Barselpleie - anemi etter fødsel

Margit Rosenberg
Stian Westad

Anbefalinger

Ved Hb <10 g/dl anbefales peroralt jerntilskudd (IV, III).

Ved Hb <9 g/dl med symptomer på anemi anbefales intravenøs jernbehandling (IV, III).
Ved Hb <7 g/dl bør blodtransfusjon vurderes på individuell basis (IV, III).
Erythropoietin anbefales ikke i klinisk behandling (III, Ib).

Søkestrategi

Pyramidesøk via Mc Master PLUS på ”Postpartum anemia” med underliggende artikler.

Definisjon

Den vanligste grensen for behandlingstrengende anemi er Hb <10 g/dl1,2,5.

Forekomst

En tysk studie av 43 800 kvinner hadde en forekomst av Hb <10 g/dl første dag på 22,1 %. Hb <8 g/dl forekom i 3,4 %. Det var en svak, men signifikant økning i anemi fra 1993 til 20081.

Etiologi/patogenese

Den vanligste årsak til anemi i barselseng er jernmangel i svangerskapet og/eller blødning ved fødsel. Andre sjeldne årsaker til anemi som for eksempel B12 mangel, folsyremangel, thalassemi og sigdcelleanemi blir ikke omtalt her.

Risikofaktorer

  • Jernmangelanemi i svangerskapet1,3,4
  • Blødning >500 ml under/etter fødsel1,3,4
  • Flergangsfødende med jernmangelanemi/lave jernlagre ved tidligere svangerskap/fødsel3

Oppfølging/behandling

Hb bestilles til 1. eller 2. dag postpartum ved

  • Hb <10 g/dl før fødsel
  • Blødning >500 ml under/etter fødsel
  • Symptomer på anemi som tungpust, svimmelhet, hodepine, øresus, økt tretthet, takykardi, palpitasjoner

Ved Hb <10 g/dl administrer jerntabletter (II-verdig jern)2,4 (IV, III).

Dosering

Duroferon Duretter® 100 mg x 2 eller Niferex® 100 mg x 2.
Ved Hb <9 g/dl med symptomer på anemi, vurder intravenøs jernbehandling (III-verdig jern)2,4 (IV, III).

Dosering

Venofer® (jernsukrose) 200 mg x 1 i tre påfølgende dager.
Ferinject® (jernkarboksymaltose) 1000 mg som engangsdose. En enkeltdose må ikke overskride 15 mg/kg kroppsvekt. Ytterligere 500 mg kan evt. gis etter en uke.
CosmoFer® (jernhydroksiddekstran) 100-200 mg x 1 med de første 25 mg gitt som en testdose.

Se tekst i Felleskatalogen for detaljert administrasjon av det preparatet avdelingen velger.

Alle tre er likeverdige preparater for å oppnå ønsket effekt4,5 (III), men CosmoFer® har høyere risiko for alvorlig allergisk reaksjon pga dextrankomponenten.
Ferinject® har fordelen ved at man oftest kommer til målet med en enkelt behandling.

Intravenøs jernbehandling kan også være aktuelt der en vil unngå blodtransfusjon eller i sjeldne tilfeller med inadekvat gastrointestinal absorbsjon.

Parenteral behandling gir raskere Hb-stigning til ønsket nivå, og forbedring av jernlagre med en kortere behandlingsperiode2,4,6-8 (IV, III, Ib-Ib).

Ved Hb <7 g/dl bør blodtransfusjon vurderes ut fra kvinnens sykehistorie og symptomer. Avgjørelsen må tas på informert individuell basis2,4(IV, III).

Erythropoietin er i liten grad tatt i bruk i behandlingen av postpartumanemi og har ikke vist vesentlig behandlingsgevinst. Det har derfor ingen klinisk betydning4,6,9 (III, Ib, Ib).

Kontraindikasjoner

Anemi uten at det foreligger jernmangelanemi.

Komplikasjoner

Anemi postpartum påvirker kvinnenes morbiditet med økt infeksjonsrisiko, spesielt for urinveisinfeksjon samt endometritt og feber2,3.
Nedsatt livskvalitet, spesielt økt fatigue2,3.
Alvorlig anemi gir også økt kardiovaskulær belastning3.
Vær spesielt oppmerksom på anemi hos flergangsfødende som erfaringsmessig ender opp med lavere jernlagre etter hver påfølgende fødsel3.
Lave jernlagre/anemi vil også kunne gi økt risiko for psykisk sårbarhet i barselseng/postpartumdepresjon2,3.

Emneord

  • Anemi
  • Jernmedikasjon
  • Blodtransfusjon
  • Erythropoietin

Litteratur

  1. Bergmann RL, Richter R, Bergmann KE, Dudenhausen JW. Prevalence and risk factors for early postpartum anemia. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2010; 150: 126-131
  2. Breymann C, Bian X, Blanco-Capito LR, Chong C, Mahmud G, Rehman R. Expert recommendations for the diagnosis and treatment of iron-deficiency anemia during pregnancy and the postpartum period in the Asia-Pacific region. J Perinat Med 2011; 39: 113-121
  3. Milman N. Postpartum anemia I: definition, prevalence, causes, and consequences. Ann Hematol 2011; 90: 1247-1253
  4. Milman N. Postpartum anemia II: prevention and treatment. Ann Hematol 2012; 91: 143-154
  5. Pfenniger A, Schuller C, Christoph P, Surbek D. Safety and efficacy of high-dose intravenous iron carboxymaltose vs. iron sucrose for treatment of postpartum anemia. J Perinat Med 2012; 40: 397-402
  6. Westad S, Backe B, Salvesen KÅ, Nakling J, Økland I, Borthen I, Jensen OHR, Kolås T, Løkvik B, Smedvik E. A 12-week randomised study comparing intravenous iron sucrose versus oral ferrous sulphate for treatment of postpartum amenia. Acta Obstet Gynecol Scand 2008; 87: 916-923
  7. Seid MH, Derman RJ, Baker JB, Banach W, Goldberg C, Rogers R. Ferric Carboxymaltose Injection in the Treatment of Postpartum Iron Deficiency Anemia: A Randomized Controlles Clinical Trial. Am J Obstet Gynecol 2008; 199: 435.e1-435.e7
  8. Breymann C, Gliga F, Bejenariu C, Strizhova N. Comparative efficacy and safety of intravenous ferric carboxymaltose in the treatment of postpartum iron deficiency anemia. Int J Gynecol Obstet 2008; 101: 67-73
  9. Wågström E, Åkesson A, Van Rooijen M, Larson B, Bremme K. Erythropoietin and intravenous iron therapy in postpartum anaemia. Acta Obstet Gynecol Scand 2007; 86: 957-62