Epitelial ovarialcancer

ICD-10
C56 Ondartet svulst i eggstokk

Definisjon

Malign tumor som utgår fra overflateepitelet i ovariene

Histopatologi
Anbefalt klassifikasjon WHO1

Serøs tumor

  • Serøst cystadenocarcinom

Mucinøs tumor

  • Mucinøst cystadenocarcinom

Endometrioid tumor

  • Endometrioid cystadenocarcinom

Klarcellet tumor

  • Klarcellet cystadenocarcinom

Brenner-tumor

  • Malign Brenner-tumor

Overgangssvulster
Udifferensiert carcinom
Blandet epitelial tumor

Forekomst

I Norge er ovarialcancer den 6. mest vanlige kreftformen blant kvinner, med ca 450 nye tilfeller i året. Insidensen øker med alderen. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er 59 år.
Insidensen varierer i ulike land fra 9-17/100 000 kvinner, høyest i I-land.
Mortalitet i Norge: ca 240 dødsfall per år.
Livstidsrisiko for sykdommen hos norske kvinner: 1 av 70
Epitelial ovarialcancer utgjør 90%.
Det forekommer ca 45 tilfeller av ikke-epitelial ovarialcancer årlig.

Etiologi

Ukjent hos 85-90% (sporadisk form). Nyere studier kan tyde på at en andel utvikles via tubecancer2 (III).
Nedarvet mutasjon hos 10-15% (BRCA1, BRCA2 and Lynch syndrom (HNPCC) link (se eget kapittel: Arvelig gynekologisk kreft)

Risikofaktorer3,4 (III, III)

Økt risiko3,4 (IIb, III)

0-paritet/lavparitet
Høy alder ved første graviditet
Sen menopause
Infertilitet
Røyking (mucinøs tumor)

Redusert risiko3,4,5 (IIb, III, III)

P-pillebruk
Sterilisering (tubeligering eller tubeekstirpasjon), hysterectomi
Amming
Høy paritet
Tidlig menopause

Screening

Effektiv screening for tidlig diagnose er ikke etablert. Så langt er det ikke vist redusert mortalitet ved ulike screeningtiltak.
Screening av høyrisiko kvinner: Se kapittel "Arvelig gynekologisk cancer".

Prognose

De viktigste prognostiske faktorer er:

Stadium
Stadium I: differensieringsgrad, DNA ploiditet og tumorruptur6,7(IIa, IIb)
Stadium II til IV: mengde resttumor etter primærkirurgi, allmenntilstand, (alder), histologi8(IIb)
Klarcellet tumor (alle stadier) og mucinøs tumor der det foreligger resttumor har dårligere prognose enn andre histologiske typer9,10(IIb. IIb)
Forhøyet CA125 etter 2 kurer indikerer dårlig prognose11(IIb)
BRCA 1-2 mutasjonsbærere5

Diagnostikk

Symptomer

Symptomer til stede hos de fleste (95%), men er oftest ukarakteristiske12 (IIb)
Abdominalplager:

Trykk
Oppfylthet
Endret avføringsmønster
Smerter*
Utspilt abdomen*
Rask metthetsfølelse, vanskeligheter med spising*
Endret vannlatingsmønster*

Redusert allmenntilstand, vekttap
Akutte smerter (torkvering, ruptur, blødning)
Halsbrann, anoreksi, kvalme
Vaginalblødning (sjeldent)
Symptom på DVT i underekstremiteter
Dyspné (pleuravæske)
Paraneoplastiske fenomener
*Disse inngår i ovarialcancer symptomindeks (Sensitivitet: 57% i tidlig stadium, 80% i avansert. Spesifisitet 90%)12(IIb)

Generelle preoperative undersøkelser

Gynekologisk undersøkelse.
Vaginal/abdominal ultralyd.
CT thorax og abdomen/bekken med tynne snitt (≤3 mm), i.v. og p.o. kontrast
Hvis pleuravæske: punksjon for cytologisk undersøkelse.
CA-125 (lav sensitivitet, normal hos 50% i stadium I13 (III).
HE4 oppgis å ha bedre spesifisitet enn CA-125 hos premenopausale14(IIb).
CEA tas alltid, ved forhøyet verdi må GI cancer mistenkes.
Beregning av RMI (Risk of Malignancy Index, vedlegg, se Oncolex). Score >200 gir høy sensitivitet for avansert ovarialcancer15 (IIb).
Ved metastaserende cancer bør preoperativ histologisk prøvetaking vurderes.
Cytologisk undersøkelse av ascites gir ikke god nok differensialdiagnostikk.

Supplerende undersøkelser på spesielle indikasjoner

Ved tarmsymptomer eller forhøyet CEA bør spredning fra GI-cancer vurderes: Utredes med colonoskopi eller CT colon og gastroskopi.
Endometriebiopsi ved unormal vaginalblødning.
Cytologisk prøve ved uklar årsak til ascites.
Laparoskopi16(III).

Differensialdiagnoser

Benign ovarialtumor
Endometriose
Tubo-ovarial abscess (actinomycose)
Tbc (i bekkenet)
Myoma uteri
Ikke-epitelial ovarialtumor
Sarcom utgått fra ovarier eller uterus
Metastaser til ovariene
GI-tumor (rectumcancer, coloncancer)
Divertikulitt
Urologisk tumor (bekkennyre)
Lymfom

Spredningsmønster3 (III)

Intraperitonealt
Intrapleuralt
Lymfogent til lymfeknuter i bekkenet og langs aorta
Hematogent til lever og/eller lunger

Behandling

Behandling på sykehus med spesialkompetanse i gynekologisk onkologi gir bedre langtidsoverlevelse17-19(IIa) og er kostnadseffektivt20(IIb).

Kirurgi

Ved RMI >200 sendes henvisning til senter med spesialkompetanse i gyn.onkologisk kirurgi for primæroperasjon15,17,19(IIb, IIa, IIa)
Kirurgisk behandling er viktig for:

Stadieinndeling
Maksimal tumorreduksjon (cytoreduktiv kirurgi). Målet er: ingen makroskopisk resttumor. Hvis det ikke er mulig å oppnå, bør resttumor <1 cm tilstrebes21(IIb)

Anbefalt kirurgisk prosedyre3 (III)

Primær kirurgi
Midtlinjesnitt.
Ascites eller peritoneal skyllevæske til cytologisk undersøkelse.
Systematisk gjennomgang og beskrivelse av hele bukhulen.
Grad av adheranser/innvekst/tumorruptur registreres.
Uterus med begge adnex og oment fjernes.
Suspekte forandringer eksideres.
Lymfadenektomi i bekkenet og para-aortalt:

I stadium I-IIIB: inngår som ledd i stadieinndeling
I stadium IIIC-IV: anbefales som del av tumorreduksjon21-23(IIb, IV, III) (verdien av å fjerne normalt utseende lymfeknuter ikke er dokumentert).
Retroperitoneal disseksjon i bekkenet og tarminngrep er ofte nødvendig.

Kirurgiske prosedyrer i øvre abdomen er indisert hvis de resulterer i optimal tumorreduksjon (splenektomi, leverreseksjon, diafragmareseksjon).
Ved mucinøs tumor med metastaser eller mistenkt pseudomyxoma peritonei bør gastrokirurg konsulteres, helst preoperativt. Full tumorekstirpasjon har avgjørende prognostisk betydning, det kan være aktuelt med HIPEC (hyperterm intraperitoneal kjemoperfusjon)
Appendix fjernes alltid ved mucinøs tumor.
Størrelse, lokalisasjon og antall av gjenværende tumorforandringer etter operasjonen beskrives systematisk.
DNA ploiditet tas ved stadium I-II

Sekundær kirurgi

Restaging: ved antatt benign tumor, der histologien uventet er malign, henvises til gyn.onkologisk senter til vurdering for komplett staging og kjemoterapi. Lymfadenektomi anses ikke indisert ved stadium I (og CT ikke viser suspekte lymfeknuter), høyt differensiert, diploid tumor av ikke-klarcellet type.

Fertilitetsbevarende kirurgi ved barneønske (ensidig salpingo-ooforektomi), kriterier:3 (III)

Redusert prognose?
Stadium IA.
Høyt og middelshøyt differensiert tumor av ikke klarcellet type.
Normal ploiditet (diploid).

Biopsi av normalt utseende kontralateralt ovarium frarådes.
Kontroll med ultralyd og CA125 etter vanlige retningslinjer.
Gjenværende ovarium vurderes fjernet, når barneønsket er oppnådd.
Behandling og oppfølging i samråd med sykehus med spesialkompetanse i gynekologisk onkologi.

Palliativ kirurgi: Se eget kapittel

Komplikasjoner24,25 (III)

Bedret overlevelse ved optimal avansert kirurgi må sees i forhold til økt morbiditet og korttids livskvalitet. Postoperativ mortalitet er rapportert fra 1% til 6%.
Alvorlige komplikasjoner inkluderer blødning, tromboembolisk sykdom, infeksjon, hjerteinfarkt, tarmobstruksjon, viscerale skader, fistler og sårruptur.

Kjemoterapi

Kjemoterapi bør startes så snart pasienten er restituert etter kirurgi, <6 uker etterstrebes)26(III).

Adjuvant behandling (stadium I)

DNA-ploiditetsundersøkelse gjøres på alle27 (IIb)
Ved diploid tumor og høy eller middels høy differensiering som har gjennomgått fullstendig stagingoperasjon, anses ferdigbehandlet.
Aneuploid tumor samt pasienter med lite differensiert eller klarcellet tumor, skal ha adjuvant postoperativ kjemoterapi28,29 (IIb).
Standard behandling er kombinasjon med carboplatin AUC = 5 og paclitaxel 175 mg/m2, 6 kurer med 3 ukers kurintervall.

Avansert ovarialcancer (stadium II-IV)

Standardbehandlingen er maksimal kirurgisk tumorreduksjon etterfulgt av kjemoterapi30(IIb). Hos pasienter med kontraindikasjon mot primærkirurgi skal neoadjuvant kjemoterapi vurderes30-32 (IIb, IIb, Ib).

Førstelinje kjemoterapi:
Kombinasjons-kjemoterapi som inneholder platinum og taxan er standard. Forskjellige regimer er i bruk33 (IIb)

  • Standardbehandling (bortsett fra mucinøs tumor) er kombinasjonsbehandling med carboplatin AUC = 5 og paclitaxel 175 mg/m2, 6 kurer med 3 ukers intervall.
  • Ved allergi:
    Carboplatin, vurdere cisplatin, i samråd med spesialkompetanse.
    Paclitaxel (tross hypersensitivitet regime) brukes docetaxel, pegylert liposomalt doxorubicin eller gemcitabine.

Ved høy alder og redusert allmenntilstand, kan enkeltstoffbehandling, for eksempel med carboplatin, være aktuelt.
Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan enkeltstoffbehandling med paclitaxel være aktuelt (paclitaxel elimineres via lever)3(III)
Ved alvorlig nevropati skiftes paclitaxel med docetaxel

Bruk av bevacizumab:
I Norge er det bestemt å tilby tilleggsbehandling med bevacizumab til pasienter i stadium IIIC med resttumor på 1 cm eller mer etter operasjon, samt alle opererte med stadium IV i inntil 12 måneder. Anbefalt dosering er 7,5 mg/kg hver 3. uke34(Ib).

(I 2 prospektive, randomiserte studier, GOG-21835(Ib) og ICON734(Ib), ga tillegg av bevacizumab til standard kjemoterapi etterfulgt av vedlikeholdsbehandling med bevacizumab i 12-15 måneder en forlengelse av tiden til progresjon (PFS). Dette var særlig uttalt for pasienter i stadium IIIC med resttumor på 1 cm eller mer etter operasjon, samt alle opererte med stadium IV.)

