Arvelig gynekologisk cancer

Bakgrunn

ICD-10

  • Z 80.0 Kontakt med helsetjenesten ved opplysning om ondartet svulst i familieanamnesen
  • Z 80.4 Kontakt med helsetjenesten ved opplysning om ondartet svulst i kjønnsorganer i familieanamnesen

Definisjon

  • Med arvelig gynekologisk cancer forstås her autosomal dominant sykdom med vesentlig øket risiko for utvikling av cancer i spesifikke organer (ovarier, bryst, endometrium osv.)
  • Autosomal dominant sykdom betyr at anlegget arves gjennom mor eller far (ikke kjønnsbundet arv)
  • Barna har 50% risiko for å arve genfeilen

Kjennetegn på arvelig cancer

  • Autosomal dominant arvegang
  • Ung alder ved diagnose
  • Tumor bilateralitet
  • Flere cancerformer hos samme individ

De viktigste arvelige gynekologiske cancerformer

  • Ovarialcancer
    • Som del av bryst-ovarialcancer syndromet, mutasjoner i genene BRCA1 (breast cancer gene 1) og BRCA2 (breast cancer gene 2)
  • Endometriecancer
    • Som del av kolon-endometriecancer syndromet, HNPCC (hereditær non polyposis colorectal cancer)

 

Henvisning til genetisk veiledning

  • Alle i familier med opphoping av cancer kan henvises
  • Genetisk veiledning inkluderer
    • vurdering av egen risiko for sykdom
    • tilbud om gentester / kliniske kontroller
  • Konsultasjonen foretas av genetiker eller personnell med tilleggsutdanning
  • Kvinnene kan henvende seg direkte eller henvises av lege
    • Henvisningen bør inneholde opplysninger om cancer hos nære slektninger
  • Henvisning sendes til avdeling for medisinsk genetikk ved nærmeste regionsykehus
    • Regionsykehuset i Tromsø, St.Olavs Hospital, Haukeland Sykehus, Ullevål Universitetssykehus eller Det Norske Radiumhospital
  •  

    Arvelig bryst-ovarialcancer syndromet

    Kjennetegn

    • Opphoping av epitelial ovarialcancer og brystcancer i familier forenlig med autosomal dominant arvegang
    • Typisk er en kvinne med
      • bryst- og ovarialcancer eller
      • bilateral brystcancer (brystcancer <=60 år)
  • Medianalder for debut av arvelig ovarialcancer er 50-52 år (sjelden før 45 år)1,2,3 (III, III,IV)
    • Medianalder for debut av spontan ovarialcancer er 63år
  • Brystcancer forekommer i yngre alder enn ovarialcancer, mensjeldent før 30 år. Medianalder for debut av brystcancer vedBRCA-mutasjoner oppgis fra 38 til 60 år2,3
    • Medianalder for debut av spontan brystcancer er 58år
  • Histologisk type ved arvelig ovarialcancer er oftere litedifferensiert serøst papillært adenocarcinom enn ved spontanovarialcancer
  • Kriterier som gir mistanke om arvelig bryst-ovarialcancersyndromet

    • Pasient med bryst- eller ovarialcancer som har en førstegradsslektning (søster, mor) eller andregrads slektning (faster, farmor)med bryst- eller ovarialcancer
    • Pasient med både bryst- og ovarialcancer (brystcancer debuterte< 60 år)
      • (ett punkt er tilstrekkelig)

    Forekomst

    • BRCA1 bærerfrekvens anslås fra 1:3004 (III) til 1:8005 (III)
    • Omlag 5% av all ovarialcancer skyldes mutasjoner i BRCA1 ogBRCA2
    • BRCA1 mutasjoner utgjør omlag 80% av arvelig ovarialcancer medkjent mutasjon5 (III)
    • I Norge er BRCA1 mutasjoner påvist hos > 3% av pasienter med ovarialcancer6 (IIa), og ovarialcancer synes å være like hyppig som brystcancer7 (IIb)

    Etiologi

    Generelt

    • BRCA1 genet ble påvist i 19948 (IIa), og er et tumorsupressorgen. En "feil" i dette genet vil påvirke reparasjoner av DNA skader
    • BRCA1 mutasjoner er viktigst. BRCA1 mutasjonsbærere har 56-87% risiko for å utvikle brystcancer og 26-80% risiko for ovarialcancer før 70 års alder4,5 (III, III)
    • BRCA2 mutasjoner er påvist i en mindre andel av familiene (15-20%). Mutasjonsbærere har 60-88% risiko for å utvikle brystcancer, men 10-27% risiko for å utvikle ovarialcancer7,9 (IIb, IIb)
    • Man har så langt ikke funnet genfeil som kun gir økt risiko for ovarialcancer
    • Familier med sporadiske tilfeller av bryst- og/eller ovarialcancer kan skyldes tilfeldigheter, miljøfaktorer, modifiserende og/eller lavpenetrerende genfeil

    Genetisk veiledning

    • Utredning av slekten for å avklare om det foreligger økt risiko for cancer hos den henviste, og muligheter for genetisk testing. Ved denne utredning blir kvinner med økt risiko identifisert i 2 grupper:
      • kvinner med økt risiko for cancer basert på familieutredning. Teoretisk er 50% av disse mutasjonsbærere og 50% er uten økt risiko
      • mutasjonsbærere (de som testet positivt )

    Gentesting

    • Blod er testmaterialet. Primært ønsker man å genteste et familiemedlem med cancer. Resultat av gentest bør formidles i egen veiledningssamtale
    • I Norge testes det for de vanligst forekommende BRCA1 mutasjonene i befolkningen (founder mutasjoner)
      • Ved negativ test og tung sykdomsbelastning i familien kan undersøkelse av hele genet være aktuelt, hjelp til dette kan formidles
      • Ved negativ gentest hos familiemedlem med cancer, har gentesting av friske familemedlemmerfamiliemedlemmer ingen hensikt
      • Dersom syke familiemedlemmer ikke kan gentestes, er gentesting av friske familiemedlemmer aktuelt
      • Man vil i Norge kun påvise 50% av genfeilene i BRCA1, derfor har negativ test liten utsagnskraft

    Tiltak/behandling (BRCA)

    Selektiv screening

    • Hensikten er å oppdage cancer i et tidlig stadium og dermed bedre prognosen Imidlertid er det ikke dokumentert bedre langtidsoverlevelse eller redusert mortalitet som følge av ovarialscreening

    Bryst

    • Årlig kontroll fra 30-årsalder. Fra 55 år kan disse risikokvinnene inngå i det generelle screeningprogrammet
    • Ved kontrollene gjøres klinisk us. og mammografi, ev. supplert med ultralyd, cytologisk prøve og MR
      • Ved graviditet (første trimester) eller amming erstattes mammografi med UL

    Ovarie

    • Årlig kontroll fra 30-(35)årsalder (ev. hyppigere hos kvinner med påvist mutasjon)
    • Gynekologisk us m/vaginal UL
    • Malignitets-tegn: Se Veileder i generell gynekologi; Tumor pelvis
    • Serum CA 125 hver 6. mnd. OBS: "falsk" forhøyet verdi under menstruasjon og graviditet

    Profylaktisk kirurgi

    • Tiltaket har sikker effekt, men er problematisk hos premenopausale kvinner

    Ablatio mammae

    • Informasjon og håndtering ved mammakirurg

    Bilateral salpingo-oophorectomia (BSO)

    • Informasjon og håndtering ved gynekolog
    • Hvis BRCA1 mutasjon er påvist, bør BSO sterkt overveies fra 40-årsalder (ev. tidligere)
    • Ved vesentlig økt genetisk risiko (uten at genfeil er påvist), bør BSO vurderes fra 45-årsalder eller ved menopause
    • Det anbefales at kvinnen fremsetter skriftlig begjæring om BSO pga. arvelig cancer. Man bør dokumentere at preoperativ informasjon om effekt av inngrepet og bivirkninger er gitt
      • Det er rapportert peritonealcancer etter BSO (2-11%)
    • Generelt bør HRT gis etter profylaktisk BSO før menopause. Dette må diskuteres med onkolog i tilfelle tidligere brystcancer

    Kjemoprofylakse

    • P-piller reduserer risikoen for arvelig ovarialcancer med 50%10 (III). Ved behov for prevensjon bør p-piller foretrekkes, men OBS: brystcancer

    Prognose

    • Arvelig og spontan ovarialcancer har sannsynligvis lik prognose6,11,12 (IIa, IV, III)

    Arvelig endometriecancer

    Generelt

    • Arvelig endometriecancer er en del av HNPCC syndromet
    • Syndromet medfører autosomalt dominant nedarvet risiko for mange cancertyper, men særlig colorectal- og endometriecancer. I tillegg økt risiko for cancer i andre deler av gastrointestinaltractus (ventrikkel, duodenum, tynntarm), øvre urinveier, ovarier og spinocellulær cancer i hud3,13 (IV, IIb,)

    Kriterier som gir mistanke om arvelig endometriecancer/HNPCC

    • Til sammen tre syke familiemedlemmer (colorectal eller endometriecancer) over to generasjoner:
      • To av disse må være førstegrads slektninger
      • Og minst en må ha fått diagnosen før 50 års alder
  • Disse kriteriene fanger 50% av tilfellene av HNPCC-syndromet
  • Forekomst

    • Forekomsten av HNPCC er usikker, men er anslått til å utgjøre 1-5% av colorectalcancer

    Etiologi

    Generelt

    • HNPCC- syndromet skyldes mutasjoner i DNA reparasjonsgenene
      • De viktigste genene er MSH2, MLH1, MSH6, PMS1 og PMS2
    • Genfeil gir vesentlig økt risiko for colorectalcancer og endometriecancer
    • Ved HNPCC er livstidsrisikoen for
      • Colorectalcancer 80%
      • Endometriecancer varierer (30-60% ved enkelte tilfeller)
      • Noe økt risiko for ovarialcancer

