Stelara injeksjon

Ustekinumab er virkestoffet i Stelara

Norsk revmatologisk forening

PASIENTINFORMASJON

Bruk
Ustekinumab er et sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel som kan brukes ved psoriasis artritt hos voksne.

Virkning/egenskaper
Ustekinumab tilhører klassen "biologiske" legemidler. Ustekinumab blokkerer effekten av interleukin-12 og interleukin-23 (cytokiner), som ellers bidrar til å øke revmatiske betennelsesprosesser. Ustekinumab motvirker således betennelses- og immunprosessene. Derved dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen, slik at sykdommen blir fredeligere. Ved psoriasisleddgikt bedres også hudutslettet. Mange vil føle seg mindre utmattede/trette, og senkningen reduseres. Leddplagene blir mindre merkbare, og leddødeleggelsen kan bremses ned. 

Effekt på sykdomsaktiviteten oppnås vanligvis innen 3-12 ukers behandling, mens det tar måneder før oppbremsing av leddødeleggelsen kan påvises.

Ofte kombineres ustekinumab med methotrexate og/eller andre legemidler mot revmatisk sykdom.
 
Dosering

Ustekinumab gis som en injeksjon under huden. Anbefalt startdose for ustekinumab er 45 mg ved uke 0 og 4. Deretter en vedlikeholdsdose på 45 mg (1 ferdigfylt sprøyte) hver 12. uke. Alternativt kan 90 mg brukes ved kroppsvekt over 100 kg.

Uønskede virkninger som kan oppstå

- Infeksjoner som for eksempel lungebetennelse kan forekomme hyppigere enn ellers. Kontakt legen dersom du får feber eller andre tegn på infeksjon (vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, feber, svie/sterk lukt ved vannlating).

- Dersom den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av bl.a. hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere. Det kan medføre sår i munnen og økt risiko for infeksjoner. Blodprøvekontroller vil vise om den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk.

- Blant andre rapporterte uønskede effekter er hodepine og i sjeldne tilfeller alvorlige overfølsomhetsreaksjoner.

Ustekinumab er ennå å betrakte som et relativt nytt legemiddel, og bivirkninger ved lengre tids bruk er ikke klarlagt. Man kan derfor ikke utelukke at behandling med ustekinumab kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer. 

Forsiktighetsregler
Andre samtidige sykdommer:
Ved infeksjon: Ustekinumab skal ikke brukes dersom du har en alvorlig eller ukontrollerbar infeksjon. Forsiktighet bør utvises dersom du er spesielt utsatt for infeksjoner som ved diabetes mellitus (sukkersyke), eller i utgangspunktet har et nedsatt immunforsvar. Dersom du får en infeksjon under pågående behandling med ustekinumab, vil legen bestemme infeksjonsbehandling og hvor lenge du eventuelt må ha pause fra ustekinumab. Hvis du tidligere har vært smittet med eller har hatt tuberkulose, vil legen vurdere om du må ha forebyggende behandling mot tuberkulose, slik at den ikke blusser opp igjen under behandling med ustekinumab. Det er derfor viktig at du gir legen opplysninger om tidligere smitte. Informer også legen om du har/har hatt hepatitt B. Legen vil også undersøke deg spesielt med hensyn til dette før behandlingen starter.

Ved kreftsykdom: Ustekinumab skal ikke brukes dersom du har en kreftsykdom og bare etter nøye vurdering dersom du tidligere har hatt en kreftsykdom.

Operasjon: Hvis en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du eventuelt bør ha fra ustekinumab, både før og etter operasjonen. Dette gjelder også ved tannbehandling (tanntrekk, rotfylling, tannverk).

Vaksiner: Det anbefales at man unngår levende baserte vaksiner under behandlingen. Snakk med legen din. Influensavaksine og pneumokokkvaksine er ikke-levende basert og kan brukes.

Graviditet/amming: En vet ennå ikke om ustekinumab er trygg å bruke under svangerskap av hensyn til fosteret. Behandling med ustekinumab bør stoppes 4 måneder før planlagt svangerskap. Dersom du blir gravid mens du bruker ustekinumab, må du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling. Hvis du planlegger å bli gravid, må du diskutere videre medikamentell behandling med din behandlende revmatolog i god tid. Behandlende revmatolog må vurdere en eventuell fortsatt indikasjon for behandling i svangerskapet hos hver enkelt pasient avhengig av sykdomsaktivitet.

Det foreligger så langt ikke data som tyder på at ustekinumab påvirker sædcellene negativt. Menn som planlegger å bli fedre bør likevel snakke med behandlende revmatolog om sin medisinbruk.

Det mangler foreløpig data om i hvilken grad ustekinumab går over til morsmelk. Spørsmål om amming tas derfor opp individuelt med behandlende revmatolog og vurderes i sammenheng med den totale bruk av medikamenter.

Gode råd

Praktisk håndtering: Ustekinumab SKAL oppbevares i kjøleskap (2-8 ºC), men må ikke fryses. Sprøyten skal tas ut av esken og hvile i romtemperatur i 30 minutter før ustekinumab injiseres. Følg anvisningene og tegningene i pakningsvedlegget ved injeksjon. Bruk "ren teknikk": Vask alltid hendene før du tilbereder medisinen. Velg injeksjonssted: Lår eller mage (nedenfor navlen unntatt i området fra 0-5 cm rett under navlen). Vask injeksjonsstedet godt med spritserviett før du setter injeksjonen (er vedlagt sammen med sprøyten). Du vil få praktisk opplæring i å sette ustekinumab før bruk. Sprøyten skal ikke brukes dersom væsken har feil farge, er uklar eller inneholder fremmede partikler. Rådfør deg med lege eller apotek dersom dette er tilfellet.

Kontroller: Følg opp de avtalte blodprøvekontroller. Vær oppmerksom på at det som regel ikke sendes egen innkalling til blodprøvekontrollene, slik at du er selv ansvarlig for å møte opp.

Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig og hvilke du bruker av og til. Oppgi også om du bruker naturlegemidler eller helsekost. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene/preparatene passer sammen (interaksjoner) med eventuelle nye medikamenter. 


Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters Forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Muntlig informasjon bør derfor alltid følge den skriftlige. Pasienter som på eget initiativ henter ut informasjonsarkene, bør alltid rådføre seg med behandlende lege vedrørende bruk av legemidlet. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Espen Uppheim
Godkjent første gang: 19.03.2014
Godkjent av spesialist i revmatologi:Marianne Wallenius, Øyvind Palm

Revidert av sykehusfarmasøyt: Kirsten K. Viktil. Fornyet godkjenning: 06.05 2019 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm