Om beskrivende radiograf

Viser til Radiologforeningens innlegg i Noraforum i febr. I år. Jeg er sterk uenig i styrets vurdering, konklusjon og oppfordring.

Av Dr. med. Svein Tvete, pensjonert radiolog (fortsatt yrkesaktiv)

I innlegget henvises det ikke til noen dokumentasjon eller noen egen analyse av utviklingen i skjelettradiologi i Norge, om forholdet mellom arbeidsoppgaver og eksisterende bemanning, eller om mulighetene for opprettelse av nye radiologstillinger. Slike data ville også kunne validere påstanden om at beskrivende radiografer frarøver LIS-leger et tilstrekkelig antall kasuistikker for opplæring. Beskrivelsen av radiografenes kvalifikasjoner og opplæring til formålet er overflatisk. Konklusjonen, at arbeidet ikke kan overlates til teknikere, er arrogant, for innlegget mangler totalt vurdering av de studium som skal kvalifisere til det aktuelle, begrensede, fagområdet. Det gjelder studiet i England og Danmark  og fremfor alt det grundig planlagte studiet som åpnes i Oslo i høst. Detaljerte studieplaner og leksjoner er tilgjengelige for dem som har interesse. Det vil være rimelig å tro at en gruppe som går så høyt ut på banen og mener så sterkt, har satt seg inn i dette, -  eller, hva gjorde de?

Stort bedre er ikke formann Terje Rønsens uttalelser i intervju hos tidsskriftet «Hold pustet»  9.mars i år. Det er riktignok adskillig mer ordrikt, men inneholder bare løse påstander og meninger og ingen fakta. Preik om at effektiviseringsmulighet finnes fordi radiologer gjør arbeidet til støttepersonale, er udokumentert og oppleves i liten grad i praksis.

Essensen i radiologforeningens uttalelser er at de ikke liker vertikal oppgavefordeling. Det må de gjerne mene, men slik utvikling finner sted planlagt og i god orden i snart de fleste fagområder, i den tro at den som fordyper seg i et begrenset fagområde blir dyktig, og at vett og læreevne en noenlunde likt fordelt blant normale folk.

Selv arbeider jeg på perifert sykehus der ekstra behov for kapasitet til beskrivelse av generell røntgen er skrikende. Etter Radiologforeningens utspill er forsøket på å på avhjelpe situasjonen med beskrivende radiograf, strandet, fordi de potensielle studentene ikke stoler på at studiet kan gjennomføres. Det var kanskje Radiologforeningens hensikt, men det gir store problem også videre for driften av røntgenavdelingen og dermed for hele sykehuset. Våre kolleger i andre spesialiteter er ikke like overbevist som Radiologforeningens styre om at dette er vegen å gå. Jeg ville like å vite om alle radiologer i vårt vidstrakte land deler styrets oppfatning i denne saken. Verst var styrets oppfordring til å boikotte et forsøk på å gå nye veger i organisering av praktisk, samfunnsnyttig arbeid. Det er uhørt at styret legger begrensninger i hvordan ledere lokalt, de kan være Radiologforeningens egne medlemmer, skal kunne løse sin samfunnsoppgave.