Narkotika og medikamentmisbruk i svangerskapet

Annelill Valbø
Sølvi Taraldsen
Liv Trønnes
Sverre Medbø


ICD-10

O35.5     Omsorg for og behandling av mor ved (mistenkt) skade hos foster som skyldes legemidler
O99.3 Psykiske lidelser og sykdommer i nervesystemet som kompliseres svangerskap, fødsel og barseltid
F11.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av opiater
F12.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av cannabinoider
F13.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av sedativa og hypnotika
F14.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av kokain
F16.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av hallusinogener
F18.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av flyktige løsemidler
F19.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av flere stoffer


Lovverket
Lov om helsepersonell § 32
Opplysningsplikt til sosialtjenesten: "Uten hinder av taushetsplikt i § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av sosiale tjenester skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utlevering av slike opplysninger".

Lov om sosiale tjenester § 6-2a
Vedtak om tvang dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.

Forekomst og epidemiologi

  • Antall gravide i Norge som er behandlet med tvangstiltak (meldeplikt til fylkesmannen) er ca 30 i 2004. De aller fleste ble tvangsbehandlet på grunn av narkotika og medikamentmisbruk, noen få hadde alkoholproblemer. Imidlertid tilstrebes frivillig behandling, tall på hvor mange dette gjelder foreligger ikke.

Etiologi/symptomer
I Norge er de vanligste rusmidler misbrukt i graviditet (utenom alkohol):

  • Amfetamin
  • Opiater (opium, morfin, heroin, kodein mm)
  • Benzodiazepiner og benzodiazepinderivater

Mange rusmisbrukere vil være i dårlig allmenntilstand med ernæringsforstyrrelser, nedsatt immunforsvar og kan være bærere av hepatittsmitte/HIV-smitte i tillegg.
Senere års publiserte erfaringer har vist at foster/barn påføres skader, fysiske og psykiske av narkotiske stoff, og at barna også påføres langtidskomplikasjoner. Doserelasjoner er ikke klarlagt.

Amfetaminmisbruk gir økt risiko for prematur fødsel. Barna har abstinenslignende symptomer med økt uro eller unormal sløvhet. Langtidsstudier har dokumentert redusert IQ og problematferd.

Ved opiatmisbruk er det påvist økt forekomst av placentaløsning, intrauterin fosterdød og prematur fødsel (der misbruk var assosiert med dårlige sosiale kår). Lav fødselsvekt (SGA) og mindre hodeomkrets er også påvist. Barna har ofte lav Apgar score og kan ha uttalte abstinenssymptomer: skjelvinger, sitringer, respirasjonsproblemer, sugeproblemer, gjesp, nys og også krampeanfall. Symptomene kan komme raskt, men kan også debutere en til to uker etter fødselen. Barn av mødre som bruker metadon har de sterkeste abstinenssymptomene. Barna kan i måneder ha problemer med oversensibilitet for sanseinntrykk, lyd, lys eller berøring. Studier har vist at barn av opiatbrukende mødre har konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet.

Benzodiazepiner og benzodiazepinderivater. Akkumuleres i fosterhjernen og i fettvevet. Abstinenssymptomer ved fødselen. Høye doser i siste del av svangerskapet kan føre til "Floppy infant syndrom": svært slapp muskulatur, dårlig sugeevne og lav kroppstemperatur. Skader i form av skjelvinger, forsinket griperefleks, lav fødselsvekt, liten hodeomkrets har også vært vist i studier i tillegg til leppe/ganespalte, misdannelser i urinveier, og et ansiktssyndrom lignende det hos barn med FAS.

Kokain. Økt risiko for placentaløsning, perinatal død, SGA, misdannelser (microcephali, urinveismisdannelser), hjerneinfarkt, hjerneblødninger og krybbedød (SIDS).

Konklusjon
Rusmiddelbruk under graviditet fører til økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner, alvorlige abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet (varighet opp til 6 måneder), misdannelser og psykomotorisk retardasjon. Det kan være vanskelig å skjelne langvarige abstinenssymptomer hos barnet fra symptomer som er uttrykk for mer alvorlig skade på sentralnervesystemet.

Indikasjon/metode/diagnostikk
Urin er det mest hensiktsmessige prøvemedium for medikament og narkotikaanalyser. Mange av de vanligste misbruksstoffene har kort halveringstid i blod men kan spores i urin i et lengre tidsrom etter inntak. Sosial- og helsedirektoratet har gitt retningslinjer for rusmiddeltesting. (Rundskriv IS-13/2002 og rundskriv IS.14/2002).
Ved mistanke, eller bekreftet mistanke, vil sosialetaten ta ansvar for tilrettelegging av oppfølging/behandling etter at melding er gitt.

Tiltak/behandling/forløp/oppfølging
Målet er rusfrihet så raskt som mulig for å forebygge skader på fosteret og sikre en normal utvikling. Det finnes 7 kompetansesentra i Norge, geografisk fordelt, som mottar tildelingsbrev og økonomisk grunnlag fra Sosial- og helsedepartementet. Disse sentra skal i samarbeid med kommunene drive metodeutvikling og bidra til kompetanseheving innen behandling på det rusmiddelforebyggende området. Av disse har Borgestadklinikken i Skien fått tildelt: "Gravide og familier med små barn" som nasjonalt spesialområde. (telefon: 35 50 91 00, e-post: info@borgestadklinikken.no, eller Internett: www.borgestadklinikken.no ).

Pasientinformasjon
Bruk av narkotika og medikamenter i svangerskapet kan gi barnet alvorlige skader. Lovverket pålegger helsevesenet å beskytte fosteret ved å melde fra om misbruk som kan gi fosterskader. Frivillighet tilstrebes, men tvangstiltak er hjemlet i lov om sosiale tjenester § 6-2a.

Emneord

  • Rusmidler
  • Svangerskap

Kilder

  1. Castberg I, Sandvik P. Prøvetaking ved rusmiddeltesting i urin. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 293-4

  2. Vedlegg til Ot prp nr 48, brev av 2. januar 1995 fra overlege dr. med. Rolf Lindemann, Ullevål sykehus til Statens helsetilsyn

  3. Lægreid L, Hagberg G, Lundberg A. The effect of Benzodiazepines on the fetus and the newborn. Neuropediatrics 1992; 23: 60-67

  4. Chasnoff IJ. Effects of maternal narcotic vs nonnarcotic addiction on neonatal neurobehavior and infant development. NIDA research monogr 1985; 59: 84-95

  5. Chasnoff IJ, Burns KA, Burns WJ. Cocaine use in pregnancy: perinatal morbidity and mortality. Neurotoxicol Teratol 1987; 9: 291-93

  6. Finnegan LP. Effects of maternal opiate abuse on the newborn. Federatin Proc 1985; 44: 2314-17