Kineret inj.

Norsk revmatologisk foreningVirkestoff:anakinra

PASIENTINFORMASJON

 
Bruk

Kineret (anakinra) er et sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddel som brukes ved revmatoid artritt (leddgikt). Det kan i spesielle tilfeller også være aktuelt å bruke Kineret ved andre revmatiske sykdommer.
 
Virkning/Egenskaper
Kineret tilhører klassen "biologiske" legemidler. Kineret blokkerer effekten av interleukin-1, et cytokin, som ellers bidrar til å øke revmatiske betennelsesprosesser. Kineret motvirker således betennelses- og immunprosessene. Derved dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen, slik at sykdommen blir fredeligere. Mange vil føle seg mindre utmattede/trette og senkningen reduseres. Leddplagene blir mindre merkbare og leddødeleggelsen kan bremses ned. 
Effekten på sykdomsaktiviteten inntrer i løpet av noen dager til få uker.

  • Det er i mange tilfeller aktuelt å kombinere Kineret med andre legemidler for revmatisk sykdom. 

 
Dosering
Kineret settes som en injeksjon i underhuden (subkutant).
Vanlig dose av Kineret er en ferdigfylt sprøyte (100 mg) daglig. Dosen bør gis på omtrent samme tid hver dag. Se mer informasjon under "praktisk håndtering".
Legen avgjør i samråd med deg hvilken dosering du skal ha. Du må ikke endre dosen uten samråd med lege.
 
Uønskede virkninger som kan oppstå
- Reaksjoner som smerte, rødhet, blåmerker, hevelse, utslett og kløe på injeksjonsstedet er ikke uvanlig. Dette er vanligst ved oppstart av behandlingen. Dersom du får utslett/kløe over større deler av kroppen bør du stoppe behandlingen og kontakte lege.
- Hodepine kan forekomme.
- Infeksjoner som lungebetennelse, hudinfeksjon samt ben- og leddinfeksjon er sett.
Hvis du har diabetes (sukkersyke) eller i utgangspunktet har et nedsatt immunforsvar, kan du lettere få ulike infeksjoner. Kontakt legen dersom du får feber eller andre tegn på infeksjon (vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, svie/sterk lukt ved vannlating som eventuelt er er hyppig).
- Dersom den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk, kan produksjonen av bl.a. hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere. Det kan medføre sår i munnen, og økt risiko for infeksjoner. Dette er imidlertid meget sjeldent ved de doser som vanligvis brukes. Blodprøvekontroller vil påvise om den dempende effekten på immunsystemet blir for sterk.
- Kineret er ennå å betrakte som et relativt nytt legemiddel, og bivirkninger ved lengre tids bruk er ikke klarlagt. Man kan derfor ikke utelukke at behandling med Kineret kan påvirke utviklingen av kreftsykdommer.
 
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Det anses som liten risiko for interaksjoner mellom Kineret og andre legemidler generelt, men unntak er kombinasjoner med andre biologiske immundempende midler som f.eks antiTNF-midler fordi det bl.a. kan øke risiko for infeksjoner. Slike kombinasjoner frarådes.
Ved andre samtidige sykdommer: Kineret skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon da data for dette mangler.
Ved infeksjon: Unngå å bruke Kineret dersom du får en infeksjon. Kontakt lege for nærmere vurdering med hensyn til infeksjonsbehandling og hvor lenge du må ha pause fra Kineret. Hvis du tidligere har vært smittet med, eller har hatt tuberkulose, vil legen vurdere om du må ha forebyggende behandling mot tuberkulose, slik at den ikke blusser opp igjen under behandling med Kineret. Det er derfor viktig at du gir legen opplysninger om slik tidligere smitte. Informer også legen om du har/har hatt hepatitt B.
Ved kreftsykdommer: Kineret skal ikke brukes dersom du har en kreftsykdom, og bare etter nøye vurdering dersom du har hatt en kreftsykdom tidligere.

Operasjon: Hvis en operasjon er planlagt, må lege vurdere hvor lang pause du eventuelt bør ha fra Kineret, både før og etter operasjonen. Dette gjelder også ved tannbehandling (tanntrekk, rotfylling, tannverk).
Vaksiner: Snakk med legen din. Det anbefales at man unngår levende-baserte vaksiner. Influensavaksine og pneumokokkvaksine er ikke-levende basert og kan brukes.


Graviditet/amming: En vet ennå ikke om Kineret er trygg å bruke under svangerskap av hensyn til fosteret. Dersom du blir gravid mens du bruker Kineret, må du kontakte revmatolog for å diskutere videre behandling. Hvis du planlegger å bli gravid, må du diskutere videre medikamentell behandling med din behandlende revmatolog i god tid. I henhold til Metodebok i revmatiske sykdommer og svangerskap fra St. Olavs Hospital, kan Kineret brukes fram til inntrådt graviditet når det foreligger høy sykdomsaktivitet og annen behandling ikke er tilstrekkelig. Behandlende revmatolog må vurdere en eventuell fortsatt indikasjon for behandling i svangerskapet hos hver enkelt pasient avhengig av sykdomsaktivitet.

Det foreligger så langt ikke data på om Kineret kan påvirke sædcellene negativt. Menn som planlegger å bli fedre, kan ifølge Metodeboken fra St.Olav fortsette behandlingen med Kineret.

Det er mangelfulle opplysninger om Kineret går over i morsmelk, og om den således kan brukes under amming. Spørsmålet om amming bør derfor tas opp med behandlende revmatolog og vurderes i sammenheng med den totale bruk av medikamenter.

Gode råd
Praktisk håndtering: Kineret SKAL oppbevares i kjøleskap (+2-8° C), men må ikke fryses. Følg anvisningene og tegningene i pakningsvedlegget for hvordan injeksjonen skal settes.
La sprøyten få romtemperatur før den settes, da svir den mindre. Ikke ryst sprøyten, da fås skumdannelse. Sprøyten kan oppbevares i romtemperatur i en enkeltperiode på maksimum 12 timer, se pakningsvedlegget for nærmere informasjon om oppbevaring.
Sjekk at væsken/innholdet i sprøyten er klar (ingen partikler/korn) samt at den er fargeløs til hvit. Ikke bruk sprøyten dersom den inneholder partikler.
Bruk "ren teknikk": vask alltid hendene før du skal sette injeksjonen. Velg injeksjonssted: Mage, lår eller bakre del av overarmen. Bruk forskjellig injeksjonssted for hver dosering slik at området ikke blir ømt. Vask injeksjonsstedet godt med injeksjons-tørket som er vedlagt.
Brukt sprøyte kastes i egnet beholder (f.eks en melkekartong). Når beholderen er full, forsegles den og kastes i husholdningsavfall.

Kontroll: Følg opp de avtalte blodprøvekontrollene, ca. hver måned. Vær oppmerksom på at det som regel ikke sendes egen innkalling til blodprøvekontrollene, slik at du er selv ansvarlig for å møte opp.
Ikke stopp behandlingen uten etter avtale med legen.
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid en oppdatert medisinliste med deg. Oppgi også om du bruker naturlegemidler eller helsekost. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene/preparater passer sammen (interaksjoner).

Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters forening, Norsk Revmatikerforbund og  Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Muntlig informasjon bør alltid følge den skriftlige. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.  

Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Kirsten K Viktil. Dato 21.06.2007

 Revidert av sykehusfarmasøyt: Kirsten K. Viktil. Fornyet godkjenning: 06.05.2019 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm