Prevensjon

Anette Berg
Runa Sigrid Aabø
Silje Denstad

Anbefalinger

Må individuelt tilpasses kvinnes livssituasjon og tidligere erfaring osv, se under.

  • LARC Long-acting reversible contraception (homonspiral og gestagenimplantat)
  • Langvarig, reversibel prevensjon er å anse som førstevalg også hos nullipara grunnet god compliance, høy brukertilfredshet, lav risikoprofil og god kostnadsprofil
  • For førstegangs p-pillebrukere bør et kombinasjonpreparat med levonorgestrel foretrekkes da disse så langt har vist lavest risikoøkning for tromboemboli.
  • Rene gestagenprodukter kan anvendes av kvinner med forhøyet risiko for tromboemboli, se prevensjon for spesielle grupper.
  • Ønsker kvinnen god og forutsigbarhet blødningskontroll kan p-piller anbefales
  • Se også Statens legemiddelverk

For informasjon om refusjonsordning for unge kvinner mellom 16-20 år se HELFO: Stønad til prevensjon for unge kvinner

Litteratursøk

  • Pyramidesøk
  • Up to date
  • BMJ best practice
  • Pub-med
  • National Institute for Health and Clinical Exellence (NICE)
  • Cochrane Database
  • Royal College of Obstetricians & Gynecologists
  • WHO
  • EMA
  • Danske og svenske retningslinjer

Anbefalt bok om prevensjon: John Guillebaud “Contraception, your questions answered”

Definisjon

Tiltak som har til hensikt å forhindre svangerskap, til tross for at det gjennomføres samleie. Detaljerte retningslinjer for ulike prevensjonsmetoder finnes på nettsidene til Faculty of Sexual & Reproductive Healthcare

Valg av riktig prevensjonsmetode

For å kunne gi kvinner riktig informasjon og veiledning vedrørende prevensjon, bør man vurdere følgende punkter: sikkerhettabell1, enkelt å bruke, hvor lenge trenger hun prevensjon, reversibilitet, effekt på menstruasjonsblødninger og dysmenoré, type og hyppighet av bivirkninger og uønskede hendelser, kostnad, beskyttelse mot smitte av seksuelt overførbare sykdommer, ikke preventive positive effekter, medisinske kontraindikasjoner, se senere.

Naturlig familieplanlegging

  • Coitus interruptus, avbrutt samleie
    • Risiko for graviditet 18-28 %1-3
  • Kalendermetoden
    • I 95 % av menstrusjonssykluser: ovulasjon 4 dager før eller etter midten av syklus og i ca 30 % :ovulasjon akkurat midtsyklisk.
  • Symptommetoden
    • Billings metode; kvinnen undersøker sitt vaginal sekret som varierer i syklus.
  • Temperaturmetoden
    • I normal syklus er basaltemperaturen ca 0,3 C° høyere i luteal fasen enn i follikulær fasen. (“Ladycomp” angir fertile dager).
  • Disse 3 siste metodene er 75-80 % effektive (ved riktig bruk4. Kombinerer man metodene øker sikkerheten.
  • “Persona”
    • Testpinner måler LH i urin og angir “sikre”og “usikre” dager. Sikkerhet 93,8 %5.
  • Laktasjon
    • Hemmer ovulasjon,-prolaktin hemmer den pulsative frigjørelsen av GnRH fra hypothalamus. Relativt sikker metode hvis =< 6mnd siden fødsel, fullammer og amenore6,7. Hvis ikke bør annen prevensjon anbefales8.

Barrieremetoder

  • Kondom
    • Risiko for graviditet 2-18 % ved hhv riktig og faktisk bruk4. Beskytter mot HIV9,10 og andre seksuelt overførbare sykdommer (SOS)11,12.
  • Pessar
    • Risiko for graviditet 6-12 % ved hhv perfekt og faktisk bruk4. Brukes med sæddrepende krem.
    • Ikke tilgjengelig i Norge, kjøpes på nett.
  • Femidom
    • Lite brukt i Norge, kjøpes på nett. 75-95 % effektivt (ved riktig bruk)4. Beskytter mot smitte av HIV og andre SOS.