Behandling av tilbakefall / Livsforlengelse og palliativ behandling

Kirurgi

Fornyet kirurgi bør alltid overveies. Aktuelt ved sene og potensielt platinum-sensitive residiver. Positiv effekt på overlevelse forutsetter at komplett tumorfrihet oppnås og etterfølges av adjuvant kjemoterapi36,37(IIa, IIb). PET CT kan være aktuelt. Bruk av AGO score som seleksjonskriterium kan anbefales36,38(IIa, III)

Kjemoterapi

Det skilles mellom residiver som er sensitive for eller resistente mot platinumbehandling.

Sensitive residiver:

Sensitive residiver kommer sent (minst 6 måneder) etter opphør av platinumbasert behandling Gjentatt behandling med platinumbasert kombinasjonskjemoterapi er standarden.
Slik behandling gir økt overlevelse og er kostnadseffektiv39,40(IIb).
Som supplement til platinum kan ulike stoffer anvendes (taxaner, pegylert liposomal doxorubicin eller gemcitabine). Det må tas hensyn til gjenstående bivirkninger etter tidligere kjemoterapi, samt pasientens ønsker med henblikk på hårtap39(IIb).

Resistente residiver:

Resistente residiver defineres som progresjon av sykdom under behandling eller innenfor 6 måneder etter avsluttet platinum-basert behandling. Da kan andre cytostatika vurderes, for eksempel liposomalt doxorubicin, ukentlig paclitaxel, gemcitabine eller topotecan39(IIb).
Tamoxifen (40 mg daglig p.o.) kan ha en stabiliserende virkning på sykdommen og klinisk respons er rapportert41(IIb).
Ved residiver 3-6 måneder etter avsluttet platinum-basert behandling, der det har vært god respons på behandlingen, kan fornyet platinum-basert behandling vurderes.

Ved refraktær ascites- og/eller pleuravæske anbefales behandling med bevacizumab (2,5 mg/kg/uke)42(Ib). Instillasjon av mitoxantron kan også vurderes (III)

Stråleterapi

Ved tilbakefall av epitelial ovarialcancer og tubecancer er strålebehandling sjelden indisert. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å gi palliativ strålebehandling.
Dette gjelder tumor som har brutt gjennom til vagina og gir blødningsproblemer.
Strålebehandling er også aktuell ved skjelettmetastaser og hjernemetastaser (solitære metastaser kan henvises til nevrokirurg)3 (III).

Oppfølging

Formål med oppfølgning:

I en stor undersøkelse fant man ingen forskjell i overlevelse på pasienter som ble kontrollert med CA 125 og pasienten som kun ble kontrollert klinisk. De som kontrollerte CA125 fikk tidlig kjemoterapi basert på økning av CA125, og fikk således mer kjemoterapi og dårligere livskvalitet enn de som ikke kontrollerte CA12543(Ib).
Ved bruk av CA125 i oppfølgningen anbefales bruk av GCIG kriteriene for progresjon44(IIa). dvs økning til minst 70 IE/ml hos pasienter som hadde normal verdi etter avsluttet behandling. For pasienter med forhøyet verdi etter avsluttet behandling skal verdien fordobles for å være signifikant. Hos pasienter med normal verdi etter avsluttet behandling kan konstant økende verdier under 70 IE/ml dog også være uttrykk for progresjon. Forhøyede verdier skal alltid kontrolleres med en ny prøve.
Oppfølgningen kan ha betydning for tiltak vedr somatiske senfølger etter kirurgi og kjemoterapi; fatigue, angst og depresjon45(III).
Ved mistenkt residiv bør dette verifiseres med bildediagnostikk og eventuelt cytologi/histologi før ny behandling startes.

Hormonsubstitusjon:
Østrogensubstitusjon gis på vanlige indikasjoner.

Kontrollopplegg bør individualiseres i forhold til prognose, symptomer og komorbiditet.
Veiledende kontrollintervall46 (IV)

3-4 måneders intervall første 2 år
6 måneders intervall fra 3.-5. år
Kontroll etter >5 år individualiseres

Forløp

Total femårsoverlevelse er ca 50% ifølge FIGO47 (III). Femårsoverlevelse relatert til stadium:

IA 90%
IB 86%
IC 83%
IIA 71%
IIB 66%
IIC 71%
IIIA 47%
IIIB 42%
IIIC 33%
IV 19%

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon?

