Ibuprofen tbl.

Norsk revmatologisk foreningVirkestoff: Ibuprofen

 

Ibuprofen er virkestoffet i: Brufen Retard, Burana, Ibuprofen, Ibumax,  Ibumetin, Ibuprox, Ibux                                


PASIENTINFORMASJON

 
 
 
Bruk

Ibuprofen er et betennelsesdempende og smertestillende legemiddel som tilhører gruppen NSAIDs (ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler) og brukes ved revmatiske sykdommer og ved andre betennelser og smertefulle tilstander i muskler og ledd.
 
Virkning/Egenskaper
Ibuprofen hemmer dannelsen av prostaglandiner, stoffer som forårsaker betennelse og smerte. Dermed kan plager ved revmatisk sykdom reduseres.
 
Smertelindring kommer relativt raskt. Videre reduseres stivhet og hevelse i leddene. Mange opplever dermed at daglige gjøremål og fysiske aktiviteter blir lettere å gjennomføre. Ibuprofen påvirker imidlertid ikke selve sykdomsutviklingen og leddskade ved revmatisk sykdom.

 Dosering
Virkestoffet ibuprofen fins både i tabletter og kapsler, samt depottabletter. Vanligvis doseres ibuprofen tabletter/kapsler 1200-2400 mg i døgnet fordelt på 3-4 doser. Depottabletter tas ofte bare en gang daglig.  Du bør ta ibuprofen i lavest mulig dose og kun ved behov, eventuelt bare i kortere perioder over noen dager. Dette er for å redusere risikoen for bivirkninger. Lege avgjør i samråd med deg hvilken eksakt dosering du skal ha og hvor lenge det er aktuelt for deg å bruke ibuprofen.
 
Tablettene bør svelges hele med rikelig væske og helst utenom måltid. 
 
Uønskede virkninger som kan oppstå
- De vanligste bivirkningene som kan oppstå er plager fra mage/tarm, for eksempel kvalme, sure oppstøt, diarè og brekninger.
- Magesår kan oppstå. Dersom du får magesmerter, brekninger eller sort avføring når du bruker ibuprofen, må du ikke ta medisinen, men si fra til legen din!
- Andre uønskede virkninger kan være hodepine, tretthet og hudutslett.
- Økt pustebesvær hos astmatikere og allergikere kan forekomme.
- Blodtrykksøkning kan forekomme. Pasienter som har hjerte- eller nyresvikt, kan få økt mengde vann i kroppen (ødem) og pustebesvær.
- Høye doser ibuprofen innebærer økt risiko for hjerte-kar-sykdom, se under Forsiktighetsregler.
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
 
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Ikke bruk andre lignende betennelsesdempende legemidler i de perioder du bruker ibuprofen (f.eks. legemidler som inneholder diklofenak eller naproxen, eller cox-2-hemmere). Bruk heller ikke tilsvarende reseptfrie betennelsesdempende midler samtidig med ibuprofen. Dosen kan da bli for stor og det gir økt risiko for bivirkninger.
Vær spesielt oppmerksom på at samtidig bruk av ibuprofen og blodfortynnende midler (for eksempel Marevan og de nye blodfortynnende legemidlene) eller platehemmere kan øke risikoen for blødning, og bør unngås. Diskuter dette med legen din.
Snakk med lege eller farmasøyt om alle dine legemidler passer sammen.
Andre sykdommer: Dersom du har/har hatt problemer med blodtrykket, hjertesvikt, tidligere hjerteinfarkt eller annen hjerte-kar-sykdom, nyresvikt, astma eller magesår, bør du unngå ibuprofen og alltid  diskutere med legen din om du unntaksvis kan bruke legemidlet .
Graviditet/amming: Ibuprofen kan brukes under graviditet, unntatt de to siste månedene av svangerskapet. Ibuprofen kan brukes ved amming.
 
Gode råd
Ibuprofen kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Har du problemer med å bli gravid bør du ta kontakt med legen.
- Dersom du har behov for smertestillende eller febernedsettende medisin i tillegg til ibuprofen bør du spørre farmasøyt eller lege om hvilke legemidler du kan bruke (paracetamol kan brukes).
- Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler og naturlegemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid  med en oppdatert medisinliste.  Da kan det blant annet vurderes om de ulike legemidlene passer sammen (interaksjoner). 


Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og  Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.  

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Camilla Bjørnstad
Godkjent første gang:27.12.2006

Revidert av sykehusfarmasøyt: Espen Uppheim
Fornyet godkjenning: 28.10.13 av spesialist i revmatologi:Marianne Wallenius og Øyvind Palm