Operative metoder

  • Kvinnelig sterilisering
    Okklusjon eller deling av egglederne. Kirurgisk prosedyre. Risiko for graviditet <1 %4, se kapittel om sterilisering.
  • Mannlig sterilisering
    Vasektomi, kirurgisk prosedyre. Vanligvis i lokalanestesi. Risiko for graviditet < 1 %4.
    OBS: sædprøve leveres 3 måneder etter operasjonen, bekrefte aspermi. Annen prevensjon i mellomtiden.

LARC uten hormon

Kobberspiral (Cu-IUD)
frigjør kobber ioner. Nedsetter sædcellenes motilitet13 og miljøet intrauterint forstyrres og forhindrer implantasjon. < 2 % blir gravide i løpet av brukstiden. Brukstiden varierer med mengde kopper pr mm2 og varierer fra 3-10 år14,15.

Komplikasjoner:

  • Økt menstruasjonsblødning ca 50 %, spotting, smerter, utstøting, perforasjon.
  • Risiko for infeksjon ved innsetting liten16. Mistanke om infeksjon; diagnostikk og sanering før innsetting. Påvist infeksjon med Cu-IUD kan behandles uten at denne fjernes. Profylakse ved innsetting unødvendig. Fjerning og ny innsetting kan gjøres samtidig.
  • Cu-IUD gir lavere risiko for ektopisk graviditet enn ved bruk av andre prevensjonsmidler. Imidlertid er de få graviditeter som oppstår ofte ektopiske17,18,19.
  • Fertiliteten raskt tilbake etter seponering av Cu-IUD20.
  • Svangerskap med Cu-IUD in situ: Fjerne IUD så raskt som mulig. Risikoen for spontan abort er større med spiralen på plass enn etter fjerning. Ved abort fjernes den ved inngrepet.

Kombinert hormonell prevensjon

Kombinasjon av et østrogen (etinyløstradiol eller østradiol) og et gestagen (levonorgestrel, desogestrel, noretisteron, nomegestrol, drospirenon eller dienogest).

P-pille

P-ring (Nuvaring®)
Ringen plasseres i skjeden og brukes i tre sammenhengende uker. Avgir 120 µg Etonogestrel og 15 µg etinyløstradiol pr døgn.

P-plaster (Evra®)
Festes på huden og skiftes hver uke i 3 uker. Avgir 203 µg norelgestromin og 33,9 µg etinyløstradiol pr døgn. Gir muligens høyere risiko for VTE enn kombinasjons p-pille31.

Virkningsmekanisme

  • Hemmer ovulasjon
  • Endrer endometriet og gjør det mindre mottagelig for implantasjon
  • Cervixsekretet blir mindre permeabelt for spermier
  • Endrer tube peristaltikk og motilitet

All prevensjon av kombinasjonstypen gir økt risiko for tromboemboli21. Kombinasjonspiller med levonorgestrel er førstevalg på grunn av lavest risiko for tromboembolisk sykdom. Kombinasjonspreparater kan i tillegg til prevensjon brukes som behandling for menoragi, dysmenore, PMS, hyperandrogenisme, menstruell migrene22.

Bivirkninger

  • Blødningsforstyrrelser: oftest gjennombruddsblødninger.
  • Migrene: Kan bli bedre, uendret eller verre.
  • Gir ingen sikker vektoppgang23.
  • Oppblåsthet, kvalme og ømme bryster er oftest forbigående
  • Lokale reaksjoner: Økt utflod ved p-ring og lokal hudirritasjon ved p-plaster

Komplikasjoner

  • Venøs tromboembolisk sykdom (VTE)
    • Unge, friske kvinner har liten risiko for VTE (2/10000 kvinneår)3. Alle typer kombinert hormonell prevensjon øker risikoen for VTE (5-12/10000 kvinneår)3. Risikoen er størst det første året og ved behandlingsopphold øker risikoen på nytt24. Kombinasjonspiller med levonorgestrel og noretisteron har lavest risikoøkning3.
    • Det er viktig å vurdere andre risikofaktorer for VTE (tidligere VTE, overvekt, alder, røyking og trombofili) og anbefale kvinner med høy risiko annen prevensjon. Ved immobilisering og større operative inngrep bør tromboseforebyggende behandling eller midlertidig overgang til annen type prevensjon vurderes.
  • Kardiovaskulær sykdom
    • Prevensjon av kombinasjonstypen dobler risikoen for koronar hjertesykdom og ischemisk hjerneslag25. Kvinner med høy risiko på grunn av andre risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (som høy alder, røyking, diabetes, adipositas og hypertoni) bør anbefales annen prevensjon.
  • Kombinert hormonell prevensjon og kreft
    • Beskytter mot ovarial-, endometrie- og kolorectal-cancer26.
    • Det er motstridende data når det gjelder brystkreft27.
    • Økt risiko (RR 1,9) for cervixcancer ved behandlingstid >= 5 år, som forsvinner igjen 10 år etter seponering28.
  • Interaksjoner
    • Enzyminduserende legemidler som rifampizin, noen HIV medisiner, noen antiepileptika og johannesurt, se spesielle grupper

Kontraindikasjoner

  • Alvorlig ubehandlet hypertoni
  • Cancer mammae og andre østrogenfølsomme kreftsykdommer hos kvinnen
  • Påvist trombofili eller tidligere tromboembolisk sykdom hos kvinnen
  • Kardio- eller cerebrovaskulær- sykdom hos kvinnen
  • Migrene med aura (omdiskutert)
  • Hereditet for tromboembolisk sykdom eller kardiovaskulær sykdom
  • Røyking hos kvinner >35 år
  • Diabetes mellitus
  • Leversykdom
  • SLE

Oppstart
Anamnese/familieanamnese og måle BT. Viktig å vurdere absolutte og relative kontraindikasjoner for kombinasjonspreparater.
Pasienten bør informeres om risiko og tegn på tromboembolisk sykdom.

Effektivitet
0,3 % blir gravide det første året ved perfekt bruk og 9 % ved faktisk bruk29.
Normal mens og fertilitet kommer raskt tilbake etter seponering30.

Gestagen prevensjon

Gestagener: Norestisteron, lynestrenol, levonorgestrel, medroksyprogesteron acetat (DMPA), desogestrel

  • Lavdose: Minipille med noretisteron (Conludag®). Levonogrestrel hormonspiral (Mirena®, Kyleena®, Jaydess®)
  • Mellomdose: Desogestrel pille (Cerazette®). Etonogestrel implantat(Nexplanon®)
  • Høydose: Medroxyprogesteronacetat (Depo-Provera®)

Minipille/POP/Implantat

  • Noretisteron (Conludag®) – laveste tilgjengelige hormondose. Reduserer risiko for graviditet opp til 92 %48. Sikkerheten reduseres om tidspunktet for tablettinntak overskrides med mer enn 3 timer.
  • Desogestrel 75 µg (Cerazette®). Tas kontinuerlig. Sikkerhet tilsvarende kombinasjonspille(østrogen/gestagenpille) >99 %49.
  • LARC Long-acting reversible contraception
  • Langvarig, reversibel prevensjon er å anse som førstevalg grunnet god compliance, høy brukertilfredshet og god kostnadsprofil50,51
  • Etonogestrel 68mg implantat Nexplanon®. Settes subcutant I overarm. Røntgentett stav. Varighet 3 år.
  • Depotsprøyte, Depo-Provera® Medroksyprogesteronacet 150mg/ml. Settes im hver 3. mnd

Virkningsmekanisme

  • Påvirker cervikalsekretet og hindrer sædcellene å gå cervikalkanalen til øvre genitalia.
  • Påvirker tubemotiliteten.
  • Supprimerer vekst av endometriet
  • Ovulasjonsinhibisjon avhengig av dosering.

Prevensjonsmidler som inneholder gestagener er et godt alternativ til kvinner som har kontraindikasjon for bruk av østrogenholdig prevensjon.32-45

Komplikasjoner

  • Blødningsforstyrrelser
  • Brystspreng
  • Hodepine
  • Væskeretensjon
  • Akne
  • Nedsatt bentetthet for langtidsbrukere av DMPA, reverseres etter seponering
  • Hyppigere forekomst av funksjonelle ovarialcyster (Benigne follikelcyster)

Tiltak/behandling/oppfølging
Det trengs ingen spesielle tiltak ved forskrivning av gestagene prevensjonsmetode.46,47

Intrauterin prevensjon
Hormonspiral er et svært effektivt prevensjonsmiddel både for nullipara og para. Det gir ikke økt risiko for infeksjon ut over innsettingsprosedyren52. Settes fortrinnsvis inn på 5.-7. menstruasjonsdag for best blødningskontroll, men kan settes inn når som helst i syklus om graviditet er utelukket. Bør ikke settes inn før 6uker postpartum pga øket perforasjonsrisiko.
Kan settes inn umiddelbart etter medikamentell og kirurgisk abort. Endokardittprofylaxe er ikke nødvendig ved innsetting av IUD53,54,55,56.

Jaydess avgir 6 µg levonorgestrel i gj.snitt per døgn over 3 år, brukstiden er 3 år.
Kyleena avgir 9 µg levonorgestrel i  gj.snitt per døgn over 5 år, brukstiden er 5 år.
Mirena avgir 15 µg levonorgestrel i gj.snitt per døgn over 5 år, brukstiden er 5 år.

Komplikasjoner

  • PID. Lav risiko ved innsettingsprosedyren og i 20 dager etter innsetting.
  • Irregulær blødning
  • Utstøting 3 %
  • Perforasjon 0,01 %

Nødprevensjon/”angrepillen” (postcoital prevensjon)

  • Levonorgestrel 1,5mg (Norlevo® eller Postinor®)
  • Ulipristalacetat 30mg (EllaOne®)
  • Kobber spiral (Cu-IUD)
  • P-piller kan brukes som nødprevensjon

Levonorgestrel; Tas innen 12 timer etter ubeskyttet sex, men kan tas inntil 72 timer etter.
Bivirkning: kvalme, spotting og endret menstruasjonssyklus. Hvis kvinnen kaster opp < 2 timer er gått: ny dose evt antiemetika først. Levonorgestrel fås uten resept og kan kjøpes både i butikk og på apotek. Ved kjøp i butikk må man være fylt 18 år. Effekt selv ved BMI > 35kg/m2

Ulipristalacetat; Kan brukes inntil 5 døgn etter ubeskyttet sex.
Bivirkning: hodepine, svimmelhet, magesmerter. Hvis kvinnen kaster opp < 2 timer bør ny dose tas evt antiemetika først. Ulipristalacetat fås bare med resept.

Cu-IUD - effektiv opp til 5 dager etter ubeskyttet samleie57.

P-piller som nødprevensjon: 100 mgr Ethinyløstradiol og 50 mgr gestagen. Første dose tas innen 120 timer etter ubeskyttet samleie, gjentas etter 12 timer.

Prevensjon for spesielle grupper

Tidligere DVT eller arvelig trombofili
Hormonfrie alternativer som kobber IUD og kondom kan alltid brukes.
Hvis redusert blødning er ønskelig kan rene gestagenpreparater brukes, men man anbefaler ikke medroxyprogesteronacetat (DepoProvera®)42-45. Best er LNG-IUD pga primært lokal effekt, men implantater og orale alternativer kan også brukes32,37-41,44.

Screening for trombofili:

  • Ingen fam. /personlig. historie. –ikke screening
  • 1.grads slektning med DVT,-screene
  • Historie med DVT, ikke screene, kombinasjonspreparat kontraindisert
  • 1.grads slektning med DVT ass. med Faktor V-Leiden mut. el. protrombin mut. anbefales individuell screening el. henvisning hematolog. Det ender ofte med screening.

Tidligere ekstrauterin graviditet
Østrogenholdig p-pille østrogenfri p-pille med desogestrel eller p-sprøyte ble tidligere anbefalt, men både Kobber (Cu)-IUD og Levonorgestrel (LNG)- IUD beskytter mot både intra og ekstrauterin graviditet59-64.

Epilepsi
Antiepileptika: penytoin, carbamazepin, barbiturater, primidone, topiramate og oxarbazeoine induserer enzymaktiviteten i leveren, og redusert effekt av alle typer østrogenholdige P-piller og østrogenfrie p-piller. De kan bruke medroxyprogesteron acetat, Depo Provera ® 69.

Cu-IUD og LNG-IUD anbefales.

Antiepileptika som kan brukes sammen med alle typer P-piller er gabapentin, lamotrigin, levetiracetam, tiagabineved og griseofulvin66.

Antibiotika
Rifampicin reduserer serum ethinyl østradiol og progestin nivåer67. Gjelder også p-plaster Evra® og NuvaRing®.

Cu-IUD og LNG-IUD anbefales68.

Diabetes mellitus
Diabetikere: Økt risiko for kardiovaskulære forandringer, økt risiko for trombose. Kan bruke p-piller hvis velregulerte, unge, ikke-røykere og slanke. Hvis kriterier ikke oppfylt og senskader bør prevensjon med østrogen unngås. Rene gestagenpreparater bortsett fra medroxyprogesteronacetet som Cerazette®, Nexplanon® Cu-IUD/LNG-IUD, eller kondom bør foretrekkes69.

Systemisk lupus erythematose (SLE)
Ved positiv eller ukjent antifosfolipid status bør all hormonell prevensjon unngås. Ved alvorlig trombocytopeni eller immunsuppresiv behandling kan gestagene alternativer brukes. Det er også sett forverring av SLE ved bruk av østrogenholdig prevensjon69. Cu-IUD bør foretrekkes, men ikke ved alvorlig trombocytopeni eller initiering av immunosuppressiv behandling69.

Hypertensjon
Velregulert moderat hypertensjon hos ung kvinne uten andre risikofaktorer: østrogenholdig prevensjon kan vurderes, men andre alternativer bør foretrekkes. Ved alle andre tilfeller anbefales ikke østrogenholdige preparater69.

Hjerteklaffefeil
Ukomplisert klaffefeil og ingen andre kontraindikasjoner: østrogenholdig prevensjon kan brukes, men ved komplikasjoner: pulmonal hypertensjon, atrieflimmer og tidligere subakutt bakteriell endokarditt skal det ikke brukes. Gestagene alternativer kan brukes69.

Overvekt
Ved overvekt (BMI >30) uten andre risikofaktorer kan østrogenholdig prevensjon vurderes, men østrogenfrie alternativer foretrekkes og skal brukes hvis det foreligger andre risikofaktorer. Cu-IUD og hormonspiral anbefales.

Virus hepatitt
Ved akutt virushepatitt eller ved residiv bør østrogenholdig prevensjon unngås. Ved kronisk hepatitt eller bærer tilstand kan alle prevensjontyper brukes69.

Leverchirrose
Ved mild kompensert tilstand kan alle typer prevensjon benyttes, men ved alvorlig chirrose bør all hormonell prevensjon unngås. Cu-IUD bør benyttes69.

Levertumorer
Ved fokal nodulær hyperplasi kan alle typer hormonell prevensjon benyttes, men ikke hormonelt alternativ bør foretrekkes.
Ved hepatocellulært adenom bør et ikke hormonelt alternativ benyttes, og ved malignt hepatom70.

Brystkreft
Ved benigne forandringer eller kjent brystkreft i familien anbefaler WHO alle typer hormonell prevensjon.
Har man brystkreft eller har hatt dette tidligere anbefaler man ikke hormonell prevensjon69.

Endometriecancer
Alle typer hormonell prevensjon kan brukes69.

Ovarialkreft
Alle typer hormonell prevensjon kan brukes69.

Myomer
Alle typer hormonell prevensjon kan brukes69.

Migrene
Ved migrene med og uten aura og ingen andre risikofaktorer kan østrogenholdig prevensjon brukes. Ved alder >35 år eller andre risikofaktorer bør andre alternativer benyttes71

HIV/AIDS
Kan bruke alle former for hormonell prevensjon, men obs evt. interaksjoner hvis under aktiv antiviral behandling73.
Kan også bruke både Cu-IUD og LNG-IUD, men hvis Aids obs risiko for infeksjon69.
Kondom bør brukes i tillegg for å forhindre smitte

Referanser

  1. Kost K, Singh S, Vaughan B, et al. Estimates of contraceptive failure from the 2002 National Survey of Family Growth. Contraception 2008; 77:10.
  2. Ranjit N, Bankole A, Darroch JE, Singh S. Contraceptive failure in the first two years of use: differences across socioeconomic subgroups. Fam Plann Perspect 2001; 33:19.
  3. Dude A, Neustadt A, Martins S, Gilliam M. Use of withdrawal and unintended pregnancy among females 15-24 years of age. Obstet Gynecol 2013; 122:595.
  4. Hatcher R. Contraceptive technology. 20th ed. New York: Ardent Media; 2011.
  5. Bonnar J, Flynn A, Freundl G, et al. Personal hormone monitoring for contraception. Br J Fam Plann 1999; 24:128.
  6. The World Health Organization multinational study of breast-feeding and lactational amenorrhea. III. Pregnancy during breast-feeding. World Health Organization Task Force on Methods for the Natural Regulation of Fertility. Fertil Steril 1999; 72:431.
  7. Kennedy KI, Rivera R, McNeilly AS. Consensus statement on the use of breastfeeding as a family planning method. Contraception 1989; 39:477.
  8. Shaaban OM, Glasier AF. Pregnancy during breastfeeding in rural Egypt. Contraception 2008; 77:350.
  9. Weller S, Davis K. Condom effectiveness in reducing heterosexual HIV transmission. Cochrane Database Syst Rev 2001; :CD003255.
  10. Pinkerton SD, Abramson PR. Effectiveness of condoms in preventing HIV transmission. Soc Sci Med 1997; 44:1303.
  11. Holmes KK, Levine R, Weaver M. Effectiveness of condoms in preventing sexually transmitted infections. Bull World Health Organ 2004; 82:454.
  12. Warner L, Steiner MJ. Male Condoms. In: Contraceptive Technology, 20th, Hatcher RA, Trussell J, Nelson AL, et al. (Eds), Ardent Media, New York 201
  13. Ortiz ME, Croxatto HB. The mode of action of IUDs. Contraception 1987; 36:37.
  14. Fortney JA, Feldblum PJ, Raymond EG. Intra-uterine devices. The optimal long-term contraceptive method? J Repr Med 1999; 44: 269-74.
  15. Grimes DA and Schulz KF. Antibiotic Prophylaxis for intrauterine contraceptive device insertion. (Cochrane Review) In: The Cochrane Library. Issue 1 2003. Oxford: Update Software. Cochrane
  16. World Health Organization. Medical eligibility criteria for contraceptive use. 4th ed. 2010. World Health Organization (WHO) (last accessed 2 July 2014)
  17. Grimes DA. Intrauterine devices and infertility: sifting through the evidence. Lancet. 2001;358:6-7.
  18. Grimes DA. Intrauterine device and upper-genital-tract infection. Lancet. 2000;356:1013-1019.
  19. Hubacher D, Lara-Ricalde R, Taylor D, et al. Use of copper intrauterine devices and the risk of tubal infertility among nulligravid women. N Engl J Med. 2001;345:561-567.
  20. Grimes DA and Schulz KF. Antibiotic Prophylaxis for intrauterine contraceptive device insertion. (Cochrane Review) In: The Cochrane Library. Issue 1 2003. Oxford: Update Software. Cochrane
  21. EMA: PRAC confirms that benefits of all combined hormonal contraceptives (CHCs) continue to outweighrisks PRAC confirms that benefits of all combined hormonal contraceptives (CHCs) continue to outweigh risks.(Published 14/10 2013).
  22. ACOG Practice Bulletin No.110: noncontraceptive uses of hormonal contraceptives. Obstet Gynecol 2010: 115:206
  23. Gallo MF, Lopez LM, Grimes DA, et al. Combination contraceptives: effects on weight. Cochrane Database Syst Rev 2014; 1:CD003987.
  24. Bloemenkamp KW, Rosendaal FR, Helmerhorst FM, et al. Higher risk of venous thrombosis during early use of oral contraceptives in women with inherited clotting defects. Arch Intern Med 2000;160:49–52.
  25. Baillargeon JP, McClish DK, Essah PA, Nestler JE. Association between the current use of low-dose oral contraceptives and cardiovascular arterial disease: a meta-analysis. J Clin Endocrinol Metab 2005; 90:3863.
  26. Hannaford PC, Selvaraj S, Elliott AM, et al. Cancer risk among users of oral contraceptives: cohort data from the Royal College of General Practitioner's oral contraception study. BMJ 2007; 335:651.
  27. Moorman PG, Havrilesky LJ, Gierisch JM, et al. Oral contraceptives and risk of ovarian cancer and breast cancer among high-risk women: a systematic review and meta-analysis. J Clin Oncol 2013; 31:4188.
  28. International Collaboration of Epidemiological Studies of Cervical Cancer, Appleby P, Beral V, et al. Cervical cancer and hormonal contraceptives: collaborative reanalysis of individual data for 16,573 women with cervical cancer and 35,509 women without cervical cancer from 24 epidemiological studies. Lancet 2007; 370:1609.
  29. Trussel J. Contraception 2011; 83: 397-404
  30. Davis AR, Kroll R, Soltes B, et al. Occurrence of menses or pregnancy after cessation of a continuous oral contraceptive. Fertil Steril 2008; 89:1059.
  31. Devineni D, Skee D, Vaccaro N, et al. Pharmacokinetics and pharmacodynamics of a transdermal contraceptive patch and an oral contraceptive. J Clin Pharmacol 2007; 47:497.
  32. Fotherby K. The progestogen-only pill and thrombosis. Br J Fam Plann 1989; 15:83.
  33. Ball MJ, Ashwell E, Gillmer MD. Progestagen-only oral contraceptives: comparison of the metabolic effects of levonorgestrel and norethisterone. Contraception 1991; 44:223.
  34. Hussain SF. Progestogen-only pills and high blood pressure: is there an association? A literature review. Contraception 2004; 69:89.
  35. Godsland IF, Crook D, Simpson R, et al. The effects of different formulations of oral contraceptive agents on lipid and carbohydrate metabolism. N Engl J Med 1990; 323:1375.
  36. Winkler UH. Blood coagulation and oral contraceptives. A critical review. Contraception 1998; 57:203.
  37. Cardiovascular disease and use of oral and injectable progestogen-only contraceptives and combined injectable contraceptives. Results of an international, multicenter, case-control study. World Health Organization Collaborative Study of Cardiovascular Disease and Steroid Hormone Contraception. Contraception 1998; 57:315.
  38. Heinemann LA, Assmann A, DoMinh T, Garbe E. Oral progestogen-only contraceptives and cardiovascular risk: results from the Transnational Study on Oral Contraceptives and the Health of Young Women. Eur J Contracept Reprod Health Care 1999; 4:67.
  39. Gomes MP, Deitcher SR. Risk of venous thromboembolic disease associated with hormonal contraceptives and hormone replacement therapy: a clinical review. Arch Intern Med 2004; 164:1965.
  40. Lidegaard Ø, Løkkegaard E, Jensen A, et al. Thrombotic stroke and myocardial infarction with hormonal contraception. N Engl J Med 2012; 366:2257.
  41. Bergendal A, Persson I, Odeberg J, et al. Association of venous thromboembolism with hormonal contraception and thrombophilic genotypes. Obstet Gynecol 2014; 124:600.
  42. ACOG Committee on Practice Bulletins-Gynecology. ACOG practice bulletin. No. 73: Use of hormonal contraception in women with coexisting medical conditions. Obstet Gynecol 2006; 107:1453.
  43. United States Medical Eligibility Criteria (US MEC) for Contraceptive Use, 2010 (Accessed on August 29, 2014).
  44. Hormonal contraception and venous thromboembolism
  45. Øjvind Lidegaard, Ian Milsom, Reynir Tomas Geirsson and Finn Egil Skjeldestad ACTA18 JUN 2012
  46. van Hylckama Vlieg A, Helmerhorst FM, Rosendaal FR. The risk of deep venous thrombosis associated with injectable depot-medroxyprogesterone acetate contraceptives or a levonorgestrel intrauterine device. Arterioscler Thromb Vasc Biol 2010; 30:2297.
  47. Stewart FH, Harper CC, Ellertson CE, et al. Clinical breast and pelvic examination requirements for hormonal contraception: Current practice vs evidence. JAMA 2001; 285:2232.
  48. Tepper NK, Curtis KM, Steenland MW, Marchbanks PA. Physical examination prior to initiating hormonal contraception: a systematic review. Contraception 2013; 87:650.
  49. Trussell J. Contraceptive failure in the United States. Contraception 2004; 70:89.
  50. Milsom I, Korver T. Ovulation incidence with oral contraceptives: a literature review. J Fam Plann Reprod Health Care 2008; 34:237.
  51. Grunloh DS, Casner T, Secura GM, et al. Characteristics associated with discontinuation of long-acting reversible contraception within the first 6 months of use. Obstet Gynecol 2013; 122:1214.
  52. Peipert JF, Zhao Q, Allsworth JE, et al. Continuation and satisfaction of reversible contraception. Obstet Gynecol 2011; 117:1105.
  53. Prager S, Darney PD. The levonorgestrel intrauterine system in nulliparous women. Contraception 2007; 75:S12.
  54. Bergin A, Tristan S, Terplan M, et al. A missed opportunity for care: two-visit IUD insertion protocols inhibit placement. Contraception 2012; 86:694.
  55. Nishimura RA, Carabello BA, Faxon DP, et al. ACC/AHA 2008 guideline update on valvular heart disease: focused update on infective endocarditis: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines: endorsed by the Society of Cardiovascular Anesthesiologists, Society for Cardiovascular Angiography and Interventions, and Society of Thoracic Surgeons. Circulation 2008; 118:887.
  56. Wilson W, Taubert KA, Gewitz M, et al. Prevention of infective endocarditis: guidelines from the American Heart Association: a guideline from the American Heart Association Rheumatic Fever, Endocarditis, and Kawasaki Disease Committee, Council on Cardiovascular Disease in the Young, and the Council on Clinical Cardiology, Council on Cardiovascular Surgery and Anesthesia, and the Quality of Care and Outcomes Research Interdisciplinary Working Group. Circulation 2007; 116:1736.
  57. Durack DT. Prevention of infective endocarditis. N Engl J Med 1995; 332:38.
  58. Hatcher R. Contraceptive technology. 20th ed. New York: Ardent Media; 2011.
  59. Glasier AF, Cameron ST, Fine PM, et al. Ulipristal acetate versus levonorgestrel for emergency contraception: a randomised non-inferiority trial and meta-analysis. Lancet. 2010;375:555-562.
  60. Sivin I. Dose- and age-dependent ectopic pregnancy risks with intrauterine contraception. Obstet Gynecol 1991; 78:291.
  61. 7A multinational case-control study of ectopic pregnancy. The World Health Organization's Special Programme of Research, Development and Research Training in Human Reproduction: Task Force on Intrauterine Devices for Fertility Regulation. Clin Reprod Fertil 1985; 3:131.
  62. Marchbanks PA, Annegers JF, Coulam CB, et al. Risk factors for ectopic pregnancy. A population-based study. JAMA 1988; 259:1823.3.
  63. Ory HW. Ectopic pregnancy and intrauterine contraceptive devices: new perspectives. The Women's Health Study. Obstet Gynecol 1981; 57:137.
  64. Edelman DA, Porter CW. The intrauterine device and ectopic pregnancy. Contraception 1987; 36:85.
  65. Skjeldestad FE. How effectively do copper intrauterine devices prevent ectopic pregnancy? Acta Obstet Gynecol Scand 1997; 76:684.
  66. Contraceptive Technology Update June 2004; 25:61.
  67. Wilbur K, Ensom MH. Pharmacokinetic drug interactions between oral contraceptives and second-generation anticonvulsants. Clin Pharmacokinet 2000; 38:355.
  68. Barditch-Crovo P, Trapnell CB, Ette E, et al. The effects of rifampin and rifabutin on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of a combination oral contraceptive. Clin Pharmacol Ther 1999; 65:428.
  69. ACOG Committee on Practice Bulletins-Gynecology. ACOG practice bulletin. No. 73: Use of hormonal contraception in women with coexisting medical conditions. Obstet Gynecol 2006; 107:1453.
  70. World Health Organization. Medical eligibility criteria for contraceptive use. 4th ed. 2010. http://www.who.int/(last accessed 2 July 2014).
  71. NorLevo® (HRA Pharma).
  72. P-piller, migrene og hjerneinfarkt Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:621–2 doi: 10.4045/tidsskr.12.1524