Om eggstokkreft (Norsk gynekologisk forening)
www.oncolex.no og www.kreftlex.no

Kilder
Referanser

  1. Jaffe ES, Harris NL, Stein, Vardiman JW, eds. WHO classification of tumours of the breast and female genital organs. Lyon: IARC Press, 2001
  2. Sieh W, Salvador S, McGuire V, Weber RP, Terry KL, Rossing MA, Risch H, Wu AH, Webb PM, Moysich K, Doherty JA, Felberg A, Miller D, Jordan SJ; Australian Cancer Study (Ovarian Cancer); Australian Ovarian Cancer Study Group, Goodman MT, Lurie G, Chang-Claude J, Rudolph A, Kjær SK, Jensen A, Høgdall E, Bandera EV, Olson SH, King MG, Rodriguez-Rodriguez L, Kiemeney LA, Marees T, Massuger LF, van Altena AM, Ness RB, Cramer DW, Pike MC, Pearce CL, Berchuck A, Schildkraut JM, Whittemore AS; Ovarian Cancer Association Consortium. Tubal ligation and risk of ovarian cancer subtypes: a pooled analysis of case-control studies. Int J Epidemiol 2013; 42: 579-89. Nivå III
  3. Tropé CG, Davidson B, Dørum A, Kærn J, Kristensen GB, Paulsen T, Rokkones E. Epithelial ovarian cancer. Peltecu GC, Tropé CG eds. Gynecologic Oncology. The Publishing House of the Romanian Academy, Bucharest, 2010. Chapter 15, p 357-444. ISBN: 978-973-27-2015-8. Nivå III
  4. Zhou B, Sun Q, Cong R, Gu H, Tang N, Yang L, Wang B. Hormone replacement therapy and ovarian cancer risk: a meta-analysis. Gynecol Oncol 2008; 108: 641-51. Nivå III
  5. Modan B, Hartge P, Hirsh-Yechezkel G, Chetrit A, Lubin F, Beller U, Ben-Baruch G, Fishman A, Menczer J, Struewing JP, Tucker MA, Wacholder S; National Israel Ovarian Cancer Study Group. Parity, oral contraceptives, and the risk of ovarian cancer among carriers and noncarriers of a BRCA1 or BRCA2 mutation. N Engl J Med 2001; 345: 235-40. Nivå III
  6. Vergote I, De Brabanter J, Fyles A, Bertelsen K, Einhorn N, Sevelda P, Gore ME, Kærn J, Verrelst H, Sjøvall K, Timmerman D, Vandewalle J, Van Gramberen M, Tropé CG. Prognostic importance of degree of differentiation and cyst rupture in stage I invasive epithelial ovarian carcinoma. Lancet 2001; 357: 176-82. Nivå IIa
  7. Paulsen T, Kærn J, Tropé C. Improved 5-year disease-free survival for FIGO stage I epithelial ovarian cancer patients without tumor rupture during surgery. Gynecol Oncol. 2011; 122: 83-8. Nivå IIb
  8. Winter III WE, Maxwell GL, Tian C, Carlson JW, Ozols RF, Rose PG, Markman M, Armstrong DK, Muggia F, McGuire WP. Prognostic factors for stage III epithelial ovarian cancer: A Gynecologi Oncology Group study. J Clin Oncol 2007; 25: 3621-7. Nivå IIb
  9. Harrison ML, Jameson C, Gore ME. Mucinous ovarian cancer. Int J Gynecol Cancer 2008; 18: 209-14. Nivå IIb
  10. Itamochi H, Kigawa J, Terakawa N. Mechanisms of chemoresistance and poor prognosis in ovarian clear cell carcinoma. Cancer Sci 2008; 99: 653-8. Nivå IIb
  11. Makar AP, Kristensen GB, Børmer OP, Tropé CG. Serum CA 125 level allows early identification of non-responders during induction chemotherapy. Gynecol Oncol 1993; 49: 73-9. Nivå IIb
  12. Goff BA, Mandel LS, Drescher CW, Urban N, Gough S, Schurman KM, Patras J, Mahony BS, Andersen MR. Development of an Ovarian Cancer Symptom Index. Possibilities for earlier detection. Cancer 2007; 109: 211-7. Nivå IIb
  13. Makar AP, Kristensen GB, Kaern J, Bormer OP, Abeler VM, Trope CG. Prognostic value of pre- and postoperative serum CA 125 levels in ovarian cancer: new aspects and multivariate analysis. Obstet Gynecol 1992; 79: 1002-10. Nivå III
  14. Langmár Z, Németh M, Vleskó G, Király M, Hornyák L, Bösze P. HE4--a novel promising serum marker in the diagnosis of ovarian carcinoma. Eur J Gynaecol Oncol. 2011;32(6):605-10. Nivå IIb
  15. Tingulstad S, Hagen B, Skjeldestad FE, Halvorsen T, Nustad K, Onsrud M. The risk-of-malignancy index to evaluate potential ovarian cancers in local hospitals. Obstet Gynecol 1999; 93: 448-52. Nivå IIb
  16. Decloedt J, Vergote I. Laparoscopy in gynaecologic oncology: a review. Critical Reviews in Oncology Hematology 1999; 31: 15-26. Nivå III
  17. Vernooij F, Heintz P, Witteveen E, van der Graaf Y. The outcomes of ovarian cancer treatment are better when provided by gynecologic oncologists and in specialized hospitals: a systematic review. Gynecol Oncol 2007; 105: 801-12. Nivå IIa
  18. Giede KC, Kieser K, Dodge J, Rosen B. Who should operate on patients with ovarian cancer? An evidence-based review. Gynecol Oncol 2005; 99: 447-61. Nivå IIa
  19. Paulsen T, Kjaerheim K, Kaern J, Tretli S, Tropé C. Improved short-term survival for advanced ovarian, tubal, and peritoneal cancer patients operated at teaching hospitals. Int J Gynecol Cancer. 2006; 16: 11-7. Nivå IIa
  20. Bristow RE, Santillan A, Diaz-Montes TP, Gardner GJ, Giuntoli II RL, Meisner BC, Frick KD, Armstrong DK. Centralization of care for patients with advanced-stage ovarian cancer. A cost-effectiveness analysis. Cancer 2007; 109: 1513-22. Nivå IIb
  21. Chi DS, Eisenhauer EL, Lang J, Huh J, Haddad L, Abu-Rustum NR, Sonoda Y, Levine DA, Hensley M, Barakat RR. What is the optimal goal of primary cytoreductive surgery for bulky stage IIIC epithelial ovarian carcinoma (EOC)? Gynecol Oncol 2006; 103: 559-64. Nivå IIb
  22. Trimbos JB, Vergote I, Bolis G, Vermorken JB, Mangioni C, Madronal C, Franchi M, Tateo S, Zanetta G, scarfone G, Giurgea L, Timmers P, Coens C, Pecorelli S. Impact of adjuvant chemotherapy and surgical staging in early-stage ovarian carcinoma: European Organisation for Research and Treatment of Cancer_Adjuvant ChemoTherapy in Ovarian Neoplasm trial. J Natl Cancer Inst 2003; 95: 113-25. Nivå IV
  23. Chan JK, Urban R, Hu JM, Shin JY, Husain A, Teng NN, Berek JS, Osann K, Kapp DS. The potential therapeutic role of lymph node resection in epithelial ovarian cancer: a study of 13918 patients. Br J Cancer 2007; 96: 1817-22. Nivå III
  24. Hoskins WJ. Surgical staging and cytoreductive surgery of epithelial ovarian cancer. Cancer 1993; 71: 534-40. Nivå III
  25. Elattar A, Bryant A, Winter-Roach BA, Hatem M, Naik R. Optimal primary surgical treatment for advanced epithelial ovarian cancer. Cochrane Database Syst Rev. 2011 Aug 10;(8):CD007565. Nivå III
