum som slutter i svangerskapet. Storrøykerne (>10 sigaretter per dag) er mest utsatt, risiko er doserelatert.

Etiologibratogenese
Sigarettrøyken innholder mer enn 3000 toksiske komponenter.

De mest studerte virkningene er relatert til:

CO. Diffunderer passivt over placentamembranen. Affinitet til Hgb 200 ganger sterkere enn O2. Kompromitterer mitokondriefunksjonen i cellene. Myokard og hjerneceller er mest utsatt for påvirkning.

Nikotin. Passerer placentamembranen. En av de sterkeste gifter man kjenner. Gir vaso-konstriksjon og dermed redusert placentar gjennomstrømming. Takykardi via effekt på sympatiske ganglier.

Tjære. Carcinogen, effekt på DNA.

Cyanid. Blokkerer cellulær respirasjon over cytokromoksydasesystemet. Brytes ned til thiocyanat som har vært brukt som markør (urin, saliva) for tobakksbruk.

Best dokumentert er økt risiko for SGA (Small for Gestation Age), relatert til redusert O2-tilførsel og vasokonstriksjonseffekt av nikotin. Det er ikke en reduksjon av fettvevsmengden, men en reduksjon av antall celler på grunn av redusert mitoseaktivitet som er uttrykk for suboptimale vekstvilkår. Økt risiko for spontan abort, placenta previa, placentaløsning, perinatale dødsfall/krybbedød (10 % attribuert til røyking i svangerskapet) og cancer i barnealder er dokumentert i epidemiologiske studier.

Indikasjon/metode/diagnostikk
Kartlegging av røykevaner er nødvendig for evt. tiltak. Svangerskapsjournalen har rubrikk som bør fylles ut.

Tiltak/behandling/forløp/oppfølging
Ulike intervensjonstiltak har vært vitenskapelig evaluert. Det har vært påvist liten eller ingen effekt av brosjyrer alene.

Kosteffektive tiltak er

  • Gjentatt fokusering på tobakkskonsumet ved hver konsultasjon og saklig informasjon om røyking i svangerskapet (muntlig og skriftlig) sammen med tilbud om hjelpemateriell
  • Evt. røykeavvenningskurs der dette er tilgjengelig
  • Informasjon om "Røyketelefonen": Tlf: 800 400 85

Røykeslutt er optimalt, men, det er viktig å tilstrebe reduksjon som delmål.
Medikamentell støtte for røykeavvenning i svangerskapet (nikotinerstatning i form av tyggegummi, depotplaster, inhalator, sublingvaltabletter eller sugetabletter) har ikke vært anbefalt, men kvinnen vil få i seg mindre nikotin enn ved røyking og unngår også de flere tusen andre skadelige stoffene i røyken. Om man oppnår røykeslutt, synes gevinsten å være større enn risikoen. Storrøykende kvinner (>10 sigaretter daglig) har økt risiko for SGA.

Emneord

  • Tobakk
  • Graviditet

Kilder

  1. Helsekonsekvenser ved røyking: Tobakk og barn. Red: Tore Sanner. Kap 3: Virkning på barn ved røyking under svangerskapet. En rapport fra sosialministeren, 1992

  2. Armstrong B, McDonald A, Sloan M. Cigarette, alcohol and coffee consumption and spontaneous abortion. Am J Publ Health 1992; 82: 85-87

  3. Agdestein S. Perinatal and infant mortality: trends and risk factors in Norway 1967-90. Acta Obstet Gynecol Scand 1994; 73 (Supplementum no.160)

  4. Cnattingius S, Haglund B, Meirik O. Cigarette smoking as a risk for late fetal and early neonatal death. BMJ 1988; 297: 258-61

  5. Valbø A. Smoking cessation in pregnancy. Effects of different intervention strategies. Norwegian Journal of Epidemiology Nr 1 (suppl.) Januar 1996, årgang 6

  6. Benowitx N. Nicotine replacement therapy during pregnancy. JAMA 1991; 266: 3174-77