Magnetisk resonans etter hjerteinfarkt

Dynamiske MR-metoder er egnet til detaljert kartlegging av funksjon og karakterisering av vevets gjennomblødning i hjertet etter infarkt.

 Av Einar Hopp

Vi har valgt å forstå dynamiske MR-metoder som metoder som fremstiller endring over kort tid i hjertet, for eksempel selve kontraksjonen, vevsgjennomblødning, og også fremstilling av kontrastopplading etter distribusjonsfase. I denne avhandlingen har dynamiske metoder som cineopptak, cineopptak med tagging, perfusjonsopptak og viabilitetsopptak blitt studert.

Til tross for bedre forebygging og behandling er hjerteinfarkt fortsatt en av de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet i befolkningen. Infarktets størrelse og funksjonen i venstre hjertekammer har prognostisk betydning for dødelighet og sykelighet. MR gir mulighet for detaljert kartlegging av hjertemuskelvevet og hjertets funksjon.

Ikke fordelaktig

Ved én studie (1) ble halvparten av pasientene med akutt hjerteinfarkt behandlet med stamceller direkte i kransarteriene. Tagging MR ble brukt til å kartlegge regional funksjon med strain (Figur 1) og dessuten vridning av venstre hjertekammer under hvert slag. Det var tydelig sammenheng mellom regional infarktutbredelse og strain (Figur 2). Utvikling av funksjon var ikke fordelaktig hos pasientene som var behandlet med stamceller.

Illustrasjon av myocardial strainmåling i tre retninger, definert mot venstre ventrikkels vegg. Retning L definerer longitudinell strain, C sirkumferensiell strain og R radial strain. Under en normal kontraksjon vil L og C ha negativt fortegn, som uttrykk for forkortning, mens radiell strain er positiv som uttrykk for fortykkelse.

Bulls eye plot over infarktutbredelse målt med viabilitetsopptak og strain målt med tagging hos 28 pasienter 14 dager etter fremreveggsinfarkt. Figuren illustrerer venstre ventrikkels segmenter i en 16-segments modell. Hver sektor angir gjennomsnittsverdi til de ulike segmentene der den ytre ringen er basale tredel, midtre del av ventrikkelen er midtre ring, og indre ring illustrerer apikale del. Til venstre: gjennomsnittlig infarktprosent per segment (n = 448). Til høyre: Gjennomsnittlig sirkumferensiell strain per segment (n = 402). Strainverdi med amplitude > 14 % er betraktet som normal.

Redusert gjennomblødning

I en annen publikasjon (2) ble pasienter fulgt til et halvt år etter infarkt med semi-kvantitativ MR-perfusjon. Perfusjon lar seg ikke måle direkte, men ulike parametre ble vurdert etter en to-kompartmentmodell (Figur 3). Parametre relatert til perfusjon må sees i sammenheng (Figur 4). Både gjennomblødningen og celletettheten var tydelig lavere i infarktområdet enn i normalt hjertevev. En undergruppe av infarktene med en sentral kjerne av obstruert gjennomblødning (mikrovaskulær obstruksjon) ble fulgt med særlig interesse. I disse infarktene var gjennomblødningen ytterligere redusert, og blodet kom forsinket til vevet.

Illustrasjon av to-kompartmentmodellen for transport av kontrastmiddel mellom blodbanen og vev. Boksen illustrerer en tilfeldig voksel, sylinderen er summen av blodårer i vevsbiten. Et kontrastmiddel med ekstracellulær distribusjon vil bli fordelt i plasma (vp) og i vevets interstitielle væske (ve). Utveksling mellom disse rommene har en konstant Ktrans for transport fra blodbanen til interstitiell væske og en konstant kep for transport fra vevet til blodbanen.

Forenklet skjema over sammenheng mellom vevskarakteristika, parametre avledet av kontrastopplading og kinetiske parametre i henholdsvis øvre, nedre og midtre rad. Piler illustrerer innflytelse. De parametrene som ble direkte målt i artikkel 2, er plassert i gule bobler. Gjengitt med tillatelse av Acta Radiologica – 2013, volum: 54(4), side: 402.

Treffsikker metode

Den tredje publikasjonen (3) dreide seg om en ny ekkokardiografisk metode, strain med speckle tracking, anvendt på en annen gruppe pasienter med hjerteinfarkt. Kontrastbasert viabilitetsundersøkelse med MR ble gjort for nøyaktig kartlegging av infarktutbredelsen i venstre hjertekammer. Med MR som kontroll viste det seg at den nye ekkometoden er treffsikker både for vurdering av infarktstørrelse og infarktets utberedelse.

Samlet ser vi at dynamisk MR er nyttig i kartleggingen av hjertets funksjon og vevets gjennomblødning, og MR kan fungere som kontroll under utvikling av nye metoder.

 

Einar Hopp er overlege ved Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Oslo Universitetssykehus. Han disputerte for PhD-graden ved Universitetet i Oslo den 30. januar 2014. Tittelen på avhandlingen var ”Dynamic magnetic resonance in the assessment of myocardial infarct”. Avhandlingen var basert på tre publikasjoner der dynamiske metoder med magnetisk resonans (MR) ble brukt i kartleggingen av hjertet etter infarkt.

 

Artikler:

  1. Hopp E, Lunde K, Solheim S, Aakhus S, Arnesen H, Forfang K, Edvardsen T, Smith HJ. Regional myocardial function after intracoronary bone marrow cell injection in reperfused anterior wall infarction - a cardiovascular magnetic resonance tagging study. J Cardiovasc Magn Reson 2011; 13:22.
  2. Hopp E, Bjørnerud A, Lunde K, Solheim S, Aakhus S, Arnesen H, Forfang K, Edvardsen T, Smith HJ: Perfusion MRI at rest in subacute and chronic myocardial infarct. Acta Radiol 2013;54:401-11
  3. Gjesdal O, Hopp E, Vartdal T, Lunde K, Helle-Valle T, Aakhus S, Smith HJ, Ihlen H, Edvardsen T. Global longitudinal strain measured by two-dimensional speckle tracking echocardiography is closely related to myocardial infarct size in chronic ischaemic heart disease. Clin Sci (Lond) 2007; 113:287-296.

Avhandling:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38235/dravhandling-hopp.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Mer om emnene