  26. Paulsen T, Kaern J, Kjaerheim K, Haldorsen T, Tropé C. Influence of interval between primary surgery and chemotherapy on short-term survival of patients with advanced ovarian, tubal or peritoneal cancer. Gynecol Oncol. 2006; 102: 447-52. Nivå III
  27. Kristensen GB, Kildal W, Abeler VM, Kærn J, Vergote I, Tropé CG, Danielsen HE. Large-scale genomic instability predicts long-term outcome for womn with invasive stage I ovarian cancer. Ann Oncol 2003; 14: 1494-500. Nivå IIb
  28. Tropé CG, Kærn J. Adjuvant chemotherapy for early-stage ovarian cancer: review of the literature. J Clin Oncol 2007; 25: 2509-20. Nivå IIb
  29. Elit L, Chambers A, Fyles A, Covens A, Carey M, Fung Kee Fung M. Systematic review of adjuvant care for women with stage I ovarian carcinoma. Cancer 2004; 101: 1926-35. Nivå IIb
  30. Bristow RE, Eisenhauer EL, Santillan A, Chi DS. Delaying the primary surgical effort for advanced ovarian cancer: A systematic review of neoadjuvant chemotherapy and interval cytoreduction. Gynecol Oncol 2007; 104: 480-90. Nivå IIb
  31. Tangjitgamol S, Manusirivithaya S, Laopaiboon M, Lumbiganon P. Interval debulking surgery for advanced epithelial ovarian cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 4. Art. no. CD006014. DOI: 10.1002/14651858.CD006014.pub2. Nivå IIb
  32. Vergote I, Tropé CG, Amant F, Kristensen GB, Ehlen T, Johnson N, Verheijen RH, van der Burg ME, Lacave AJ, Panici PB, Kenter GG, Casado A, Mendiola C, Coens C, Verleye L, Stuart GC, Pecorelli S, Reed NS; European Organization for Research and Treatment of Cancer-Gynaecological Cancer Group; NCIC Clinical Trials Group. Neoadjuvant chemotherapy or primary surgery in stage IIIC or IV ovarian cancer. N Engl J Med 2010; 363: 943-53. Nivå Ib
  33. Colombo N, Van Gorp T, Parma G, Amant F, Gatta G, Sessa C, Vergote I. Ovarian cancer. Crit Rev Oncol Hematol 2006; 60: 159-79. Nivå IIb
  34. Perren TJ, Swart AM, Pfisterer J, Ledermann JA, Pujade-Lauraine E, Kristensen G, Carey MS, Beale P, Cervantes A, Kurzeder C, du Bois A, Sehouli J, Kimmig R, Stähle A, Collinson F, Essapen S, Gourley C, Lortholary A, Selle F, Mirza MR, Leminen A, Plante M, Stark D, Qian W, Parmar MK, Oza AM; ICON7 Investigators. A phase 3 trial of bevacizumab in ovarian cancer. N Engl J Med. 2011; 365: 2484-96. Nivå Ib
  35. Burger RA, Brady MF, Bookman MA, Fleming GF, Monk BJ, Huang H, Mannel RS, Homesley HD, Fowler J, Greer BE, Boente M, Birrer MJ, Liang SX; Gynecologic Oncology Group. Incorporation of bevacizumab in the primary treatment of ovarian cancer. N Engl J Med. 2011; 365: 2473-83. Nivå Ib
  36. Harter P, du Bois A, Hahmann M, Hasenburg A, Burges A, Loibl S, Gropp M, Huober J, Fink D, Schröder W, Muenstedt K, Schmalfeldt B, Emons G, Pfisterer J, Wollschlaeger K, Meerpohl HG, Breitbach GP, Tanner B, Sehouli J, Arbeitsgemeinschaft Gynaekologische Onkologi Ovarian Committee; AGO Ovarian Cancer Study Group. Surgery in recurrent ovarian cancer: the Arbeitsgemeinschaft Gynaekologische Onkologi (AGO) DESKTOP OVAR trial. Ann Surg Oncol 2006; 13: 1702-10. Nivå IIa