Tabell 1

Pregnancy rate during first year of contraception

  Typical use Correct use
Condom
Male 18 2
Female 21 5
Diaphragm 12 6
Sponge
Previous births 24 20
No previous births 12 9
Fertility awareness-based methods
Cervical mucus or ovulation 24 3
Symptothermal 24 0.4
TwoDay 24 4
Standard days 24 5
Withdrawal 22 4
Depo-provera (DMPA) injection 6 <1
Intrauterine device
Copper T or Mirena <1 <1
Contraceptive patch 9 <1
Contraceptive pills
Progestin only or combination estrogen-progestin 9 <1
Contraceptive vaginal ring 9 <1
Female sterilization <1 <1
Vasectomy <1 <1
Etonogestrel implant <1 <1
Spermicides 28 18
No method 85 85

Data refer to number of pregnancies per 100 women during first year of use.
Typical use: refers to failure rates for women and men whose use is not consistent or always correct.
Correct use: refers to failure rates for those whose use is consistent and always correct.
* Rate reflects cumulative pregnancy rate in the first six months following birth.
Data adapted from: Contraceptive Technology, 20th edition, 2011 and Trussell J. Contraceptive failure in the United States. Contraception 2011; 83:397.
Graphic 70218 Version 9.0

Sist oppdatert: 16.02.2018; endring: Kyleena, døgndosering levonogestrel IUD.