    Genetisk veiledning

    • Etter familieutredning gis vurdering av risiko for endometriecancer og andre cancer typer
    • Det gis tilbud om medisinsk oppfølging og testing

    Gentesting

    • Blir etterhvert tilgjengelig
    • Testresultat formidles i egen veiledningssamtale

    Tiltak/behandling

    • Regelmessig colonoskopi
    • Årlig GU fra 30- til 35-årsalder
    • Vaginal ultralydundersøkelse av uterus og ovarier

    Kilder

    Referanser

    1. Dørum A, Heimdal K, Hovig E, Inganas M, Møller P. Penetrances of BRCA1 1675delA and 1135insA with respect to breast cancer and ovarian cancer. Am J Hum Genet 1999; 65: 671-9 1999; 65: 671-9. PubMed
    2. Claus EB, Risch H, Tompson WD. Genetic analysis of breast cancer in the Cancer and Hormone Study. Am J Hum Genet 1991; 48: 232-42 PubMed
    3. Lynch HT, Watson P, Shaw TG, Lynch JF, Harty AE, Franklin BA, Kapler CR, Tinley ST, Liu B, Lerman C. Clinical impact of molecular genetic diagnosis, genetic counseling, and management of hereditary cancer: Part II: Hereditary nonpolyposis colorectal carcinoma as a model. Cancer 1999; 86: 2457-63 PubMed
    4. Claus EB, Schildkraut JM, Thompson WD, Risch NJ. The genetic attributable risk of breast and ovarian cancer. Cancer 1996; 77: 2318-24 PubMed
    5. Ford D, Easton DF, Stratton M, Narod S, Goldgar D, Devilee P, Bishop DT, Weber B, Lenoir G, Chang-Claude J, et al. Genetic heterogeneity and penetrance analysis of the BRCA1 and BRCA2 genes in breast cancer families. The Breast Cancer Linkage Consortium. Am J Hum Genet 1998; 62: 676-89 PubMed
    6. Dørum A, Hovig E, Trope C, Inganas M, Møller P. Three per cent of Norwegian ovarian cancers are caused by BRCA1 1675delA or 1135insA. Eur J Cancer 1999; 35: 779-81 PubMed
    7. Easton DF, Steele L, Fields P, Ormiston W, Averill D, Daly PA, McManus R, Neuhausen SL, Ford D, Wooster R, et al. Cancer risks in two large breast cancer families linked to BRCA2 on chromosome 13q12-13. Am J Hum Genet 1997; 61: 120-8 PubMed
    8. Miki Y, Swensen J, Shattuck Eidens D, Futreal PA, Harshman K, Tavtigian S, Liu Q, Cochran C, Bennett LM, Ding W, et al. A strong candidate for the breast and ovarian cancer susceptibility gene BRCA1. Science 1994; 266: 66-71 PubMed
    9. Wooster R, Bignell G, Lancaster J, Swift S, Seal S, Mangion J, Collins N, Gregory S, Gumbs C, Micklem G. Identification of the breast cancer susceptibility gene BRCA2 [see comments] [published erratum appears in Nature 1996;379: 749]. Nature 1995; 378: 789-92 PubMed
    10. Narod SA, Risch H, Moslehi R, Dorum A, Neuhausen S, Olsson H, Provencher D, Radice P, Evans G, Bishop S, et al. Oral contraceptives and the risk of hereditary ovarian cancer. Hereditary Ovarian Cancer Clinical Study Group. N Engl J Med 1998; 339: 424-8 NEJM
    11. Rubin SC, Benjamin I, Behbakht K, Takahashi H, Morgan MA, LiVolsi VA, Berchuck A, Muto MG, Garber JE, Weber BL, et al. Clinical and pathological features of ovarian cancer in women with germ- line mutations of BRCA1 N Engl J Med 1996; 335: 1413-6 PubMed
    12. Johannsson OT, Ranstam J, Borg A, Olsson H. Survival of BRCA1 breast and ovarian cancer patients: a population- based study from southern Sweden J Clin Oncol 1998; 16: 397-404 PubMed
    13. Wijnen J, de Leeuw W, Vasen H, van Klift H, Moller P, Stormorken A, Meijers-Heijboer EJ, Lindhout DL, Menko FH, Vossen S, et al. Familial endometrial cancer in female carriers of MSH6 germline mutations. Nature Genetics 1999; 23: 142-4 PubMed

    Fagmedarbeidere

    • Anne Dørum, Det Norske Radiumhospital, Oslo
    • Harald Helland, Haukeland Sykehus, Bergen
    • Kjell Løvslett, Sentralsykehuset i Rogaland, Stavanger
    • Tone Ikdahl, Ullevål universitetssykehus, Oslo

    Dato sist oppdatert

    • 22. mar 2002