Humira inj.

Norsk revmatologisk foreningVirkestoff:adalimumab

PASIENTINFORMASJON


Bruk
Humira (adalimumab) er et sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel som brukes mot revmatiske sykdommer.
 
Virkning/egenskaper
Humira tilhører klassen "biologiske" legemidler. Humira er et antistoff som blokkerer proteinet TNF-alfa, og motvirker dermed betennelses- og immunprosessene. Derved dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen slik at sykdommen blir fredeligere, og mange vil føle seg mindre utmattede/trette, og senkningen reduseres. Ved leddgikt blir leddplagene mindre og leddødeleggelsen kan bremses ned. Humira kan også ha god effekt ved Bekhterevs sykdom. Ved psoriasisleddgikt bedres også hudutslettet.
Effekten på sykdomsaktiviteten inntrer i løpet av noen dager til uker, mens det tar måneder før oppbremsing av leddødeleggelsen kan påvises.

Det er i de fleste tilfeller aktuelt å kombinere Humira med andre legemidler mot revmatisk sykdom.
 
Dosering
Humira gis som en injeksjon i underhuden (subkutant). Vanlig dose av Humira er 40 mg subkutant (i underhuden) én gang annenhver uke. Humira fins i ulike former og styrker: som ferdigfylt sprøyte og som ferdigfylt penn. Lege avgjør i samråd med deg hvilken type Humira du skal bruke, samt den dosering du skal ha. Se mer informasjon og praktisk håndtering under "Gode råd".
 
Uønskede virkninger som kan oppstå
- Irritasjon og utslett på injeksjonsstedet, spesielt i starten av behandlingen er relativt vanlig. Mer utbredt kløe, utslett og elveblest er sjeldnere.
- Hodepine, svimmelhet
- Kvalme, diaré, mavesmerter
- Øvre luftveisinfeksjoner som forkjølelse og bihulebetennelse kan forekomme hyppigere enn ellers, det samme gjelder lungebetennelse og urinveisinfeksjoner.
Hvis du har diabetes (sukkersyke) eller i utgangspunktet har et nedsatt immunforsvar, kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt legen hvis du får en infeksjon: tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, svie/sterk lukt ved vannlating.
- Dersom den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere. Det kan medføre sår i munnen og økt risiko for infeksjoner. Dette er imidlertid meget sjeldent ved de doser som vanligvis brukes. Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk.
- Humira er ennå å betrakte som et relativt nytt legemiddel, og bivirkninger ved lengre tids bruk er ikke klarlagt. Man kan derfor ikke utelukke at behandling med Humira kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer. 
 
Forsiktighetsregler
Andre samtidige sykdommer: 

Ved infeksjon: Unngå å bruke Humira dersom du får en infeksjon. Kontakt lege for nærmere vurdering med hensyn til infeksjonsbehandling og hvor lenge du må ha pause fra Humira. Hvis du har vært smittet med eller har hatt tuberkulose, vil legen vurdere om du må ha forebyggende behandling mot tuberkulose slik at den ikke blusser opp igjen under behandling med Humira. Det er derfor viktig at du gir legen opplysninger om slik tidligere smitte. Informer også legen om du har/har hatt hepatitt B. Legen vil også undersøke deg spesielt med hensyn til dette før behandlingen starter.

Ved hjertesvikt: Humira skal ikke brukes ved alvorlig hjertesvikt. Ved mild hjertesvikt må det utvises forsiktighet med bruk av Humira.

Ved kreftsykdom: Humira skal ikke brukes dersom du har en kreftsykdom og bare etter nøye vurdering dersom du tidligere har hatt en kreftsykdom.

Operasjon: Hvis en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du eventuelt bør ha fra Humira, både før og etter operasjonen. Det gjelder også tannbehandling (tanntrekk, rotfylling, tannverk).

Vaksiner: Snakk med legen din. Det anbefales at man unngår levende-baserte vaksiner. Influensavaksine og pneumokokkvaksine er ikke-levende basert og kan brukes.

Graviditet/amming: Ved indikasjon kan Humira brukes i svangerskap. Ved planlagt eller oppnådd graviditet bør du kontakte revmatolog for en gjennomgang av den medikamentelle behandlingen i svangerskapet.

Det foreligger så langt ikke data som tyder på at Humira påvirker sædcellene negativt. Menn som planlegger å bli fedre, kan fortsette behandlingen med Humira.

Pasienter som bruker Humira kan amme.

Gode råd
Praktisk håndtering: Humira SKAL oppbevares i kjøleskap (2-8 grader C), men må ikke fryses. Se også pakningsvedlegget angående oppbevaring i romtemperatur.

Ferdigfylt sprøyte og ferdigfylt penn: 
Følg anvisningene og tegningene i pakningsvedlegget ved injeksjon.
Bruk "ren teknikk": Vask alltid hendene før du tilbereder medisinen. Velg injeksjonssted: Mage, lår eller bakre del av overarmen. Bruk forskjellig injeksjonssted for hver dosering. Vask injeksjonsstedet godt med injeksjons-tørket som er vedlagt.

Tiltak ved forglemmelse av dose:
Dersom en dose glemmes, skal injeksjonen settes så snart som mulig (innen 5-6 døgn). Ved mer enn 7 dagers forsinkelse skal man i stedet vente til neste vanlige doseringstidspunkt.
Ikke stopp behandlingen uten etter avtale med legen.

Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid en oppdatert medisinliste med deg. Oppgi også om du bruker naturlegemidler eller helsekost. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene/preparater passer sammen (interaksjoner)

Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og  Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Frank JørgensenDato: 20.09.2006

Revidert av sykehusfarmasøyt: Kirsten K Viktil. Fornyet godkjenning: 13.10.2019, av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm