Borderline ovarialtumorer

ICD-10

D39.1 Svulst med usikkert eller ukjent malignitetspotensiale i eggstokk.

Definisjon

Semi-malign tumor som utgår fra overflateepitelet i ovariene1 (IV).

Histopatologi

Karakterisert av cellulær proliferasjon, økt mitoser og kjerneatypi, men uten infiltrerende vekst.

Anbefalt klassifikasjon WHO1 (IV)

Serøs tumor

  • Borderline serøs tumor

Mucinøs tumor

  • Borderline mucinøst cystadenom

Endometrioid tumor*

  • Borderline endometrioid tumor

Klarcellet tumor*

  • Borderline klarcellet tumor

Brenner tumor*

  • Borderline Brennertumor
    * er ekstremt sjeldne

Forekomst

10-20% av alle epiteliale ovarialtumorer.
Insidens i Norge: ca. 165 tilfeller per år (5.3 per 100 000 personer/år) 2001-20102.
Typisk i yngre alder og i stadium I (i forhold til ovarialcancer).
Median alder 40 år, og 27% er yngre enn 40 år.
Serøs og mucinøs tumor forekommer omtrent like hyppig og utgjør 95% av alle BOT.

Etiologi

Ukjent
Ikke arvelig

Risikofaktorer

Økt risiko3,-5(IIb, IIb, IV)

0-paritet
Infertilitet
IVF-behandling
Behandling med rent østrogen (for serøse svulster)
Overvekt.
Røyking (mucinøse BOT)

Redusert risiko3(IIb)

Høy paritet
Amming

Screening

Effektiv screening for tidlig diagnose ikke etablert

Diagnostikk

Som ved ovarialcancer (se eget kapittel)

Symptomer6,7(III, IV)

75% har minst ett symptom, abdominale smerter, ubehag, tarmbesvær, tretthet, vekttap, men mindre utpreget enn hos ovarialcancerpasientene. Pasientene er oftest i god almenntilstand.

Generelle preoperative undersøkelser

Som ved ovarialcancer (se eget kapittel)

Supplerende undersøkelser på spesielle indikasjoner

Frysesnitt kan anvendes for å skille mellom benigne og borderline/invasive tumorer, men tolkningen kan være vanskelig.

Differensialdiagnoser

Som ved ovarialcancer (se eget kapittel)

Stadieinndeling etter FIGO (1988)

Som ved ovarialcancer (se eget kapittel). Det er kun de invasive implantater som teller ved staging.

Formål

Å kartlegge sykdomsutbredelsen ved behandlingens start

Genetikk

BOT er ikke arvelig tumor.

Behandling

Viktige karakteristika ved BOT8-15(IV, IV, III, IV, IV, IV, III, III)

  • Serøs BOT (43-53% av alle BOT):
    • 1/3 bilateralitet (28-66%)
    • 1/3 har peritoneale implantater, hvorav hovedparten er non-invasive, men 20-25% av implantater er invasive
    • Invasive implantater, men ikke non-invasive implantater og bilateralitet påvirker prognosen og behandlingen.
  • Mikropapillær type (undergruppe, 5-12%, av serøs BOT):
    • Høy frekvens av bilateralitet og avansert sykdom
    • Ofte assosiert med invasive implantater
  • Mucinøs BOT (42-52% av alle BOT):
    • 0-13% bilateralitet
    • Intestinal type (85%), ofte store unilaterale svulster, vanskelig å differensiere fra GI-cancer.
    • Appendektomi bør utføres
    • Kan være assosiert med pseudomyxoma peritonei
    • Endocervical type (15%), kan være bilaterale og assosiert med endometriose.
  • BOT med mikroinvasiv (<5 mm) intraepitelialt carcinom forekommer, behandles som BOT.

Kirurgi

Anbefalt kirurgisk prosedyre

Laparoskopi eller laparotomi er avhengig av tumor størrelse. Det er viktig at man unngår cysteruptur per operativt.
Ascites eller peritoneal skyllevæske til cytologisk undersøkelse.
Systematisk gjennomgang og beskrivelse av hele bukhulen.
Suspekte forandringer biopseres, evt. "blinde" biopsier (EORTC retningslinjer for ovarialcancer). Dette gjøres for å finne/utelukke invasive implantater.
Grad av adheranser/innvekst/tumorruptur registreres.
Uterus med begge adnex og oment fjernes. (Uterus og et adnex kan bevares hvis pasienten er ung og det skal gjøres fertilitetsbevarende kirurgi).
Appendektomi ved mucinøse svulster.
Størrelse, lokalisasjon og antall av gjenværende tumorforandringer etter operasjonen beskrives systematisk.

Ved borderline histologi etter operasjon for antatt benign tumor bør gyn.onkologisk avdeling kontaktes for vurdering av videre håndtering og ettergranskning av preparatet, samt ploidianalyse.
Restaging bør gjøres ved ikke nøyaktig beskrivelse av bukhulen /peritoneum eller manglende omentektomi/appendektomi.
Fjerning av lymfeknuter påvirker ikke prognosen, og anbefales ikke.
Pseudomyxoma peritonei ansees ikke lenger relatert til ovarialtumores, men som spredning av GI tumor. Pasienten henvises til gastrokirurgisk eller onkologisk enhet.

Fertilitetsbevarende kirurgi

Mange pasienter med BOT er unge kvinner med barneønske. Unilateral salpingo-ooforektomi eller cystektomi er aktuelt16-19(III, IV, III, IV).
Defineres som staging laparotomi/-scopi der uterus og en del av ett eller begge ovarier bevares.

Staging må utføres (peritoneal cytologi, omentectomi, peritoneale biopsier og evt. appendektomi).
Pasientene diskuteres med regionalt senter. Å sikre den histologiske diagnosen er viktig. Ved serøs BOT er det viktig å avgjøre om det foreligger invasive implantater. Ved mucinøs BOT må primær patologi i GI tractus utelukkes.
Biopsi av normalt utseende kontralateralt ovarium frarådes (reduserer fertiliteten).
Laparoscopi resulterer i flere cysterupturer enn ved laparotomi, uten sikker effekt på overlevelsen.
Pasienter bør opplyses om høyere residivfrekvens etter konservativ kirurgi sammenlignet med radikal kirurgi (cystectomi (12-58%), adnexectomi (0-20%), radikal kirurgi (2,5-6%)
Gjenværende ovarium tilbys fjernet når barneønske er oppnådd/ved menopause. Reduserer hyppigheten av follow-up.
Ca 50% oppnår graviditet etter fertilitetsbevarende kirurgi, men 10-20% forblir infertile.

Recommended algorithm for the management of borderline ovarian tumors patients. Based on the results from staging and histology as well as the patient's desire, this algorithm should be followed by gynecologic oncologists for the clinical management of BOTs. Dashed lines: suggestion; solid lines: recommendation.
BOT: Borderline ovarian tumor; USO: Unilateral salpingo-oophorectomy20.

Kjemoterapi

  • Kjemoterapi har ikke vist å ha signifikant effekt på overlevelsen uavhengig av stadium21,22.

Behandling av tilbakefall16,18,23,24 (III, III, III, IV)

  • Residivfrekvens er etter fjerning av affisert adnex 0-20%, ved cystektomi 12-58% og ved radikal kirurgi 2-6%.
  • Residiv opptrer som oftest i form av ny BOT.
  • Hvis ønskelig kan fertilitetsbevarende kirurgi være aktuelt, med de samme forbehold som ved primærbehandlingen.
  • Kirurgisk behandling med optimal tumorreduksjon er hovedbehandling ved residiv.
  • Omkring 2% progredierer til invasiv cancer, både serøse og mucinøse.

Oppfølging

Kontrollopplegg individualiseres basert på gjennomført kirurgi og prognostiske faktorer.

Residiv kan forekomme veldig sent (median tid til residiv for serøse tumores er 5-7 år), og langvarig oppfølging anbefales23 (III).

  • 4-6 måneder de første 5 år, Årlig kontroll deretter, varighet individualiseres.

Anamnese, klinisk undersøkelse, CA 125-måling og vaginal ultralyd bør gjøres ved alle kontroller.
Utredning med bildediagnostikk eller endoskopi etter behov. Residiv bør verifiseres histologisk eller cytologisk før ny behandling.
Obs.: Pasienter med mucinøse BOT har høyere forekomst av sekundær malignitet i GI tractus og lungene25 (III)

Komplikasjoner

  • Som ved ovarialcancer (se eget kapittel)

Forløp

Total 5-års overlevelse er 90-100%26 (III) avhengig FIGO stadium, histologisk type og alder ved diagnose.
90% diagnostiseres i tidlig stadium.
5-10-års overlevelse er:

  • Stadium I 97%
  • Stadum II-IV 90%
    • Serøse non-invasive implantater 95%
    • Serøse invasive implantater 60-70%

5 og 10-års total overlevelse for serøs tumor er 93% og 90%, for mucinøs 97% og 95%

Prognose

De viktigste prognostiske faktorer er:

  • Histologisk type: bedre for mucinøse
  • Stadium
  • Serøse BOT: type implantater - bedre for non-invasive
  • Ploiditet
  • Alder

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon?

  • Om eggstokkreft (Norsk Gynekologisk Forening)

Kilder

Referanser

  1. Seidman JD, Soslow RA, Vang R, Berman JJ, Stoler MH, Sherman ME, Oliva E, Kajdacsy-Balla, Berman DM, Copeland LJ. Borderline ovarian tumors: diverse contemporary viewpoints on terminology and diagnostic criteria with illustrative images. Hum Pathol 2004; 35: 918-33. Nivå IV
  2. Tall fra Kreftregisteret i Norge 2013
  3. Riman T, Dickman PW, Nilsson S, Correia N, Nordliner H, Magnusson CM, Persson IR. Risk factors for epithelial borderline ovarian tumors: Results of a Swedish case-control study. Gynecol Oncol 2001; 83: 575-585. Nivå IIb
  4. Fortin A, Morice P, Thoury A, et al. Impact of infertility drugs after treatment of borderline ovarian tumors: results of a retrospective multicenter study. Fertil Steril 2007;87: 591-596. Nivå IIb
  5. Burger CW, van de Swaluw A, Mooij TM, van Leeuwen FE. Risk of borderline and invasive ovarian tumors after ovarian stimulation for in vitro fertilization in a large Dutch cohort after 15 years of follow-up. Abstracts presented for the 40th Annual Meeting of the Society of Gynecologic Oncologists February 2009. Gynecol Oncol 2009;112(Suppl):S4 (abstract no 6). Nivå IV
  6. Paulsen T, Kaern J, Kjaerheim K, et al. Symptoms and referral of women with epithelial ovarian tumors. Int J Gynaecol Obstet 2005;88: 31-37. Nivå III
  7. Paulsen T. Epithelial ovarian cancer. A clinical epidemiological approach on diagnosis and treatment. Dissertation, Faculty of Medicine, University of Oslo, 2007. Nivå IV
  8. Cadron I, Leunen K, Van Gorp T, Amant F, Neven p, Vergote I. Management of borderline ovarian neoplasms. J Clin Oncol 2007; 25: 2928-37. Nivå IV
  9. Seidman JD, Jurman RJ. Ovarian serous bordeline tumors: A critical review of the literature with emphasis on prognostic factors. Hum Pathol 2000; 31: 539-557. Nivå IV
  10. Camatte S, Morice P, Thoury A, Fourchotte V, Pautier P, Lhomme C, Duvillard P, Castaigne D. Impact of surgical staging in patients with macroscopic "stage 1" ovarian borderline tumours: analysis of a continuous series of 101 cases. Eur J Cancer 2004; 40: 1842-9. Nivå III
  11. Jones MB. Borderline ovarian tumors: current concepts for prognostic factors and clinical management. Clin Obstet Gynecol 2006; 49: 517-25. Nivå IV
  12. Trillsch F, Mahner S, Ruetzel J, Harter P, Ewald-Riegler N, Jaenicke F, du Bois A. Clinical management of borderline ovarian tumors. Expert Rev Anticancer Ther 2010;10:1115-24. Nivå IV
  13. Tropé C, Davidson B, Paulsen T, Abeler VM, Kaern J. Diagnosis and treatment of borderline ovarian neoplasms "the state of the art". Eur J Gynaecol Oncol 2009;30:471-82. Nivå IV
  14. Kurman RJ, Visvanathan K, Roden R, Wu TC, Shih IeM. Early detection and treatment of ovarian cancer: shifting from early stage to minimal volume of disease based on a new model of carcinogenesis. Am J Obstet Gynecol 2008;198:351-6. Nivå III
  15. du Bois A, Ewald-Riegler N, du Bois O, Harter P. Borderline Tumors of the Ovary - A Systematic Review [German]. Geburtsh Frauenheilk 2009;69:807-33. Nivå III
  16. Morice P, Camatte S, Wicart-Poque F, Atallah D, Rouzier R, Pautier P, Pomel C, Lhommé C, Duvillard P, Castaigne D. Results of conservative management of epithelial malignant and borderline ovarian tumours. Hum Reprod Update; 2003: 185-92. Nivå III
  17. Tinelli R, Tinelli A, Tinelli FG, Cicinelli E, Malvasi A. Conservative surgery for borderline ovarian tumors: a review. Gynecol Oncol 2006; 100: 185-91. Nivå IV
  18. Fauvet R, Boccara J, Dufournet C, et al. Laparoscopic management of borderline ovarian tumors: results of a French multicenter study. Ann Oncol 2005;16: 403-410. Nivå III
  19. Vandenput I, Amant F, Vergote I. Peritoneal recurrences might be less common in advanced stage serous borderline ovarian tumors that were treated by laparotomy. Gynecol Oncol 2005;98: 523. Nivå IV
  20. Trillsch F, Mahner S, Ruetzel J, Harter P, Ewald-Riegler N, Jaenicke F, du Bois A. Clinical management of borderline ovarian tumors. Expert Rev Anticancer Ther. 2010 Jul;10(7):1115-24.
  21. Tropé C, Kaern J, Vergote IB, Kristensen G, Abeler V. Are borderline tumors of the ovary overtreated both surgically and systemically? A review of four prospective randomized trials including 253 patients with borderline tumors. Gynecol Oncol 1993;51:236-43. Nivå Ib
  22. Longacre TA, McKenney JK, Tazelaar HD, Kempson RL, Hendrickson MR. Ovarian serous tumors of low malignant potential (borderline tumors): outcome-based study of 276 patients with long-term (> or =5-year) follow-up. Am J Surg Pathol 2005;29:707-23. Nivå III
  23. Silva EG, Gershenson DM, Malpica A, Deavers M. The recurrence and the overall survival rates of ovarian serous borderline neoplasms with noninvasive implants is time dependent. Am J surg Pathol 2006; 30: 1367-71. Nivå III
  24. Gershenson DM, Silva EG. Serous ovarian tumors of low malignant potential with peritoneal implants. Cancer.1990;65:578-85. Nivå IV
  25. Sherman ME, Mink PJ, Curtis R, Cote TR, Brooks S, Hartge P, Devesa S. Survival among women with borderline ovarian tumors and ovarian carcinoma. A population-based analysis. Cancer 2004; 100: 1045-52. Nivå III
  26. Bjørge T, Engeland A, Hansen S, Tropé CG. Prognosis of patients with ovarian cancer and borderline tumours diagnosed in Norway between 1954 and 1993. Int J Cancer 1998; 75: 663-70. Nivå III

Fagmedarbeidere:

  • Janne Kærn, Oslo Universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Oslo
  • Claes Tropé, Oslo Universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Oslo
  • Elin Ødegaard, Oslo Universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Oslo

Oppdatert: 05.07.2013

© Norsk gynekologisk forening