  37. Oksefjell H, Sandstad B, Tropé C. The role of secondary cytoreduction in the management of the first relapse in epithelial ovarian cancer. Ann Oncol 2009; 20: 286-93. Nivå IIb
  38. Bristow RE, Puri I, Chi DS. Cytoreductive surgery for recurrent ovarian cancer: a meta-analysis. Gynecol Oncol. 2009 Jan;112(1):265-74. Nivå III
  39. Fung-Kee-Fung M, Oliver T, Elit L, Oza A, Hirte HW, Bryson P. Optimal chemotherapy treatment for women with recurrent ovarian cancer. Curr Oncol 2007; 14: 195-208. Nivå IIb
  40. Havrilesky LJ, Secord AA, Kulasingam S, Myers E. Management of platinum-sensitive recurrent ovarian cancer: a cost-effectiveness analysis. Gynecol Oncol 2007; 107: 211-8. Nivå IIb
  41. Roa GG, Miller DS. Hormonal therapy in epithelial ovarian cancer. Expert Rev Anticancer Ther 2006; 6: 43-7. Nivå IIb
  42. Pujade-Lauraine E, Hilpert F, Weber B, Reuss A, Poveda A, Kristensen G, Sorio R, Vergote IB, Witteveen P, Bamias A, Pereira D, Wimberger P, Oaknin A, Mirza MR, Follana P, Bollag DT, Ray-Coquard I. AURELIA: A randomized phase III trial evaluating bevacizumab (BEV) plus chemotherapy (CT) for platinum (PT)-resistant recurrent ovarian cancer (OC). J Clin Oncol 30, 2012 (suppl; abstr LBA5002). Nivå Ib
  43. Rustin GJ, van der Burg ME, Griffin CL, Guthrie D, Lamont A, Jayson GC, Kristensen G, Mediola C, Coens C, Qian W, Parmar MK, Swart AM. Early versus delayed treatment of relapsed ovarian cancer (MRC OV05/EORTC 55955): a randomised trial. Lancet. 2010 Oct 2;376(9747):1155-63. Nivå Ib
  44. Rustin GJ, Quinn M, Thigpen T, du Bois A, Pujade-Lauraine E, Jakobsen A, Eisenhauer E, Sagae S, Greven K, Vergote I, Cervantes A, Vermorken J. Re: New guidelines to evaluate the response to treatment in solid tumors (ovarian cancer). J Natl Cancer Inst. 2004 Mar 17;96(6):487-8. Nivå IIa
  45. Liavaag AH, Dørum A, Fosså SD, Tropé C, Dahl AA. Controlled study of fatigue, quality of life, and somatic and mental morbidity in epithelial ovarian cancer survivors: how lucky are the lucky ones? J Clin Oncol. 2007; 25: 2049-56. Nivå III
  46. Vergote I, Rustin GJS, Eisenhauer EA, Kristensen GB, Pujade-Lauraine E, Parmar MKB, Friedlander M,Jakobsen A, Vermorken JB on behalf of the Gynecologic Cancer Intergroup. New guidelines to evaluate the response to treatment in solid tumors (ovarian cancer). J Natl Cancer Inst 2000; 92: 1534-5. Nivå IV
  47. Heintz AP, Odicino F, Maisonneuve P, Quinn MA, Benedet JL, Creasman WT, Ngan HY, Pecorelli S, Beller U. Carcinoma of the ovary. FIGO 26th Annual Report on the Results of Treatment in Gynecological Cancer. Int J Gynaecol Obstet. 2006 Nov;95 Suppl 1:S161-92. Nivå III

Fagmedarbeidere

Janne Kærn, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Oslo
Gunnar B Kristensen, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Oslo
Line Bjørge, Haukeland universitetssykehus HF, Bergen
Anne Dørum, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Oslo
Claes Tropé, Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet, Oslo

Oppdatert 19.09.13

© Norsk gynekologisk forening